Mandag 2. september 2019
PÅ SCENEN: Dramatikeren Ayad Akhtar fra New York er i Oslo, i anledning norgespremieren på det amerikanske samtidsstykket Krenket på Nationaltheatrets hovedscene 31. august. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Stykket til den amerikanske pulitzerprisvinner Ayar Akhtar går på Nationaltheatret i Oslo ut november:
Stammespråk på scenen
Da teaterstykket «Krenket» ble satt opp i Chicago i 2012 reagerte folk på hvor drøye karakterene var. – I dag tvitres det slik fra Det ovale kontor, sier regissør Ayad Akhtar.

Teater

Vi er på Nationaltheatret i Oslo sentrum. Inne i teatermørket foregår lysprøver til teaterets storsatsing «Krenket». Teaterstykket hadde premiere lørdag og er teaterets storsatsing denne høsten. Ute i foajeen møter vi forfatteren av stykket, Ayad Akhtar, som gjester Norge denne uka for å overvære premieren og møte skuespillerne i stykket.

«Krenket» ble første gang satt opp i 2012 i Chicago og vant Pulitzerprisen for drama i 2013. Handlingen foregår i en romslig leilighet på Upper East Side i New York seinsommeren 2011. Her møter vi paret Amir Kapoor og Emily. Han er USA-født amerikansk-pakistansk advokat og har tatt et aktivt valgt om å ta avstand til sin muslimske bakgrunn. Hun er en talentfull kunstner med en fascinasjon for islamsk historisk kunst og kultur.

– Amir presenterer seg selv som noe annet enn det han er, for å unngå stigmaet det er å være muslim i USA etter 11. september. Emily tror jeg er mest interessert i han fordi han er muslim. De har begge måter å se den andre på som handler mindre om deres menneskelige kvaliteter og mer om hva de representerer, sier Akhtar, som kom med boka «Begynnelsen på et farvel» utgitt på norsk i 2013.

Fakta

Ayad Akhtar:

• Født på Staten Island i New York i 1970.

• Amerikansk forfatter, dramatiker og skuespiller.

• Hans stykke «Krenket» hadde premiere på Nationaltheatret lørdag og går til november. Stykket vant Pulitzerprisen for drama i 2013.

• Hans bok «Begynnelsen på et farvel» kom ut på norsk i 2013.

En full sannhet

På Nationaltheatret spilles Amir av tidligere Hotel Cæsar-skuespiller Assad Siddique, mens Emily spilles av Marte Engebrigtsen. Akhtar sier selv at «Krenket» er inspirert av alt fra William Faulkner og V.S. Naipaul til Woody Allen og Jerry Seinfeld. Det er en blanding av både tragedie og underholdning.

Sentralt i stykket er en noe fuktig parmiddag i leiligheten hvor språket og holdningene gradvis blir krassere. Paret har invitert Emilys jødiske kunstforhandlervenn Isaac, som igjen er gift med Amirs kollega Rory. Uten å spoile handlingsforløpet får Amirs delvis fortrengte bakgrunn større og større plass rundt bordet jo lenger ned i whiskyflaska de kommer.

– Amir er så opptatt av hvordan han blir oppfattet at hvordan han lever livet sitt går utover hvem han egentlig er. Alle gjør det til en viss grad, men fordi han er muslim i USA post-11. september får det sosiale og politiske konsekvenser.

Alltid muslim

Selv om Amir vil si at han ikke er muslim, aldri praktiserer religionen og tenker islam er gammeldags, blir han likevel betraktet som en muslim av samfunnet og vennene.

– Han blir et paradoks på en måte. Han er en ikke-muslimsk muslim, som for ikke-muslimer alltid vil være muslim.

– Hva representerer disse karakterene?

– De er først og fremst mennesker. Jeg skrev det ikke som en metafor, selv om det er metaforer der, men det er ikke min oppgave som forfatter å påpeke. Jeg har likevel sagt at man muligens kan se relasjonen som en metafor for den relasjonen mellom den muslimske verden og den hvite ikke-muslimske verden. Men det var aldri intensjonen med stykket.

Ekstremt snakk

Det er nå gått åtte år siden handlingen i stykket utspilte seg. I 2011 var midt i Barack Obamas første presidentperiode og var, slik Akhtar ser det, fremdeles inne i en periode preget av 11. september. Vi er nå inne i en helt annen periode, påpeker han – noe som også preger mottakelsen til «Krenket». Han mener derfor stykket er mindre kontroversielt i dag enn den gang.

– Stykket artikulerte på en måte tribalisme i en sosial setting. Det viste at når de sosiale maskene tas av, så vender man tilbake til sin stammeidentitet. Nå vet vi at dette skjer i USA, og sikkert andre steder også.

– I 2012 skjedde det som skjer på scenen kun på scenen. I dag skjer det på gata. Folk roper til hverandre i flyplasskøene eller på matbutikken. Det skjer på tv og på det ovale kontor. Du har Donald Trump som helt åpent tvitrer tribalistiske ting hver dag.

Han mener stykket i såp måte var et frampek til det som måtte komme.

– I dag blir derfor ikke scenene som utspiller seg under middagsselskapet i «Krenket» sett på som så ekstrem, fordi dette er noe alle må forholde seg til hver dag.

– Så samfunnet er på en måte blitt fulle middagsgjester?

– Ja, absolutt. På et vis er alle langt nede i whiskyflaska. Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i USA er det slik.

–Hvordan tror du stykket vil oppfattes i Norge?

– Jeg vet ikke, men dere har jo en ganske stor pakistansk-norsk befolkning, som enkelte «gentlemen» har prøvd å gjøre ikke så snille ting med. Det er derfor sikkert en relevant politisk kontekst også her, men jeg kan ikke nok om den til å forstå den.

– Kan stykket være en slags kommentar til slik tenkning som står bak angrep mot muslimer.

– Jeg er ikke sikker. Fordi det sikkert også vil være mange som ser stykket og tenker: «Jeg har rett. Disse muslimene kan ikke tilhøre oss.» Det er derfor ikke en kommentar for eller mot en slik tenkning, men mer en beskrivelse av hva som skjer med mennesker som bor i en stadig mer polarisert verden hvor de bare kan bli sett gjennom sin sosiale identitet. At det finnes ingen individuell frihet og at kanskje myten om liberalismen er nettopp det – en myte.

torbjørnn@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.