Mandag 26. august 2019
BIFALL: For komponist Øyvind Torvund. Også dirigent Petrenko (til høyre) fortjener applaus. FOTO: DAVID SITKIN RØSLER/OFO
Ikke småtterier

konsert

Jubileumssesongåpning

Oslo-Filharmonien, Vasily Petrenko (dir.)

Verk av Øyvind Torvund og Pjotr I. Tsjajkovskij

Oslo Konserthus, 21. august

Oslo-Filharmonien åpner sin jubileumssesong, året de fyller 100, med to bestillingsverk av Øyvind Torvund. Han kaller verkene for To symfoniske dikt, og sier at det «er en måte å ta i bruk tradisjonen på». Symfoniske dikt oppsto i romantikken. De er litt lengre verk i én sats, gjerne med ulike deler, som ofte er forklart i et program.

Det første diktet heter «Morgon i skogen», som tegner en scene der skogen våkner. Vi hører noen lyse elektroniske lyder, og musikerne spiller korte og raske motiver, omtrent som fuglesang. Lydene prøver imidlertid ikke å være noe de ikke er. Heller enn konkrete herminger er det abstraksjoner av fuglesang, og Torvund snakker også om «modernismen i naturen» og lar både de abstrakte lydene og blandingen av uttrykk og referanser peke mot det modernistiske. Samtidig lar han romantikken ta plass i verket.

Etter hvert spiller strykerne smektende vakre og nærmest klisjéaktige lange linjer. Disse får ikke stå uimotsagt. Over der igjen hører man glidende toner i messing og tette akkorder som stiller de romantiske referansene i et modernistisk lys.

Det andre verket heter «Ein tur inn i framtida», og det er lett å være enig med komponisten at det begynner med «en enkel, barnslig idé», nemlig en marsjmelodi som musikerne plystrer over et trommeakkompagnement. Det gir virkelig verket et sorgløst og behagelig preg. Noe av elektronikken her framstår som antikk dataspill-estetikk (les: tilbake til 80-tallet), og gjennom verket lar Torvund orkesteret gjenta eller svare på elektronikkens utfall. Noen ganger som enkel speiling, mens de andre ganger snerrer i en helt annen karakter. Verkene er lekfulle og morsomme å lytte til – som en promenade, en kavalkade, en tirade, av innfall der du ikke vet hva som kommer rundt hjørnet. Dessuten er dette variert og klok bruk av orkesteret.

Vasily Petrenko har vært Oslo-Filharmoniens sjefdirigent siden høsten 2013, og minst like lenge har jeg vært skeptisk til hans bedrifter. Men på denne konserten fikk den avtroppende sjefdirigenten vist et ansikt jeg ikke har sett tidligere. Nå hjelper det selvfølgelig at verket han dirigerer var det store verket som Oslo-Filharmonien slo gjennom med internasjonalt på 80- og 90-tallet, nemlig Tsjajkovskijs Femte symfoni.

Selv om det er lenge siden Mariss Jansons var sjefdirigent sitter verket i orkesterets DNA og musikernes spill i denne jubileumssesongåpningen minnet meg på det jeg elsker ved dette orkesteret. Grunnen til at jeg noen ganger skriver så surt om dem eller deres dirigenter er jo fordi jeg vet at de kan spille slik de gjorde onsdag kveld.

Vi ble presentert solistiske innsatser av ypperste klasse, men enda mer enn solister er de utrolige orkestermusikere. De har løp i strykerne som er på nivå med de vanskeligste solokonsertene. I eksempelvis sistesats skal kaskadene spilles som et kontrapunkt til messingens fanfare, og måten alle kaster seg over dette, og får det til, er det bare å bøye seg i støvet for.

For så vidt tror jeg det kunne blitt akseptabelt selv om musikerne spilte uten dirigent, men Petrenko holdt det sammen og gjorde mer dertil. Heller enn å skille fraser fra hverandre med svulstige rubati, skapte han liv og bevegelse innad i frasene. Han lot de så gå inn i hverandre, men leverte samtidig stadige sceneskift, og bygget dermed den episke fortellingen.

Petrenko differensierte orkesteret klanglig, og han valgte aggressive tempi som utfordret både musikernes ferdighet og kondis, samt hjertene til oss lyttere. I sum presset han ut alt av drama som finnes i Tsjajkovskijs mesterlige symfoni, og det er ikke småtterier.

Orkesterspill kan neppe bli bedre enn det musikerne viste fram her. All ære til Vasily Petrenkos kyndige ledelse på denne åpningen av orkesterets store år.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. september 2019 kl. 12.17