Torsdag 29. august 2019
HAR IKKE FÅTT NOK: Fremskrittspartiets Bård Hoksrud (til høyre) sier partiet vil prioritere ytterligere kutt i eiendomsskatten i budsjettforhandlingene. Her fra Frps landsmøte i mai. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Ønsket om å kutte i eiendomsskatten splitter regjeringspartnerne KrF og Frp:
Borgerlige i skattestrid
SKATTEKUTT: I fjor kuttet regjeringen i eiendomsskatten. Nå vil Frp kutte mer. KrFs Torhild Bransdal uroer seg for lokaldemokratiet.

frp

– Det jeg kan si er at vi vil kutte mer i eiendomsskatten, sier Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Frp.

Han sitter i Stortingets finanskomité.

Det ligger an til skattedebatt mellom de borgerlige samarbeidspartiene.

I dag møtes regjeringen til andre dag av sin budsjettkonferanse på Statsministerens kontor. Der ferdigstilles forslaget til statsbudsjett for 2020.

I tirsdagens Klassekampen advarte KrFs finanspolitiske talsperson Tore Storehaug mot store skatte- og avgifts­letter etter regjeringens bomavtale, til tross for at kutt i eiendomsskatt og flere andre skattekutt er en del av regjeringsplattformen til firepartiregjeringen.

Frps finanspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad sa likevel at det trolig er mulig for regjeringen å finne rom for nye skatte- og avgiftsletter.

Ikke nok med bomkutt

Bjørnstads Frp-kollega Hoksrud stemmer i. Han avviser at bompengeavtalen gir lite rom for skattekutt.

– Jeg mener det finnes rom for å kutte flere skatter og avgifter, og det står også i Granavolden-plattformen at vi skal gjøre det, sier han.

Han trekker fram ytterligere kutt i eiendomsskatten som en prioritering for Frp i budsjettforhandlingene.

– Folk skal kjenne at de sitter igjen med litt mer i lommeboka. Kutt i eiendomsskatt vil føre til det, sier Hoksrud.

Kommuner må kutte

Kommunene har i dag mulighet til å kreve inn eiendomsskatt opp til 7 promille av boligens verdi. I fjor varslet regjeringen at de ville redusere dette til 5 promille. Endringene blir gjeldende fra 1. januar 2020.

I Granavolden-plattformen mellom de fire partiene heter det at regjeringen vil redusere skattesatsen ytterligere, til 4 promille i løpet av perioden.

Hoksrud forventer at eiendomsskatt-kutt blir prioritert i statsbudsjettet for 2020 som legges fram i oktober.

– I fjor fikk vi gjennomslag for å kutte noe i eiendomsskatten. Nå vil vi prioritere å kutte mer, sier Hoksrud.

For regjeringen er det «gratis» å kutte i eiendomsskattesatsen siden det er kommunene som må ta konsekvensene av reduserte skatteinntekter.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Huseiernes Landsforbund som ble presentert i E24 i januar, vil over hundre kommuner tvinges til å sette ned eiendomsskatten med en ny maksgrense på 4 promille.

KrF: Nei til kutt

Frps ønske om nye kutt i eiendomsskatten møter motstand hos regjeringspartner KrF. Torhild Bransdal (KrF) sitter i Stortingets kommunalkomité og sier til Klassekampen at hun er uenig med Frp.

– Det er ingen prioritering for KrF å kutte i eiendomsskatten. Dette er en skatt som kommunene rår over selv, og som er viktig for lokaldemokratiet, sier hun.

Bransdal mener de kuttene som allerede er gjort i eiendomsskatten, får holde.

– Eiendomsskatten er allerede kuttet fra sju til fem promille, som jeg bare må si at KrF motstridende gikk med på.

Brandsdal sier at den lokale beskatningsretten er viktig for KrF.

– Kutt i eiendomsskatten er ingen hjertesak for KrF. Snarere tvert imot, påpeker hun.

Lysbakken: Uakseptabelt

SVs partileder Audun Lysbakken er svært kritisk til ytterligere kutt i eiendomsskatten.

– Jeg mener det er helt uakseptabel og usosial politikk. Det er dessuten enda mer overstyring av kommunene, sier han til Klassekampen.

Lysbakken sier konsekvensene av kutt vil være at kommuner som allerede sliter med økonomien, vil måtte kutte i velferdstilbud.

– De som betaler prisen for dette, er skolebarn, eldre og arbeidsfolk i kommunene, sier han.

Da finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte reduksjonen i skattesatsen fra 7 til 5 promille i fjor, argumenterte hun for at kommunene har råd til både å kutte i eiendomsskatten og å styrke velferdstjenestene.

Lysbakken peker på at selv tre av fem Frp-styrte kommuner har eiendomsskatt.

– Ikke engang Frps egne lokalpolitikere mener det er forsvarlig å kutte i eiendomsskatten. Det er all grunn til å frykte at kommunene blir en taper i dette budsjettet, sier Lysbakken.

politikk@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.