Fredag 30. august 2019
ROPER HØYT: Boris Johnsons suspendering av parlamentet utløste raskt demonstrasjoner i London onsdag kveld. FOTO: VUDI XHYMSHITI, AP/NTB SCANPIX
• Duket for brexit-slag i parlament • Én av to briter imot suspensjon
Få dager på å slå tilbake
SPILLER HØYT: Statsminister Boris Johnson. FOTO: AP/NTB SCANPIX
KNAPP TID: Boris Johnsons motstandere pønsker ut en plan for å stanse statsministerens parkering av parlamentet. De har få alternativer og knapt med tid, fastslår forsker Sam Anderson.

BREXIT

Med slagord som «Forsvar demokratiet» samlet demonstranter seg i London onsdag kveld etter nyheten om at statsminister Boris Johnson vil suspendere parlamentet nesten helt fram til brexit-fristen i oktober.

Over én million signerte et opprop på nett mot suspensjonen, som kritikerne kaller et «kupp» for å tvinge gjennom en såkalt hard brexit – altså utmelding av EU uten avtale.

Fakta

Brexit-maraton:

• 3. september 2019: Det britiske parlamentet samles og åpnes formelt etter sommer­ferien.

• Uka som begynner 9. september 2019: Statsminister Boris Johnson suspenderer parlamentet fram til 14. oktober.

• 17.–18. oktober 2019: Det siste EU-toppmøtet før britenes ut­meldingsfrist. En eventuell ny utmeldingsavtale behandles.

• 31. oktober 2019: Storbritannia trer ut av EU, med eller uten utmeldingsavtale.

Må tøye reglene

Dronning Elizabeth godkjente onsdag Johnsons ønske om å oppløse parlamentet i løpet av uka som begynner den 9. september, altså neste mandag. Den offisielle forklaringen er at regjeringen trenger tid til å utforme sin innenrikspolitiske agenda før trontalen.

Dette er normal prosedyre. Det spesielle er at Johnson skal parkere de folkevalgte i hele fem uker – fram til 14. oktober, altså tre dager før et avgjørende EU-toppmøte og to uker før utmeldingsdatoen 31. oktober.

Manøveren tolkes dermed som et forsøk på å minimere handlingsrommet til parlamentarikerne som er imot en såkalt «no-deal»-brexit.

Sam Anderson, som forsker på brexit og det britiske parlamentet ved University College London, forklarer at én av planene til Johnsons motstandere når de samles i Underhuset neste uke, er å få på plass lovgivning som forplikter regjeringen til å utelukke en utmelding uten avtale.

– Er dette gjennomførbart?

– Ja, men det vil være nokså vanskelig for dem å oppnå dette, sier Anderson.

Årsaken er at det er regjeringen som generelt kontrollerer dagsordenen i parlamentet. Dermed er det opp til regjeringen å velge hvilke lovforslag som skal behandles i Underhuset.

– Men det fins måter parlamentsmedlemmer kan omgå dette på. Det vil imidlertid kreve at Underhusets leder, John Bercow, tøyer reglene slik at parlamentarikerne kan ta styringen over dagsordenen, sier Anderson.

En «no no-deal»-lov

Boris Johnson vil i så fall gjøre alt han kan for å unngå at en slik «no no-deal»-lov vedtas, inkludert å utsette debatten. Loven må også gjennom Overhuset, der konservative, brexit-vennlige lorder kan bruke såkalt filibustertaktikk – altså å hale ut tida ved å bruke unødig lang tid på behandlingen.

Tida er knapp for Johnsons motstandere. Parlamentet samles ikke før på tirsdag, og Underhuset møtes som regel ikke på fredager. Johnson kan i teorien oppløse parlamentet mandagen etter.

– Det betyr at parlamentarikerne potensielt bare har tre dager på å få gjennom denne lovgivningen, sier Anderson.

Mistillit-sporet

Den andre måten «no-deal»-motstanderne kan stoppe Johnson på, er gjennom mistillitsforslag. Om opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra Labour skulle greie å få nok stemmer til å felle regjeringen gjennom mistillitsforslag neste uke, skulle han formelt hatt 14 dager på seg til å danne ny regjering.

Men siden Johnson i teorien kan suspendere parlamentet allerede neste mandag, vil Corbyn kun ha noen få dager på seg, påpeker Anderson.

Flere har bemerket at Johnson nettopp ønsker å utløse et mistillitsvotum, fordi han regner med at Corbyn verken er i stand til eller vil rekke å danne en alternativ regjering på den korte tida.

– Dermed vil Johnson kunne utlyse et nyvalg, som han kommer til å framstille som «People vs. Parliament», en kamp mellom folket og de folkevalgte, sier Anderson.

En Yougov-måling som ble utført etter nyheten om suspensjonen av parlamentet, viser at nesten halvparten av de spurte – 47 prosent – mener stengingen er uakseptabel. 27 prosent mener det er greit, mens nesten like mange er usikre.

51 prosent av dem som stemte «leave», altså for utmelding av EU, støtter regjeringens grep. Det samme gjør 52 prosent av konservative velgere.

Tviholder på «no deal»

Opposisjonen og deler av Johnsons eget parti mener en utmelding uten avtale vil være en katastrofe for økonomien. Dette avviser Johnson, og mange av hans tilhengere er overbeviste om at advarslene er overdrevne.

Målingsguru John Curtice, som er professor ved University of Strathclyde, forklarer at oppslutningen rundt en såkalt hard brexit har vært mer eller mindre konstant det siste halvåret.

– Hvis folk bare blir spurt om de er for eller mot å forlate EU uten avtale, er det litt flere som sier at de er imot enn for, sier Curtice til Klassekampen.

– Generelt er det slik at rundt halvparten av dem som stemte for brexit, altså rundt en firedel av befolkningen, foretrekker en brexit uten avtale framfor andre alternativer. De vil ikke at Boris Johnson skal forhandle fram en ny avtale. Dette er et relativt populært alternativ blant dem som stemte «leave».

Curtice understreker at utmelding uten avtale fortsatt er et «dypt upopulært» alternativ blant dem som stemte «remain».

– Til syvende og sist er dette noe et mindretall foretrekker. Men sannheten er at det ikke fins noen alternativer som har støtte fra noe mer enn et mindretall. Det å for­late EU uten avtale er like populært som det å ha en ny folkeavstemning, påpeker Curtice.

yohans@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.