Lørdag 31. august 2019
PROFILERT: I fjor delte kulturminister Trine Skei Grande (V) ut Arks barnebokpris til Malin Flach for tegneserieboka «Nordlys». – Man kan mistenke Ark for å ha kommersielle føringer for nominasjonene, sier litteraturkritiker Guri Fjeldberg om prisen. FOTO: TORE MEEK, NTB SCANPIX
• Bare 17 påmeldte bøker til Arks barnebokpris • Elevene stemmer på bøker de ikke har lest, hevder kritiker
Ber Ark om å vise kortene
Guri Fjeldberg
Bokhandlerkjeden Ark vil ikke røpe hvem som nominerer bøker til barnebokpris. – Man kan mistenke dem for å ha kommersielle føringer, sier litteraturkritiker Guri Fjeldberg.

Bøker

I forrige uke ble bokhandlerkjeden Ark kritisert for bare å ha nominert kvinnelige forfattere til årets barnebokpris. Klassekampen har spurt Ark-sjef Linda Frid Andresen om hvem som foretok disse nominasjonene. Det ønsker ikke Ark-sjefen å svare på.

«Det handler om å skape mest mulig nøytralitet for komiteen og hindre påvirkning utenfra», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Litteraturkritiker Guri Fjeldberg stiller seg uforstående til bokhandlerkjedens hemmelighetshold. Hun mener Ark ville tjent på å spille med åpne kort.

– Ark kunne enkelt og greit ha satt ut nomineringen til eksterne kritikere. Da kunne de ha unngått å bli mistenkt for å ta utenomlitterære hensyn, sier hun.

Fakta

Arks barnebokpris:

• En litterær pris for årets beste barnebok. Ifølge bokhandlerkjeden er 10.000 skoleelever med på å kåre vinneren.

• De fire siste årene har 18 av de 20 nominerte forfatterne vært kvinner.

• Ark vil ikke røpe hvem som sitter i nominasjonsjuryen eller hvilke skoler som er involvert.

Vil ikke oppgi hvilke skoler

Som barnebokkritiker har Fjeldberg fulgt Arks barnebokpris i flere år. Hun har besøkt noen av de involverte skoleklassene og sett hvordan kåringen foregår i praksis.

– Noen av elevene får stemme på bøker de ikke har lest. Kanskje prisen heller burde ha gått til den som har designet omslaget til vinnerboka?

Fjeldberg mener Ark bør lære av Foreningen Les, som arrangerer Bokslukerprisen for samme målgruppe – barn mellom ni og tolv år.

– De har mye større åpenhet om både nominasjonsprosessen og om hva som skjer i klasserommet. Dessuten involverer de seg i hvordan skolene jobber med prosjektet, sier Fjeldberg, som selv har vært hyret inn som kursholder for lærere som har juryklasser til Bokslukerprisen.

Ark-sjef Linda Frid Andresen skriver til Klassekampen at klassene som er involvert i prisen, selv bestemmer hvordan lesingen skal foregå.

«Noen leser høyt i klassen, andre i grupper, og noen arrangerer bokbad, med intervjuer av elever», skriver hun.

Andresen vil ikke oppgi hvilke skoler som er involvert i kåringen i år.

«Vi har dessverre ikke aktivt samtykke fra skolene og elevene til å publisere deres deltakelse», skriver hun.

Ark-sjefen kan for øvrig opplyse om at det er 17 bøker påmeldt til prisen i år. Av hensyn til forlagene vil hun ikke gå ut med hvilke titler det er snakk om.

Hun skriver også at forlagene distribuerer de nominerte bøkene og sender ut minimum ett eksemplar av hver bok til skoleklassene.

«Forhåndseksemplar kan benyttes», skriver hun.

– Få påmeldte bøker

Også Troels Posselt, som er prosjektansvarlig for den nevnte Bokslukerprisen, reagerer på at Ark ikke utviser større åpenhet.

– Hvis problemet er at Ark er redde for påvirkning, så kan de jo i det minste offentliggjøre juryen etter at nominasjonene er klare, påpeker han.

Posselt stusser også over at forlagene bare har meldt på 17 bøker til årets pris.

– Det var et lavt antall. Det kommer jo ut rundt 50 romaner for denne målgruppa i løpet av et skoleår, sier Posselt.

Er det realistisk at en klasse på 25 elever skal klare å komme seg gjennom fem nominerte bøker på et par måneder, hvis de bare har ett eksemplar av hver bok?

– Det går an, men for de fleste klasser forutsetter det at læreren leser alle de fem bøkene høyt. Foreningen Les støtter høytlesing, men da kan kanskje ikke Ark hevde at elevene har lest selv?

– ingen hemmelighet

Maria Cecilie Granli-Brekke er kategorisjef for barne- og ungdomsbøker i Ark. Hun svarer slik på kritikken:

«Vi er takknemlige for at det blir diskusjon og engasjement rundt Arks barnebokpris. Det er et tegn på at det er en viktig pris. Målet vårt er å skape engasjement rundt barn og lesing og inspirere flest mulig barn til å lese bøker.»

At prisarrangøren er en kommersiell aktør som også selger bøker, er ingen hemmelighet, påpeker hun videre.

«Så får andre vurdere om de syns det er problematisk at vi har barn i juryen for å kåre sine favorittbøker. Fra forlagene og skolene får vi tilbakemeldinger på at dette er en viktig pris og et positivt tiltak som får mange barn til å lese. Når det gjelder hemmeligholdelse av nominasjonsjuryen, følger vi bare en praksis som er vanlig i en rekke priser, blant annet Brageprisen. Men vi tar imot de innspillene som kommer nå, og vil selvfølgelig vurdere om vi skal åpne for en annen praksis, om det tjener hovedmålet vårt bedre.»

thomase@klassekampen.no

Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.