Fredag 30. august 2019
BLIR NYTT: PWC-bygget i Barcode i Oslo er under omfattende rehabilitering, blant annet for å halvere energibruken. Det vil koste like mye som det kostet å reise bygget i 2007. «Galskap» og «meningsløst» er blant reaksjonene.
PWC-bygget i Bjørvika fikk glassfasader selv om utvikleren visste at det ikke var miljøvennlig:
Fikk glassklar beskjed
Guro Hauge
Peter Butenschøn
Etter bare tolv år må et glassbygg i Bjørvika rehabiliteres for 300 millioner kroner. Men før byggestart ble eiendomsutvikleren advart mot at glass­fasader var klimafiendtlig. Galskap, sier Miljøstiftelsen Zero.

ARKITEKTUR

I 2007 sto det såkalte PWC-bygget ferdig i Barcode, som det første i Oslos nye næringsbydel. Det store glassbygget i Dronning Eufemias gate 8 ble hevdet å ha «enestående design- og miljøkvaliteter».

Men det skulle vise seg å være en sannhet med visse modifikasjoner. For som bransje­nettstedet Bygge­industrien meldte i sommer, skal bygget nå rehabiliteres for hele 300 millioner kroner – blant annet for å halvere energi­bruken.

Ifølge et møtereferat nettstedet Estate nyheter omtalte i 2017, har bygget hatt miljøutfordringer knyttet til høyt energi­forbruk, dårlig inneklima og «støy/lekkasjer gjennom eksisterende glassfasader».

Dette overrasker ikke Guro Hauge i miljøstiftelsen Zero.

– Man visste allerede før man begynte å bygge at glassfasader er enormt energikrevende. Flere aktører advarte mot dette, sier Hauge.

Fakta

Barcodes første blokk:

• Den første høyblokka i Barcode i Bjørvika i Oslo ble ferdigstilt i 2007 og fikk navnet PWC-bygget etter leietakeren Pricewaterhouse Coopers (PWC).

• I juni i år flyttet revisjons­selskapet ut, og bygget skal nå renoveres for 300 millioner kroner for å tiltrekke seg nye leietakere.

• Det skal bygges om til et flerbruker-bygg, gjøres mer fleksibelt, inneklima og energieffektiviteten skal bli bedre.

• Etter rehabiliteringen har Braathen Eiendom, som eier bygget, ambisjoner om at bygget skal bruke minst energi per kvadratmeter av alle bygg i Barcode.

– Ingen unnskyldning

Guro Hauge mener det er kritikkverdig at Oslo Byutvikling AS, som i sin tid sto bak utbyggingen, valgte glass­fasader «mot bedre vitende».

– Det er jo egentlig galskap å bruke 300 millioner kroner på å rehabilitere et bygg etter tolv år. Tenk så framoverlent de kunne vært om de hadde investert 300 millioner i klimatiltak den gangen, sier Hauge.

Det er i dag Braathen Eiendom som eier bygget, som er omdøpt til DEG?8, etter at revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers (PWC) flyttet ut i juni. Ingen i Braathen Eiendom var tilgjengelig for en kommentar i går, men administrerende direktør Leif Arne Røsnes forsvarte beslutningen overfor Bygge­industrien i forrige uke:

«[A]kkurat i perioden fra prosjektering og fram til bygget sto ferdig i desember 2007, skjedde det veldig mye innenfor teknologi, bærekraft og fleksibilitet i bygg. I de seinere år har også utviklingen på disse områdene vært vesentlig», sa Røsnes.

Det mener Hauge i Zero at ikke holder mål.

– Det er absolutt ingen unnskyldning i dette tilfellet. De problemene de sliter med, var godt kjent fra før, sier Hauge.

Hun viser til at hovedproblemet i DEG 8-bygget ligger i de energikrevende glassfasadene. Om vinteren kreves det store ressurser for å holde et slikt glassbygg varmt, mens det om sommeren trengs mye energi for å kjøle ned bygget.

– I dette tilfellet var man kanskje mer opptatt av å bygge et signalbygg enn av omsorg for dem som skal jobbe der, sier Hauge.

– Kunne ikke bli optimalt

Paul E. Lødøen var administrerende direktør for Oslo Byutvikling AS, som hadde ansvaret for å utvikle Barcode. Han forteller at det var PWC som selv ønsket et bygg med sammenhengende glassfasade.

Ifølge Lødøen tilfredsstilte bygget alle datidas krav til energieffektivitet.

– Vi var jo klar over at et reint glassbygg ikke var det mest miljøvennlige og energibesparende man kunne bygge, men det ble nå bestemt at det skulle bygges et signalbygg som dette.

– Ble bestemt av hvem? Det var vel dere som tok den avgjørelsen?

– Enten man lager et bygg for en leietaker eller en kjøper, så blir bygget utformet i fellesskap. Vi brukte de beste rådgiverne og sparte ikke på noe. Helt optimalt kunne det likevel ikke bli. Effekten med kulde­ras fra vinduene kunne kanskje ikke helt unngås, sier Lødøen.

Lødøen mener det alltid er lett å være etterpåklok.

– Men vi var i hvert fall veldig fornøyde med resultatet. Ja, det var energikrevende, men i forhold til hva man klarte å prosjektere den gangen, var det et «state of the art»-bygg, sier han.

Skeptisk til «grønnvasking»

Oslos byantikvar Janne Wilberg er kritisk til at man allerede nå finner det nødvendig med så omfattende rehabiliteringer i Barcode.

– Det er et tankekors at vi bygger bygg som ikke holder mer enn ti–tolv år. Det er grunn til å se med kritisk blikk på det som bygges i dag, mener Wilberg.

Hun mener det er grunn til å være på vakt når eiendomsutviklere bruker klima som argument for å føre opp nye bygg eller gjøre omfattende rehabiliteringer og ombygginger.

Som del av rehabiliteringen har Braathen Eiendom fått klarsignal fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune til å gjøre om en takterrasse til kontorareal og kantine – altså i praksis utvide bygget med én etasje.

– Vi ser at utbyggere bruker miljø som argument for å presse grensene. Det er et stort spørsmål om det de leverer, faktisk forsvarer det. Man må sikre at det ikke bare er retorikk og fine fasader, men at det reelt sett er god kvalitet på byggene, sier Wilberg.

– Helt meningsløst

Arkitekt Peter Butenschøn uttrykte motstand til Barcode-utbyggingen helt fra start.

Hans kritikk rettet seg først og fremst mot politikerne som i hans øyne hadde overlatt ansvaret for byutvikling til halvoffentlige firma.

«Ein eigedomsutviklar må tenkje kortsiktig investering og vinst, han kan ikkje tenkje lenger enn ein femårsperiode», sa Butenschøn i en reportasje om den nye bydelen i Dag og Tid i 2012.

Han har ikke mildnet med årene.

– At PWC-bygget allerede nå må rehabiliteres for 300 millioner kroner, virker helt meningsløst, sier Butenschøn til Klassekampen.

Entreprenørens prisanslag for oppføringen av bygget lå i sin tid også på rundt 300 millioner kroner – eksklusive moms.

– Det sier noe om fortjeneste­marginene og spekulasjonene i dette eiendomsmarkedet. Jeg kan ikke skjønne at det er nødvendig med en så omfattende rehabilitering bare på grunn av tekniske mangler ved bygget, sier han.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 21. november 2019
Hele 16 norske byer og tettsteder kan miste sitt eneste bokutsalg etter konkursen i Notabene. – Bokhandelen har vært en hjørnestein i Rakkestad, sier ordfører Karoline Fjeldstad.
Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.