Onsdag 28. august 2019
RULLER UT BANNERE: Fylkesleder Tone E. Ims Larssen forsvarer Oslo Frps annonsering hos de alternative nyhetsmediene Document og Resett. FOTO: SKJERMDUMP
Tross intern motstand valgte Oslo Frp å bruke deler av valgkampbudsjettet på Resett og Document:
Fisker i nytt farvann
Tone Ims Larssen
Carl I. Hagen
For første gang har et parti på Stortinget rykket inn valgkampannonser på de innvandrings­kritiske nettstedene Resett og Document.no.

Medier

De alternative nyhetsmediene Resett og Document er ved flere anledninger blitt kraftig kritisert for å slippe til rasistiske ytringer i sine kommentarfelt. I april i år ble Resett og redaktør Helge Lurås utsatt for en annonseboikott fra flere store norske selskaper, blant annet Petter Stordalens hotellkjede Choice.

Dette forhindrer ikke Frp i Oslo fra å bruke deler av sitt svært begrensede valgkampbudsjett til å annonsere på de to nettstedene.

De første bannerannonsene dukket opp på Document for noen dager siden, og i går ettermiddag bekreftet Resett at de var i ferd med å rulle ut Frps banner på forsida. Her skal det ligge fram til og med valgdagen.

Fakta

Resett og Document:

• Resett og Document regnes som såkalte alternative nettaviser, med et innvandrings- og islamkritisk ståsted.

• Document ble startet i 2003 av Hans Rustad, som er redaktør og største eier.

• Resett ble lansert i 2017 med Helge Lurås som redaktør, med støtte fra blant andre investor Øystein Stray Spetalen.

Intern strid om strategi

Etter det Klassekampen forstår, var det uenighet internt i Oslo Frps valgkamputvalg og i fylkesstyret da mediestrategien ble lagt i juni. Noen uker tidligere hadde valgkamputvalget gått i oppløsning grunnet uenighet om veivalget.

Da det nye utvalget la fram sin strategiplan for fylkes­styret, sto Resett og Document på lista over nettaviser som lokallaget ønsket å kjøpe annonser hos. Fylkesleder Tone E. Ims Larssen bekrefter at det var diskusjon om valgkamputvalgets plan på fylkesstyrets møte.

– De største avtalene om annonsering ble tatt opp og diskutert. Det endte med støtte for planen, også for å annonsere på Resett og Document, sier Larssen.

– Deler våre meninger

Fylkeslederen forklarer at Oslo Frp tapte verdifull tid i planleggingen av valgkampen da det forrige valgkamputvalget måtte byttes ut. Flere frister for kjøp av annonser hadde løpt ut.

Med et begrenset valgkampbudsjett på til sammen 1,7 millioner kroner satt lokallaget igjen med færre alternativer å velge mellom. I tillegg til digital annonsering i enkelte lokalaviser, som Akers Avis Groruddalen og Vårt Oslo, ble Document og Resett prioritert.

– Det var flere i fylkesstyret som påpekte av Resett og Document blir lest av mange som deler våre meninger, sier Larssen.

– Er Frp på stemmefiske i grumsete vann?

– Overhodet ikke. Det vi ønsker, er å hente inn velgere som deler våre politiske synspunkter. Vi vil overhodet ikke assosieres med rasisme og trekkes nærmere den linja der. Det stempelet har jeg også jobbet beinhardt for at Frp skal unngå.

Kritiske trøndere

Ikke alle lokallag støtter Oslo Frps valg. Knut Røe er nestformann i Trøndelag FpU og står på lista for Frp i Trondheim foran årets lokalvalg. På forrige årsmøte i Trøndelag Frp støttet han fylkesleder Mats Henriksen Persøys oppfordring om ikke å dele lenker fra Document.

– Denne annonsen kommer ikke fra Trondheim eller Trøndelag Frp. Det ville vært helt uaktuelt for oss å annonsere på et slikt nettsted, sier Røe, som ikke kjente til Frp-annonsen på Document før Klassekampen tok kontakt i går.

– Hvorfor ikke?

– Hva andre i vårt lokallag måtte mene, vet jeg ikke. Mitt personlige synspunkt er at det ikke bedrives seriøs journalistikk på sider som Document. De er negative for den offentlige debatten, og jeg mener vi når flere velgere ved ikke å annonsere på et slikt nettsted.

– Som annonse på Maxbo

Oslo Frps mediestrategi får imidlertid full støtte fra to av lokallagets mest profilerte politikere, stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde og tidligere partileder Carl I. Hagen. Ingen av de to deltok på fylkesstyremøtet som vedtok valgkampstrategien i juni.

– Jeg er en varm tilhenger av dette og ønsker at vi skal ha en helt annen mediepolitikk enn i dag, sier Carl I. Hagen.

– Både Resett og Document profilerer seg som et alternativ til mainstream-mediene og representerer et mangfold i mediebildet, legger han til.

Hagen mener det blir feil å tillegge Frp samme politiske profil som de to nettstedene står for, bare fordi partiet kjøper annonser på samme plattform.

– At annonsører må være enige med det redaksjonelle innholdet, er en påstand som har dukket opp i det siste, fra folk som vil begrense ytringsfriheten og mediemangfoldet. Vi treffer potensielle velgere med disse annonsene, på samme måte som hvis vi annonserer på for eksempel Maxbo, sier Hagen.

Christian Tybring-Gjedde understreker at Frp tar sterkt avstand fra rasisme, men at det er lov å bedrive innvandringskritikk.

– Vi ser ikke på verken Document eller Resett som spedalske. Dersom det har vært kommentarer på disse nettstedene som er rasistiske, så har redaktørene forsøkt å fjerne dem så raskt som mulig, sier han.

På den siste meningsmålingen i Oslo fikk Frp 4,7 prosent oppslutning, «godt under tidenes dårligste valgresultat i 2015», ifølge Aftenposten.

Tybring-Gjedde sier at det ikke er meningsmålingene som styrer hvordan partiet annonserer i mediene.

– Du må ikke blande kortene. Frp vil ha et pluralistisk samfunn uten ytringspoliti. På samme måte som vi vil tillate dere i Klassekampen å være kommunistiske, må det også være fullt lovlig å være innvandringskritiske.

Document-redaktør Hans Rustad besvarte ikke Klassekampens henvendelser i går.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.