Mandag 2. september 2019
HEILE LIVET FØRR OSS: Med inderlighet og hverdagspoesi har Tysland fått et solid grep om sine fans.
Terje Tysland spenner buen igjen: Og snakker om musikkens kraftlinjer.
Frekk og fredelig
TIL BY’N IGJEN: Snart 50 år etter Prudence sin platedebut, dundrer Terje Tysland på. Lørdag med fullt band og blåserrekke på Rockefeller.
MANN FOR SIN HATT: Når han først er i Oslo, er det klart at den faste hatteforhandleren må oppsøkes.
Konsertaktuelle Terje Tysland om festrocker-image, festivalen hjemme på gården og den ene gangen det ble for mye trekkspill.

intervju

Førstkommende lørdag spiller Terje Tysland med band, inkludert blåserrekke og gjester, en sjelden konsert i Oslo, på Rockefeller. Mange vil si at det ligger an til «mytji arti» på lokkalet midt i urbaniteten denne kvelden. I sakens anledning har Tysland tatt turen frå gården sin på Oppdal for å prate om ståa. Og det uunngåelige: trekkspillet.

Men det står ikke til å nekte at denne ringe rockeskribent ble noe overrasket av at en blid Tysland sitter med en seriøst farlig utseende pil og bue ved siden av seg på uteserveringen til Egon ved Sentralstasjonen i Oslo. Av det slaget som den gærne amerikanske gitarrockeren og Trump-supporteren Ted Nugent går på jakt på liberale og vegetarianere med.

???

– Den er nyinnkjøpt, ja. Jeg hadde en veldig fin bue som ble frastjælt. Så jeg satt igjen med piler og hanske. Det er jo ikke lov til å jakte med bue i Norge, så jeg skyter bare på blink. Da jeg så denne, ble jeg guttunge igjen.

– Du har jo vært litt Robin Hood i karrieren din, i hvert fall har du lagt deg ut med sheriffen en gang iblant?

– Jeg har vel vært det, ja. Føler slektskapet, hahaha!

Fakta

Terje Tysland

• Låtskriver og musiker født 14. april 1951 i Namsos, nå bosatt i Oppdal og Gran Canaria. Spiller gitar og trekkspill.

• Medlem av Prudence fra 1970 til 1975, og skaper av begrepet trønderrock sammen med Åge Aleksandersen.

• Har gitt ut 26 soloalbum, det siste «Bare kjærlighet» kom i 2015.

Konkurs som hell i uhell

Tysland er svært opplagt, han har nettopp lagt bak seg det han sier blir den siste av minifestivalene han i femten år har arrangert hjemme på gården og han har brukt en stor del av sensommeren til å være sjørøver om bord på seilskuta til en kamerat. På et tokt som har gått fra Langesund til Henning Kvitnes sitt hus i Iddefjorden ved Halden, ned til Fjällbacka i Bohuslän, til Skagen i Danmark, tilbake til Risør og langs hele kysten opp til Trøndelag.

– Henning og jeg spilte to intimkonserter inne på låven min forrige helg, bare oss to med gitarer, sangene våre og historier foran et lyttende publikum. Det gikk veldig bra. Dagen etter hadde vi en større konsert på tunet, stor mobilscene og tolv-tretten hundre publikummere. Jeg har bare kalt det «Hjemme te’n Terje-konsert». Det har vokst oss litt over huet, det var ikke meninga at det skulle bli så stort. Det går litt ut over hus og heim. Til å begynne med var gården bare et feriested, mens jeg bodde i Trondheim, men rundt 1990 flyttet vi dit permanent. Det er der jeg har hovedstudioet mitt, men jeg har også ett i huset på Gran Canaria, i Arguineguín. Det er norsk vinterklima som i 25 år har gjort at vi tilbringer den årstiden der med en gjennomsnittstemperatur på 21 grader.

Gården og studioet på Oppdal brakte Tysland en smule ubehagelig oppmerksomhet utpå nittitallet, da han gikk konkurs.

– Det at jeg gikk konkurs var egentlig ei Guds løkke, jeg fikk veldig god hjelp av økonomer og en advokat til å rette opp i økonomien min. Jeg tjente store kroner på plater og konserter, men mistet oversikten. Siden jeg hadde vokst opp i en arbeiderfamilie, var det å gjøre opp for seg veldig viktig. Men jeg lærte at uføret ikke bare var min skyld, det var i en tid da bankrentene femdoblet seg, så jeg innså at i den kapitalistiske verden vi lever i, så var det uansett nådeløst. Jeg fikk senka skuldrene mine etter det og tåler mere nå. Det kom også ei jævla fin plate ut av det, hahaha.

Pang-introduksjon

– Det er bare omtrent tjue av sangene mine som handler om fest og drikking, slår Terje Tysland fast over en øl da vi spør ham om alkoholgehalten i sangkatalogen.

– Siden jeg nå har skrevet rundt regnet 260 sanger, så er det klart at mesteparten av tekstene mine handler om helt andre ting.

Rett skal være rett, men vi holder likevel Terje Ronald Tysland (68) sterkt mistenkt for at ryktet hans som «festrocker» ikke har voldet ham spesielt mye bekymring i de fem tiårene han har livnært seg som musiker. Vi snakker tross alt om mannen som introduserte seg til Musikk-Norge som låtskriver med sangen «Drunk and Happy», tittelkuttet på Prudence sitt andre album fra 1973. Det som er prydet av et nærbilde av en solid blåveis, collateral damage om du vil, hvis du skal delta på fest på lokalet i Trøndelag på lokalkulturelle premisser.

– Det er øyet til sjåføren til Prudence, Jens Bulling, avslører Tysland og snakker seg selv ut av det inntrufne.

Rettferdig eller urettferdig, stemplingen som en som sørger for komp til hjemmebrenten er i det herrens år 2019 ikke det mest presserende i forhold til å vurdere Tyslands standing i Musikk-Norge. Da jeg googlet for å finne ut når Terje Tysland var blitt valgt inn i Rockheim Hall of Fame, gikk det opp for meg at Tysland ikke er beæret med innvalg. Major blemme. Enten så har ikke juryen lest sine egne premisser, ellers så har de en svært mangelfull forståelse av Rock. Eller Hall. Eller Fame. Inntil denne pinligheten er rettet opp, foreslår jeg at Rockheim Hall of Fame henger opp skiltet «Stengt på grunn av oppussing».

På siden av loven

Undertegnedes forhold til Tyslands musikk startet for alvor da jeg var 16 år og sammen med et par kamerater gikk til det vågale skrittet å arrangere vår første rockekonsert, i Arbeidersamfundet i Halden. Det var de to første platene til Prudence som gjorde at vi bega oss inn på noe vi hadde særs liten bakgrunn for å gjøre. Vi tok ti kroner i inngangspenger, solgte ut de fire hundre billettene ... og gikk likevel underskudd. Om det var verdt det? Jeg kommer i hvert fall aldri til å glemme det rock’n’roll-opptoget som ramlet ut av en skranglete gammel buss, og resolutt sjauet PA og backline opp trappene til storsalen i Samfundet.

De så rett og slett livsfarlige ut, helt åpenbart en bande som levde på sida av datidas lover og konvensjoner. Av dem igjen stakk Terje Tysland seg ut som en uekte sønn av djevelen selv. Et inntrykk som bare ble forsterket da han hang på seg gitaren sin, en burgunder-rød Gibson SG med to spisse horn.

Jeg mener også at Tysland flekket trekkspillet sitt i to under en av soloene sine, nærmest som en trekkspillets Hendrix. Men på Egon femogførti år senere hevder Tysland at akkurat det bare skjedde ved én anledning, på Roskildefestivalen.

Solodebut som innfridde

Uansett, i boka mi var Terje Tysland definisjonen av rock’n’roll i Norge på 1970-tallet. Da Prudence hadde sagt «Takk te dokk» med sitt fjerde studioalbum og avskjedskonserten i Studentersamfunnet i Trondheim i desember 1975, var det solodebutalbumet til Tysland vi venta på. I 1977 var tiden inne. Plata het «Stakkars Klovn», og den innfridde med en rølpete blanding av Tyslands musikalske innflytelser, funky rock’n’roll, cajun og boogie og tekster om dørvakter, homofile klokkere, tilgjengelighet av vin, uteliggere & fintfolk og det betimelige spørsmålet «Ka e’ du så gla’ fer». Det meste godt marinert i trønderske banneord.

Tekstene var på coveret markert i følgende fire kategorier: «Sann historie», «Nesten sann historie», «Refleksjoner» og «Oppspinn basert på kjensgjerninger». Dette kan gjerne sees som premissene for en låtskriver som uten spesielt taktiske hensyn har lagt seg ut med «øvrigheta». Spesifikt kjerka, avholdsfolk og andre prokuratorer. Coveret viste en Tysland som med innbitt blikk trakterer trekkspellet under en spotlight som han siden har beveget seg ut og inn av med en oppsiktsvekkende omfattende albumproduksjon og konserter som ganske sikkert har nådd et firesifret antall. Selv om Tysland har skrudd ned albumutgivelsesfrekvensen de siste åra, utelukker han ikke helt en ny plate. Han har tjue ferdige låter, og ytterligere tretti som nesten er ferdige. Men han mener at en plate lett bare kan bli et litt kostbart visittkort.

– Det blir mye for folk å gi ut post mortem, ler Tysland.

– Men en av de nyeste handler om Trump. En mann som sår en splid vi ikke har sett maken til siden Borgerkrigen i USA.

Det gir seg selv at den amerikanske presidenten er på samme tommelen ned-liste som Tysland fortsatt har religion prominent plassert på. Til tross for at han nå av og til spiller i kirker, har religiøse sekter og religiøs ekstremisme vært en konsistent blink for de skarpeste ordpilene til bueskytteren fra Trøndelag.

Ut i Louisiana-natta

I fjor kom boksen «Terje Tysland 1977-1992», inneholdende hans elleve første studioalbum. Og da snakker vi ikke engang halvparten av diskografien, i dag står taksameteret på 26 album, inkludert konsertplater og samlinger. I tekstheftet som medfølger boksen blir Tysland av tidligere Prudence-kollega Kaare Skevik jr. beskrevet som «rabulist, konservativ sosialist, tenker og livsnyter». En, i Prudence-målestokk, skolert musiker som ikke nektet seg å lytte til jazz ved siden av den mer selvfølgelige Jimi Hendrix. En mann som allerede som seksten år gammel sjømann både hadde mistet og funnet noe viktig på sin første tur til Junaiten. Ifølge trommeslager Skevik jr. er Tyslands noe tilbaketrukne hårvekst et resultat av at han ble nektet å vaske oljesøl ut av håret under en strabasiøs innsats i maskinrommet!

På denne samme turen snublet den unge Tysland innom ground zero for cajun-musikk i Baton Rouge og skjønte at dette var det samme som festmusikken han kjente så godt fra lokalene rundt fødebyen Namsos, bare tilsatt store doser Tabasco-saus.

– Men der og da ble det faktisk for mye trekkspell, avslører Tysland.

– Så jeg bega meg ut på leting etter noe mer rocka i Louisiana-natta.

Fra han var sånn cirka atten ble det gitaren som tok over, men fra tiårsalderen var det trekkspill som gjaldt. Han øvde døgnet rundt og var en fullbefaren trekkspiller før han dro på sjøen. Alt fra valser, via gammaldans, til klassisk. Og trekkspillet dukket opp igjen på «14 Pages», en slags signaturlåt fra førsteplata til Prudence. Ifølge Tysland var The Band-inspirasjonen åpenbar. Og apropos det med å benytte seg av forskjellige uttrykk – og de uventede forbindelseslinjene sjangre og uttrykk imellom:

– Noen år senere spilte musikkprofessor Bragevold i Trondheim en trekkspill-låt for meg og jeg hørte umiddelbart at det var cajun. Til min store overraskelse kunne han avsløre at det vi hørte var en 84 år gammel trekkspiller fra Orkdal. Det går en tonetråd gjennom mye av folkemusikken, til irsk musikk og til samisk joik som jeg hørte hos bestemora mi på Namskogen da jeg var liten gutt.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. september 2019 kl. 12.18
Mandag 11. november 2019
Nordicana er i ferd med å bli et internasjonalt begrep. Det er en ­frodig og variert scene, ­anført av flere talentfulle norske artister.
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 4. november 2019
Ute med nok en kritikerrost skive, som nå skal framføres på flere europeiske scener, og likevel regner ikke Jenny Hval seg lenger seg som musiker.
Mandag 28. oktober 2019
Hun ble deprimert av å synge sine egne sanger. Med sitt nye minialbum «Det går bra» vil Bendik motivere også publikum til å smile litt mer.
Mandag 28. oktober 2019
Oslo World-aktuelle Nihiloxica produserer industriell tradisjonsmusikk med bakgrunn sørvest for Nilen i Uganda.
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 21. oktober 2019
En vanskelig og ugjestmild prosess til tross, med en møysommelig jakt på de rette byggeklossene: Fredag er det endelig tid for Helge Sten sitt første Deathprod-album siden 2004.
Mandag 21. oktober 2019
William Basinski laget det ­definitive musikk­verket om 11. september. Nå besøker han ­Bergen med en plate bygd på lyden av to svarte hull som knuller.
Mandag 21. oktober 2019
Væpna med høgt hår og eyeliner jaktar Michael Monroe stadig på den perfekte plata.
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...