Lørdag 31. august 2019
ALVORLIG: Nye kamper i Idlib-provinsen kan føre til en ny flyktningkrise, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu. – Hvis det kommer til kamphandlinger, kan det bli verre enn Aleppo, sier han.
Tyrkias utenriksminister advarer mot ny flyktningkrise:
– Europa er redd
ADVARER: Tyrkia jobber for å få stabilisere Nord-Syria slik at flyktningene kan vende hjem, sier den tyrkiske utenriksministeren. Samtidig advarer han mot en ny flyktningkrise.

FLYKTNINGER

Tyrkia er landet med flest flyktninger av alle land i verden. 3,6 millioner syrere har søkt tilflukt i landet.

– Det har dessverre blitt et sosialt problem, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavusoglu.

Han gjestet i går Norge, der han blant annet deltok på et seminar hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo.

Cavusoglu legger vekt på at tyrkiske myndigheter har strukket seg langt for å hjelpe de syriske flyktningene, blant annet med mye offentlige midler. Den store flyktning­befolkningen i Syria begynner likevel å bli et politisk problem for regjeringen, sier utenriksministeren. Han legger en god del av skylda på opposisjonspartiene i hjemlandet.

Cavusoglu snakker om flere løsninger på problemet. De ligger alle utenfor Tyrkia.

– Blir drept av regimet

Flere medier har denne sommeren meldt at Tyrkia har begynt å deportere flyktninger tilbake til Syria. Den tyrkiske utenriksministeren avviste det i går, men la stor vekt på behovet for å skape stabilitet i Nord-Syria, slik at flyktningene kan vende hjem.

Det er en hjemreise som blir vanskelig dersom det syriske regimet tar kontrollen over alle provinsene nord i landet, sa han.

– Folk er redde for å reise tilbake til områdene som regimet kontrollerer. Og det er rimelig: Vi har mottatt rapporter om at mange av dem som har returnert til regimekontrollerte områder, blir drept, sa Cavusoglu.

– Kan bli verre enn Aleppo

Utenriksministerens budskap var todelt. På den positive sida mener han at forholdene blir stadig bedre for retur av flyktninger til Syria. Hovedproblemet er likevel at krigen mellom den syriske regjeringen og opprørsstyrkene kan blusse opp igjen.

Det gjelder spesielt i Idlib-provinsen i nordvest. Provinsen er kontrollert av opprørsstyrker, men syriske regjeringsstyrker har spist seg inn på opprørernes område.

Cavusoglu sa at den syriske regjeringen ikke forsøker å forhandle fram en politisk løsning, men i stedet forsøker å vinne militært. Det kan skape en ny flyktningbølge, sa utenriksministeren:

– Hvis det kommer til kamphandlinger, kan det bli verre enn Aleppo. Flyktningene kan nå europeiske strender, og europeiske land er veldig redde for det.

Forsikring fra Moskva

Tyrkia har plassert militære kontrollposter ved grensene til Idlib-provinsen, langt inne på syrisk jord. En av kontrollpostene er nå omringet av syriske regjeringsstyrker, men en annen har vært svært nær ved å bli rammet av bomber.

Utenriksministeren sier at Tyrkia har fått forsikringer fra Russland om at kontrollpostene ikke er mål for bombene.

– Vi diskuterte denne saken i Moskva på tirsdag, og vi fikk forsikringer om at det syriske regimet ikke skal angripe våre styrker, sa Cavusoglu.

Russland har støttet myndighetene i Syria med våpen, soldater og kampfly siden 2015.

Klager over kurder-støtte

Tyrkia har tatt kontrollen over en av de syriske grenseprovinsene i nordvest, og i februar 2018 rykket tyrkiske styrker inn i Afrin-provinsen. Provinsen ble kontrollert av den kurdiske YPG-militsen, en bevegelse som ønsker selvstyre for syriske kurdere. Kampene pågår fortsatt ­mellom militsen og tyrkiske styrker.

– Vi jobber med å rydde disse områdene for YPG, slik at internt fordrevne syrere og syriske flyktninger kan vende tilbake, sa Cavusoglu.

Tyrkia hevder at YPG er en forlengelse av den kurdiske separatistbevegelsen PKK, en av den tyrkiske statens ­erkefiender.

Cavusoglu brukte i går mye taletid på klager over støtta den kurdiske YPG-militsen får fra vestlige land, spesielt USA og Frankrike. Militsen kontrollerer fremdeles en stor del av det nordøstre Syria ­under beskyttelse av USA.

Det er en av grunnene til at forholdet mellom Tyrkia og USA er på et bunnpunkt. Tyrkias kjøp av det russiske luftforsvarssystemet S400 har skapt store problemer innad i Nato-alliansen, og Tyrkia får blant annet ikke lov til å kjøpe de amerikanske F-35 jagerflyene.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 18. november 2019
FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».
Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.
Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.
Mandag 11. november 2019
UTE: Arbeiderpartiets ekspresident Lula da Silva er ute av fengsel – enn så lenge. Nå vil han ta opp kampen mot høyre­radikale Jair Bolsonaro.
Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.