Mandag 2. september 2019
PÅ SCENEN: Dramatikeren Ayad Akhtar fra New York er i Oslo, i anledning norgespremieren på det amerikanske samtidsstykket Krenket på Nationaltheatrets hovedscene 31. august. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Stykket til den amerikanske pulitzerprisvinner Ayar Akhtar går på Nationaltheatret i Oslo ut november:
Stammespråk på scenen
Da teaterstykket «Krenket» ble satt opp i Chicago i 2012 reagerte folk på hvor drøye karakterene var. – I dag tvitres det slik fra Det ovale kontor, sier regissør Ayad Akhtar.

Teater

Vi er på Nationaltheatret i Oslo sentrum. Inne i teatermørket foregår lysprøver til teaterets storsatsing «Krenket». Teaterstykket hadde premiere lørdag og er teaterets storsatsing denne høsten. Ute i foajeen møter vi forfatteren av stykket, Ayad Akhtar, som gjester Norge denne uka for å overvære premieren og møte skuespillerne i stykket.

«Krenket» ble første gang satt opp i 2012 i Chicago og vant Pulitzerprisen for drama i 2013. Handlingen foregår i en romslig leilighet på Upper East Side i New York seinsommeren 2011. Her møter vi paret Amir Kapoor og Emily. Han er USA-født amerikansk-pakistansk advokat og har tatt et aktivt valgt om å ta avstand til sin muslimske bakgrunn. Hun er en talentfull kunstner med en fascinasjon for islamsk historisk kunst og kultur.

– Amir presenterer seg selv som noe annet enn det han er, for å unngå stigmaet det er å være muslim i USA etter 11. september. Emily tror jeg er mest interessert i han fordi han er muslim. De har begge måter å se den andre på som handler mindre om deres menneskelige kvaliteter og mer om hva de representerer, sier Akhtar, som kom med boka «Begynnelsen på et farvel» utgitt på norsk i 2013.

Fakta

Ayad Akhtar:

• Født på Staten Island i New York i 1970.

• Amerikansk forfatter, dramatiker og skuespiller.

• Hans stykke «Krenket» hadde premiere på Nationaltheatret lørdag og går til november. Stykket vant Pulitzerprisen for drama i 2013.

• Hans bok «Begynnelsen på et farvel» kom ut på norsk i 2013.

En full sannhet

På Nationaltheatret spilles Amir av tidligere Hotel Cæsar-skuespiller Assad Siddique, mens Emily spilles av Marte Engebrigtsen. Akhtar sier selv at «Krenket» er inspirert av alt fra William Faulkner og V.S. Naipaul til Woody Allen og Jerry Seinfeld. Det er en blanding av både tragedie og underholdning.

Sentralt i stykket er en noe fuktig parmiddag i leiligheten hvor språket og holdningene gradvis blir krassere. Paret har invitert Emilys jødiske kunstforhandlervenn Isaac, som igjen er gift med Amirs kollega Rory. Uten å spoile handlingsforløpet får Amirs delvis fortrengte bakgrunn større og større plass rundt bordet jo lenger ned i whiskyflaska de kommer.

– Amir er så opptatt av hvordan han blir oppfattet at hvordan han lever livet sitt går utover hvem han egentlig er. Alle gjør det til en viss grad, men fordi han er muslim i USA post-11. september får det sosiale og politiske konsekvenser.

Alltid muslim

Selv om Amir vil si at han ikke er muslim, aldri praktiserer religionen og tenker islam er gammeldags, blir han likevel betraktet som en muslim av samfunnet og vennene.

– Han blir et paradoks på en måte. Han er en ikke-muslimsk muslim, som for ikke-muslimer alltid vil være muslim.

– Hva representerer disse karakterene?

– De er først og fremst mennesker. Jeg skrev det ikke som en metafor, selv om det er metaforer der, men det er ikke min oppgave som forfatter å påpeke. Jeg har likevel sagt at man muligens kan se relasjonen som en metafor for den relasjonen mellom den muslimske verden og den hvite ikke-muslimske verden. Men det var aldri intensjonen med stykket.

Ekstremt snakk

Det er nå gått åtte år siden handlingen i stykket utspilte seg. I 2011 var midt i Barack Obamas første presidentperiode og var, slik Akhtar ser det, fremdeles inne i en periode preget av 11. september. Vi er nå inne i en helt annen periode, påpeker han – noe som også preger mottakelsen til «Krenket». Han mener derfor stykket er mindre kontroversielt i dag enn den gang.

– Stykket artikulerte på en måte tribalisme i en sosial setting. Det viste at når de sosiale maskene tas av, så vender man tilbake til sin stammeidentitet. Nå vet vi at dette skjer i USA, og sikkert andre steder også.

– I 2012 skjedde det som skjer på scenen kun på scenen. I dag skjer det på gata. Folk roper til hverandre i flyplasskøene eller på matbutikken. Det skjer på tv og på det ovale kontor. Du har Donald Trump som helt åpent tvitrer tribalistiske ting hver dag.

Han mener stykket i såp måte var et frampek til det som måtte komme.

– I dag blir derfor ikke scenene som utspiller seg under middagsselskapet i «Krenket» sett på som så ekstrem, fordi dette er noe alle må forholde seg til hver dag.

– Så samfunnet er på en måte blitt fulle middagsgjester?

– Ja, absolutt. På et vis er alle langt nede i whiskyflaska. Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i USA er det slik.

–Hvordan tror du stykket vil oppfattes i Norge?

– Jeg vet ikke, men dere har jo en ganske stor pakistansk-norsk befolkning, som enkelte «gentlemen» har prøvd å gjøre ikke så snille ting med. Det er derfor sikkert en relevant politisk kontekst også her, men jeg kan ikke nok om den til å forstå den.

– Kan stykket være en slags kommentar til slik tenkning som står bak angrep mot muslimer.

– Jeg er ikke sikker. Fordi det sikkert også vil være mange som ser stykket og tenker: «Jeg har rett. Disse muslimene kan ikke tilhøre oss.» Det er derfor ikke en kommentar for eller mot en slik tenkning, men mer en beskrivelse av hva som skjer med mennesker som bor i en stadig mer polarisert verden hvor de bare kan bli sett gjennom sin sosiale identitet. At det finnes ingen individuell frihet og at kanskje myten om liberalismen er nettopp det – en myte.

torbjørnn@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.