Tirsdag 27. august 2019
BER OM TILTAK: Høyreekstreme innsatte går for lut og kaldt vann i fengsel, mener Farukh Qureshi, som er tillitsvalgt i Oslo fengsel. 8FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Tillitsvalgt i Oslo fengsel mener høyreekstreme håndteres slepphendt • Det jobbes heller med radikale islamister
Varsler om fare
Undersak

– Stor utfordring

I en e-post skriver avdelingsdirektør Tom Alexander Enger i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at de ikke kjenner seg igjen beskrivelsen av hvordan høyreekstremister håndteres. Innsatte som anses å utgjøre en særlig risiko, gjennomfører straffen med adekvate risikoreduserende tiltak, skriver han.

Han medgir at håndteringen av radikaliserte personer er en av de største utfordringene kriminalomsorgen står overfor. «Det er betydelige utfordringer forbundet med forsøk på endringsarbeid overfor denne gruppen domfelte, og det finnes dessverre ikke effektive programmer som sikrer en endring hos den enkelte», skriver han.

Mentorordningen retter seg like mye mot politisk ­radikalisering, deriblant høyreradikale, som mot religiøs radikalisering. At ordningen brukes lite på høyreekstremister i dag, skyldes at det er færre av dem i fengsel, forklarer Enger. Mentorpoolen gjenspeiler også behovet.

«Det er således uriktig oppfattet at kriminalomsorgens fokus eksklusivt er rettet mot religiøs ekstremisme, jihadister m.v.», skriver han.

Instrukser fra sentralt hold om hvordan voldelig ekstremisme skal håndteres, retter seg mot alle former for ekstremisme, påpeker Enger.

Han skriver at det viktigste bidraget til endring ligger i kontakten mellom innsatte og ansatte i fengslet, hvor dialog, diskusjon, realitetsorientering og konfrontasjon viser seg å kunne ha god effekt.

Til påstanden om at ansatte ikke har kapasitet til å lytte til alle telefoner, svarer Enger at han ikke er kjent med at slike sikkerhetsmessige tiltak blir nedprioritert som en følge av budsjettkutt.

«Dersom det systematisk skjer en nedprioritering av sikkerhetsmessige oppgaver, eksempelvis ved at telefonsamtaler som skal kontrolleres, ikke blir kontrollert, er dette verken sanksjonert eller akseptert av KDI».

Når det gjelder håndteringen av Ole Nicolai Kvisler i fengsel, svarer Enger at han ikke kommenterer enkelt­saker av hensyn til personvern.

LIKE FARLIGE: Det finnes ikke nok tiltak overfor høyreekstreme i norske fengsler, mener tillitsvalgt i Oslo fengsel Farukh Qureshi. Han opplever at innsatte blir radikalisert.

kriminalitet

Da Ole Nicolai Kvisler slapp ut av fengsel i juni 2013, ferdig sonet etter det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen, ble han kort tid etter observert på en nazileir i Sverige, aktiv i et skandinavisk nynazist-nettverk.

I dag mener Farukh Qureshi, fengselsbetjent og tillitsvalgt i Oslo fengsel, at Kvisler er et eksempel på at kriminalomsorgen har et slepphendt forhold til høyreekstreme.

– Kvisler satt inne i lang, lang tid. Da er det betimelig å stille spørsmål ved hva man gjorde med hans ideologi. Tilsynelatende ble det ikke gjort nok for å avradikalisere ham. De så kanskje ikke trusselen som så stor, og derfor lot de det fare, sier han.

Fakta

Radikalisering:

• Prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål. Det kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier.

• Åtte av ti høyreekstremister er tidligere kriminelle, viste en PST-rapport fra 2017 om 109 høyreekstreme i Norge. De har ofte begått voldsforbrytelser.

• I andre land har innsatte som i utgangspunktet var småkriminelle, blitt radikalisert under soning og involvert i ekstremisme-vold etter løslatelse.

Kilde: Regjeringen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Ikke ansett som trussel

I kjølvannet av moské­angrepet i Bærum 10. august er Qureshi bekymret.

– Tatt i betraktning holdningene og retorikken som brer seg i samfunnet, så har ikke kriminalomsorgen tatt inn­over seg at de som forfekter den typen ideologi, er minst like farlige som ekstreme islamister, sier Qureshi, som også er leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening og by­styrekandidat for Arbeiderpartiet.

Politiets sikkerhetstjeneste ga i mai beskjed til politiet om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Dette gjenspeiles ikke i kriminalomsorgen, mener Qureshi.

– Når Syria-farere kommer tilbake og blir dømt, er man ofte flinke til å ha nødvendig kontroll på dem. Med høyreekstreme er det mer tilfeldig. De blir ikke sett på som en like stor trussel. Det er rart, sier han.

– Hva mener du det skyldes?

– Én ting er kunnskap, det andre er at kriminalomsorgen ikke henger med i tida. Det har vært et medietrykk på radikal islamisme som har påvirket kriminalomsorgen. Det er ikke det samme med høyreekstreme.

I 2016 ble det innført en mentorordning i norske fengsler, som et av flere tiltak mot radikalisering. Ordningen skal gjelde alle grupper av ekstremister, men 37 av 39 saker har handlet om radikale islamister, ifølge en evaluering publisert i februar i år. Det ble også hentet inn langt flere ­eksperter på radikal islam enn på høyreekstremisme, og ­ingen på venstreekstremisme.

Lav beredskap

Qureshi trekker fram tre eksempler på høyreekstreme innsatte han har vært borti som han mener har gått for lut og kaldt vann.

En av dem var en dedikert nynazist med en stor ørn tatovert på magen og nesten daglige utbrudd mot utlendingene på fengselsavdelingen. Mannen skrek og var truende.

Likevel ble han overført fra en restriktiv avdeling til en såkalt senioravdeling, hvor fengselsbetjenter og innsatte nærmer seg pensjonsalder og bare de mest selvgående og snille innsatte skal sitte.

– Det var en håpløs avgjørelse. Jeg klarer ikke å se for meg at en Syria-farer ville fått den samme muligheten til å overføres til en fellesskapsavdeling med en slik atferd. Hvis vi vet at noen har jihadistiske holdninger, så har vi kontroll på dem og kan forhindre at de radikaliserer flere. Med en høyreekstrem var det altså greit, sier han.

En annen høyreekstrem var Qureshi selv kontaktbetjent for for noen år siden. Også han fikk sitte på en fellesskapsavdeling med særlige goder.

– Han var ganske hard, men etter hvert kunne jeg gå inn på cella og snakke med ham og utfordre ham ideologisk. Han fortalte om oppveksten og om holdningene til faren og storebroren, sier han.

Nå er den samme mannen tilbake i fengsel for andre gang.

– Han er rakere i ryggen og har blitt enda hardere. Nå hilser han ikke på meg engang. Med ham i spissen fikk vi en klikk av etnisk norske innsatte og en klikk av somaliske innsatte. Det er første gang jeg har opplevd at etnisitet avgjorde grupperingene. Det er veldig usunt, sier han.

Den tredje mannen sitter nå i forvaring etter å ha skutt fire personer på et populært utested i Oslo i 2017. Fire år tidligere knivstakk han en aktivist utenfor Blitzhuset i 2013, samtidig som han ropte «sieg heil» og gjorde nazihilsen.

– Han har vært inn og ut av fengsel og er en av de innsatte i Norge som er kapabel til å få gjort noe, selv om han sitter inne. Han forfekter nazistiske holdninger. Dette er et farlig menneske. Hvis han treffer på andre som forsterker hans tro, kan han bli veldig skummel, sier Qureshi.

Begrenset kontroll

Regjeringen har kuttet til sammen over 150 millioner kroner i kriminalomsorgens budsjett siden 2013. Det gjør at det er altfor få folk på jobb, mener Qureshi.

Han forteller at de ansatte ikke har kapasitet til å være sammen med innsatte i fellesområdene eller til å lytte til alt som blir sagt når innsatte ringer ut av fengselet. I teorien kan innsatte, med mindre de har brev- og besøksforbud, sitte på telefon og oppildne eller organisere meningsfeller utenfor murene – uten å bli oppdaget.

– Samfunnet må gjerne late som om det er trygt så lenge disse sitter i fengsel. Vi kan isolere dem i tre år, men de blir ikke bedre mennesker av den grunn. Her inne opplever innsatte et system som er sultefora og firkanta. Det er en dårlig kombinasjon og kan forsterke deres holdninger, sier Qureshi.

Mangler programmer

I USA og flere europeiske land finnes det exitprogrammer myntet på høyreekstreme, ofte som et samarbeid mellom politi, fengsler og sivilsamfunn.

Ikke siden tidlig 2000-tall har vi hatt noe lignende i Norge, til tross for at politiets målrettede samtaler den gangen viste seg å trekke mange ut av miljøet.

Qureshi sier han flere ganger har tatt til orde for å lage et opplegg.

– Fengslet er samfunnets siste mulighet for å få gjort noe med dette.

emmat@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. august 2019 kl. 09.04
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.