Mandag 2. september 2019
MISFORNØYDE: Frankrikes Emmanuel Macron, her med førstedame Birgitte Macron og Tysklands Angela Merkel, har kalt tysk budsjettpolitikk for «en fetisj». FOTO: ANDREW HARNIK, AP/NTB SCANPIX
Angela Merkel møter nasjonalt og internasjonalt press for å investere mer penger:
Vil ha tysk fetisj-stopp
FØLGER MERKEL? Finansminsiter Olaf Scholz presses hardt av SPD-kollegaer til å utfordre tysk budsjettdisiplin. FOTO: TOBIAS SCHWARZ, AFP/NTB SCANPIX
FOR VERDEN: Medleder for De grønne i Tyskland, Robert Habeck, presser regjeringen i klimapolitikken. FOTO: HENDRIK SCHMIDT, AFP/NTB SCANPIX
SVART HULL: For å redde klima og hindre en ny økonomisk krise må Angela Merkel legge bort Tysklands stramme budsjettpolitikk, mener kritikere.

EU

Mens resultater fra gårsdagens delstatsvalg fordøyes, skal Angela Merkel i dag møte regjeringspartnerne i sosialdemokratisk SPD til møter om kostbare klimatiltak som skal redusere tyske utslipp med 55 prosent innen 2030.

Men skal de store forventningene til klimapakka innfris, blir Merkel trolig nødt til å bryte med et strengt økonomisk disiplin-regime som Tyskland også har presset på resten av EU.

Nå forventer stadig flere, både politikere, økonomer og tenketanker, på hjemmebane og internasjonalt, at EUs stormakt åpner pengeboka i møte med klimaendringer og mørkere økonomiske horisonter.

Fakta

Tysk budsjett-spill:

• Denne høsten skal Tysklands regjering ta stilling til å gå bort fra den mangeårige politikken om å ikke føre budsjettunderskudd, blant annet for å finansiere store klimatiltak.

• Kravene om å bruke mer penger øker fra flere kanter i møte med økonomisk nedgang og behov for klimatiltak.

• Spørsmålet splitter Merkels regjeringspartner SPD, som har finansminister Olaf Scholz.

Svart null kan bli svart hull

Tyskland har siden 2000-tallet ført en politikk der gjeld og underskudd på statsbudsjett er økonomiske no-go-soner.

Financial Times kaller «schwarze null» – den svarte nullen – det nærmeste tyskerne kommer til nasjonal ideologi, mens Frankrikes Emmanuel Macron har kalt tysk budsjettpolitikk en «fetisj».

Den siste tida har tysk økonomi vist svakhetstegn. Bundesbank har advart mot at en økonomi – som rammes av blant annet usikkerhet rundt brexit og USAs handelskrig med Kina – kan krympe i tredje kvartal.

Næringsliv: Må endres

Tysk debatt preges nå av sterkere krav om at den svarte nullen legges bort, også fra Merkels regjeringspartner SPD.

– Et balansert budsjett bør ikke være et mål i seg selv eller en fetisj. Vi må ha økonomisk fornuftig politikk. Det betyr å investere i løpet av økonomisk nedgang, sa nylig SPDs Cansel Kiziltepe.

Tyskland finansminister Olaf Scholz fra SPD har flere ganger flagget sin forkjærlighet for stram budsjettpolitikk. Han presses nå hardt av SPDs venstreside, og har sagt han er klar til å møte økonomiske nedgangstider med investeringer på 50 milliarder euro.

Men også i næringslivet er det bevegelse. Joachim Lang, leder for Tyskland største næringslivslobby BDI, sier «Tysklands økonomiske politikk må endres» for å takle økonomisk nedgang.

Samtidig har mange tyskere store forventninger om at ambisiøse klima- og miljøløfter følges opp i årene som kommer. De grønne gjorde et brakvalg i EU-valget i år, der de ble Tysklands nest største parti med over 20 prosent av stemmene. Finanisiering av klimatiltak vil ifølge Financial Times bli vanskelig innenfor dagens budsjettrammer.

Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mye Merkel og hennes CDU er villig til å fire på gamle krav. CDU-leder Annegret Kramp-Karrenbauer, sa nylig at den svarte nullen «er uunnværlig for oss».

Christian Odendahl, sjeføkonom ved Center for European Reform, mener «sentrum-høyre må gi slipp på sin besettelse for balanserte budsjetter, som er økonomisk analfabetisk og skadelig for de framtidige generasjonene det er ment å beskytte».

CDUs økonomiske politikk kritiseres også fra ytre høyre. I gårsdagens lokalvalg i delstatene Sachsen og Brandenburg (resultatene kom etter Klassekampen gikk i trykken) lå høyrepopulistiske Alternative für Deutschland an til å gjøre sterke valg.

Rammer Europa

Tysk insistering på streng innstrammingspolitikk har også dominert utformingen av EUs strenge budsjettregler, og kom særlig til syne i EUs tvangsgrep overfor kriserammede eurostater på begynnelsen av 2010-tallet.

Tyskernes posisjon – i stor grad staket ut av industri- og eksportinteresser – har lagt seg i veien for en mer ekspansiv økonomisk politikk i EU.

Den amerikanske Nobelprisvinneren i økonomi, Paul Krugman, er blant dem som mener tysk politikk skader resten av Europa, men også hele verdensøkonomien.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.