Tirsdag 27. august 2019
UORDEN I KØEN: Ap og Høyre er fortsatt landets største og nest største parti, men må se seg slått av Frp når det kommer til dekning i NRK. Her står partilederne i kø før NRKs partilederdebatt på Arendalsuka. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
NRK gir Frp like mye oppmerksomhet som Arbeiderpartiet, selv om Aps oppslutning er dobbelt så høy:
Frp knuger på mikrofonen
Nye tall viser at Arbeiderpartiet underdekkes av NRK. Samtidig overdekkes Frp. – Jeg er ikke overrasket, sier program­redaktør i NRK Kyrre Nakkim.

Medier

Den gamle myten om NRK som «ARK», «Arbeiderpartiets Rikskringkasting», ser ut til å kunne begraves.

Nye tall fra medie­overvåkings­selskapet Retriever viser at i perioden 2016 til 2019 har 19 prosent av statskanalens samlede partiomtale handlet om Arbeiderpartiet. I samme periode har Ap hatt en gjennomsnittlig oppslutning i nasjonale meningsmålinger på 29,1 prosent.

Fremskrittspartiet har siden 2016 hatt en NRK-dekning på 20,6 prosent, mens partiets oppslutning har ligget drøyt sju prosentpoeng lavere – snittet for de fire siste årene er 13,3 prosent.

Klassekampens gjennomgang er basert på de viktigste nyhetssendingene i tv, radio og på NRKs nettsider – deriblant «Dagsrevyen», «Dagsnytt atten», «Debatten» og «Politisk kvarter».

– Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Vi gjør målinger selv, og de sier noe av det samme, sier Kyrre Nakkim, programredaktør i NRK.

Fakta

NRKs partidekning:

• Arbeiderpartiet dekkes 10 prosentpoeng mindre enn deres oppslutning på meningsmålinger skulle tilsi.

• Fremskrittspartiet er det partiet som har fått mest dekning av NRK de siste fire årene, tross en oppslutning på under 10 prosent.

• Det er nye tall fra Retriever som viser dette, basert på overvåking av over 60 programposter i NRK.

Samme tendens i regjering

For NRK er det viktig å etterstrebe en dekning som tilnærmingsvis stemmer overens med oppslutningen, forklarer Kyrre Nakkim.

– Man kommer aldri til å ligge millimeterpresist på oppslutningen, men dette er viktig for oss, spesielt opp mot valg.

Guro Lindebjerg, analysesjef hos Retriever, er overrasket over at det er såpass stor avstand mellom NRK-dekningen av Ap og oppslutningen.

– Jeg ville forventet en lavere dekning fordi partiet er utenfor regjering, men dette er en overraskende stor underdekning. Ser vi på det samme snittet fra da Ap satt i regjering, finner vi at underdekningen er mindre, men fortsatt relativt stor.

Lettest på fløyene

At Arbeiderpartiet er underdekket, kan ha sammenheng med hvor partier plasserer seg i det politiske landskapet, mener Kyrre Nakkim.

Han viser til at det i en debatt om skolepolitikk ofte er lettere å velge motpoler som Høyre og SV – og ikke Arbeiderpartiet.

– Kanskje vi må bli flinkere til å la Arbeiderpartiet komme fram med sin politikk på et slikt viktig saksområde. Generelt er det mer interessant for oss å velge fløypartier som flytter debatten, enn partier som er mer konsensusorienterte.

Jarle Roheim Haakonsen, kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, har selv lang fartstid i NRK, blant annet som nyhetsanker i Dagsrevyen.

Men han vil nødig blande seg inn i NRKs redaksjonelle vurderinger.

– Vi har andre tall fra i år som viser større gjennomslag. Samtidig ser vi at helhetspartiene har vanskeligere for å komme gjennom sammenliknet med «enten eller»-partiene, sier han.

– Medienes logikk følger politikkens logikk, der de som roper høyest, lettere får oppslag.

– Skyldes Aps vingling

I Fremskrittspartiet er man heller ikke overrasket over tallene. Morten Wold, mediepolitisk talsperson i partiet, mener det handler om innholdet Frp bidrar med i debatten.

– Det er stor interesse rundt oss. Det handler om at vi evner å være synlige i mediene og kommer med spenstige forslag som engasjerer folk. Vi får nok også noe ekstra dekning som regjeringsparti.

At Arbeiderpartiet er underdekket, er heller ikke overraskende for Wold.

– Når man vingler fram og tilbake i viktige debatter, gir det seg utslag i dekningen.

– Men hva med den gamle tesen om «ARK»?

– Den handlet ikke om antall oppslag, men om vinklinger, journalisters sympatier og at vi noen ganger føler oss urettferdig behandlet. Samtidig er «ARK» et begrep som ikke brukes noe særlig lenger. Vi må forholde oss til de journalistene vi har i dette landet.

Tidligere partileder Carl I. Hagen, som fant opp betegnelsen «ARK», ville ikke kommentere tallene.

Også Høyre underdekkes

Retrievers opptelling viser at Høyre, i likhet med Arbeiderpartiet, er underdekket av NRK. De siste fire årene har NRK-dekningen i snitt ligget nesten 8 prosentpoeng under partiets oppslutning i meningsmålinger.

KrF kan derimot juble over tallene. NRKs oppmerksomhet skulle tilsi at partiet hadde en oppslutning på rundt 12 prosent, mens realiteten er at partiet har kavet rundt sperre­grensa de siste fire årene.

Det samme gjelder Venstre, som får over dobbelt så mye plass i NRK-sendingene som partiets størrelse skulle tilsi.

Medieprofessor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo synes ikke man bør stille som krav til NRK at dekningen av partiene skal reflektere oppslutningen på meningsmålinger.

– At det ikke er samsvar mellom mediedekning og partienes oppslutning, skyldes trolig journalistiske prioriteringer, samt at partiene har ulik tilnærming til politisk kommunikasjon, sier Skogerbø.

Hun mener Frps høye NRK-dekning er naturlig, all den stund Frp har jobbet bevisst med å tiltrekke seg medienes oppmerksomhet med saker og utspill som kan provosere eller på annen måte vekke oppsikt.

– Når vi også vet at journalistikken prioriterer konfliktsaker med høy intensitet og gjerne personfokus, er det ikke så vanskelig å forstå at Frp oppnår relativt sett høyere dekning, mener Skogerbø.

Hun har tidligere forsket på valgdekningen i stortingsvalgkampen i 2017. Et av funnene var at Arbeiderpartiet fikk aller mest oppmerksomhet under denne valgkampen.

– Da vi bare så på medieomtale relatert til valgkampen, viste det seg at de største partiene også fikk mest dekning, altså Ap, Høyre og Frp, sier Skogerbø.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.