Fredag 30. august 2019
ROPER HØYT: Boris Johnsons suspendering av parlamentet utløste raskt demonstrasjoner i London onsdag kveld. FOTO: VUDI XHYMSHITI, AP/NTB SCANPIX
• Duket for brexit-slag i parlament • Én av to briter imot suspensjon
Få dager på å slå tilbake
SPILLER HØYT: Statsminister Boris Johnson. FOTO: AP/NTB SCANPIX
KNAPP TID: Boris Johnsons motstandere pønsker ut en plan for å stanse statsministerens parkering av parlamentet. De har få alternativer og knapt med tid, fastslår forsker Sam Anderson.

BREXIT

Med slagord som «Forsvar demokratiet» samlet demonstranter seg i London onsdag kveld etter nyheten om at statsminister Boris Johnson vil suspendere parlamentet nesten helt fram til brexit-fristen i oktober.

Over én million signerte et opprop på nett mot suspensjonen, som kritikerne kaller et «kupp» for å tvinge gjennom en såkalt hard brexit – altså utmelding av EU uten avtale.

Fakta

Brexit-maraton:

• 3. september 2019: Det britiske parlamentet samles og åpnes formelt etter sommer­ferien.

• Uka som begynner 9. september 2019: Statsminister Boris Johnson suspenderer parlamentet fram til 14. oktober.

• 17.–18. oktober 2019: Det siste EU-toppmøtet før britenes ut­meldingsfrist. En eventuell ny utmeldingsavtale behandles.

• 31. oktober 2019: Storbritannia trer ut av EU, med eller uten utmeldingsavtale.

Må tøye reglene

Dronning Elizabeth godkjente onsdag Johnsons ønske om å oppløse parlamentet i løpet av uka som begynner den 9. september, altså neste mandag. Den offisielle forklaringen er at regjeringen trenger tid til å utforme sin innenrikspolitiske agenda før trontalen.

Dette er normal prosedyre. Det spesielle er at Johnson skal parkere de folkevalgte i hele fem uker – fram til 14. oktober, altså tre dager før et avgjørende EU-toppmøte og to uker før utmeldingsdatoen 31. oktober.

Manøveren tolkes dermed som et forsøk på å minimere handlingsrommet til parlamentarikerne som er imot en såkalt «no-deal»-brexit.

Sam Anderson, som forsker på brexit og det britiske parlamentet ved University College London, forklarer at én av planene til Johnsons motstandere når de samles i Underhuset neste uke, er å få på plass lovgivning som forplikter regjeringen til å utelukke en utmelding uten avtale.

– Er dette gjennomførbart?

– Ja, men det vil være nokså vanskelig for dem å oppnå dette, sier Anderson.

Årsaken er at det er regjeringen som generelt kontrollerer dagsordenen i parlamentet. Dermed er det opp til regjeringen å velge hvilke lovforslag som skal behandles i Underhuset.

– Men det fins måter parlamentsmedlemmer kan omgå dette på. Det vil imidlertid kreve at Underhusets leder, John Bercow, tøyer reglene slik at parlamentarikerne kan ta styringen over dagsordenen, sier Anderson.

En «no no-deal»-lov

Boris Johnson vil i så fall gjøre alt han kan for å unngå at en slik «no no-deal»-lov vedtas, inkludert å utsette debatten. Loven må også gjennom Overhuset, der konservative, brexit-vennlige lorder kan bruke såkalt filibustertaktikk – altså å hale ut tida ved å bruke unødig lang tid på behandlingen.

Tida er knapp for Johnsons motstandere. Parlamentet samles ikke før på tirsdag, og Underhuset møtes som regel ikke på fredager. Johnson kan i teorien oppløse parlamentet mandagen etter.

– Det betyr at parlamentarikerne potensielt bare har tre dager på å få gjennom denne lovgivningen, sier Anderson.

Mistillit-sporet

Den andre måten «no-deal»-motstanderne kan stoppe Johnson på, er gjennom mistillitsforslag. Om opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra Labour skulle greie å få nok stemmer til å felle regjeringen gjennom mistillitsforslag neste uke, skulle han formelt hatt 14 dager på seg til å danne ny regjering.

Men siden Johnson i teorien kan suspendere parlamentet allerede neste mandag, vil Corbyn kun ha noen få dager på seg, påpeker Anderson.

Flere har bemerket at Johnson nettopp ønsker å utløse et mistillitsvotum, fordi han regner med at Corbyn verken er i stand til eller vil rekke å danne en alternativ regjering på den korte tida.

– Dermed vil Johnson kunne utlyse et nyvalg, som han kommer til å framstille som «People vs. Parliament», en kamp mellom folket og de folkevalgte, sier Anderson.

En Yougov-måling som ble utført etter nyheten om suspensjonen av parlamentet, viser at nesten halvparten av de spurte – 47 prosent – mener stengingen er uakseptabel. 27 prosent mener det er greit, mens nesten like mange er usikre.

51 prosent av dem som stemte «leave», altså for utmelding av EU, støtter regjeringens grep. Det samme gjør 52 prosent av konservative velgere.

Tviholder på «no deal»

Opposisjonen og deler av Johnsons eget parti mener en utmelding uten avtale vil være en katastrofe for økonomien. Dette avviser Johnson, og mange av hans tilhengere er overbeviste om at advarslene er overdrevne.

Målingsguru John Curtice, som er professor ved University of Strathclyde, forklarer at oppslutningen rundt en såkalt hard brexit har vært mer eller mindre konstant det siste halvåret.

– Hvis folk bare blir spurt om de er for eller mot å forlate EU uten avtale, er det litt flere som sier at de er imot enn for, sier Curtice til Klassekampen.

– Generelt er det slik at rundt halvparten av dem som stemte for brexit, altså rundt en firedel av befolkningen, foretrekker en brexit uten avtale framfor andre alternativer. De vil ikke at Boris Johnson skal forhandle fram en ny avtale. Dette er et relativt populært alternativ blant dem som stemte «leave».

Curtice understreker at utmelding uten avtale fortsatt er et «dypt upopulært» alternativ blant dem som stemte «remain».

– Til syvende og sist er dette noe et mindretall foretrekker. Men sannheten er at det ikke fins noen alternativer som har støtte fra noe mer enn et mindretall. Det å for­late EU uten avtale er like populært som det å ha en ny folkeavstemning, påpeker Curtice.

yohans@klassekampen.no

Torsdag 21. november 2019
ANSVAR: Draps­tallet i Bolivia har økt kraftig etter at Evo Morales gikk av. En direkte konsekvens av interimregjeringens politikk, mener forsker.
Onsdag 20. november 2019
KOLONIER: USAs kursendring bidrar til å svekke folkeretten. Midtøstenforskere tror utspillet kan tolkes av Israel som «fritt fram» for bygging av bosettinger.
Tirsdag 19. november 2019
STEILE FRONTER: Hongkong-krisa synes stadig lenger unna en løsning. Demonstranter sier til Klassekampen at de vil fortsette å kjempe mot politiet.
Mandag 18. november 2019
FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».
Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.
Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.