Lørdag 24. august 2019
VENNER FRA FINANS: Nasjonalmuseets tidligere styreleder Svein Aaser og styremedlem Helene Jebsen Anker (nr. tre fra venstre) var sentrale da museets dialog med Cecilie og Kathrine Fredriksen ble innledet i januar 2016. Ankers ektefelle, Peter M. Anker (nr. to fra venstre), omtales som John Fredriksens tidligere «hoffmekler». FOTO: LISE ÅSERUD OG VEGARD WIVESTAD GRØTT, NTB SCANPIX
Nasjonalmuseets tidligere styreleder hadde aksjer i flere selskaper som var kontrollert av John Fredriksen:
Fikset avtale med Storeulv
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.

KUNST

19. juni slapp Nasjonalmuseet nyheten om at museet hadde inngått en omfattende samarbeidsavtale med den styrtrike shippingmagnaten John Fredriksen og hans to døtre, Kathrine og Cecilie.

«Vi har hatt mange lange møter med Kathrine og Cecilie Fredriksen i snart to år for å diskutere kunst og form på samarbeidet», uttalte museumsdirektør Karin Hindsbo i en pressemelding.

Men grunnlaget for avtalen mellom Fredriksen-familien og Nasjonalmuseet ble lagt lenge før Hindsbo tiltrådte. Allerede på et ekstraordinært styremøte 29. november 2016 ble det forrige styret presentert for et avtaleutkast med Fredriksen Family Trust, viser styreprotokollen som Klassekampen har fått innsyn i.

På dette tidspunktet var Audun Eckhoff fortsatt sjef for Nasjonalmuseet, mens tidligere NHO-leder Svein Aaser var i sitt siste år som styreleder for kunstinstitusjonen. Nå hadde han bare én måned på seg til å få avtalen i havn.

Samme høst hadde finansmannen Stein Erik Hagen brått avbrutt samarbeidet som skulle gi museet fri tilgang til hans kunstsamling på rundt 2000 verk. Men museet hadde lenge hatt en plan B: De hadde opprettet en kommunikasjonskanal til en av landets mest tilbaketrukne og mediesky milliardærer, bosatt på Kypros.

Fakta

Fredriksen-avtalen:

• 19. juni ble det kjent at Nasjonalmuseet har inngått en samarbeidsavtale med Fredriksen-familien med en varighet på ti år.

• Avtalen innebærer etablering av en unik samling moderne kunst, samt millionstøtte til utstillinger i det nye Nasjonalmuseet og til et forsknings­program.

• Fredriksen beholder eierskap til samlingen, men gjøres tilgjengelig for Nasjonalmuseet gjennom langtidslån.

• Innkjøp til samlingen vil bli foretatt av et arbeidsutvalg med inntil fire representanter for hver av partene. Fredriksen-familien har det siste ordet.

• Norges Museumsforbund mener avtalen er i strid med det etiske regelverket, at den gir Fredriksen for stor kontroll over faglige vurderinger og skader museets integritet.

Stefar for kanarifugl

Veien til Kypros var likevel ikke så lang. I Nasjonalmuseets styre satt nemlig to personer med inngående kjennskap og gode forbindelser til Fredriksen-familien: styre­leder Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.

Valget falt på Helene Anker Jebsen. Som ektefelle til skipsmekler Peter M. Anker hadde hun en fordel ingen andre i styret kunne skilte med: Hun var personlig bekjent med Fredriksen og hans to døtre.

«Kontakt ble innledet for nesten et år siden gjennom Helene Jebsen Anker», oppsummerer styret i desember samme år. Styret skriver også at initiativet kom fra henne.

Så hvem er denne Helene Jebsen Anker, som er utdannet fra Handelshøyskolen i Bergen og blant annet har vært styreleder for Hurtigruten? «En tallnerd med tung kredittbakgrunn fra Nordea og BnBank», skrev Finansavisens redaktør og Hurtigrute-investor Trygve Hegnar i april.

Fredriksens bekjentskapskrets er enorm, men for å kunne kalle seg venn av Fredriksen, er det særlig én ting som gjelder: Den årlige julelunsjen Fredriksen inviterer til på Theatercaféen, med et tretti­tall spesielt utvalgte gjester.

I 2016 sto Peter Anker og Helene Jebsen Anker fortsatt oppført på denne gjestelista, før Fredriksen plutselig brøt forbindelsen i desember 2016. Årsaken var, ifølge Finansavisen, at Peter Anker hadde solgt to olje­rigger til Fredriksens tidligere forretningspartner og daværende konkurrent, Tor Olav Trøim.

En annen anekdote som blir trukket fram for å beskrive det spesielle forholdet mellom John Fredriksen og hans «hoffmekler» Peter Anker i skipsmeklerforetaket RS Platou, er at Fredriksen en gang fikk en gul kanarifugl i bur i gave under et julebord. Etter festen ga Fredriksen en av servitørene i oppdrag å frakte kanarifuglen til Peter Ankers privatbolig i Oslo, med ønske om at han kunne være stefar for kanarifuglen.

– Noe jentene styrte

– Ja, det var jeg som først tok kontakt med søstrene Fredriksen. Men det var først etter å ha diskutert med direktør Audun Eckhoff hvem som skulle ta kontakt, sier Helene Jebsen Anker til Klassekampen.

– Jeg synes ikke det er naturlig å gå i så mye detaljer rundt dette, annet enn at det ikke var noe spesielt ved denne situasjonen. Jeg kjente til familien og sa at jeg godt kunne formidle kontakten.

Hun forteller at hun hadde god kjennskap til Fredriksens-søstrenes uttalte interesse for kunst, uten at hun vil karakterisere relasjonen som et vennskap.

– Du kan jo si at det kanskje er enklere å komme igjennom når man har hatt noe kontakt. Min mann har sin business innen shipping, og dette bidro til at jeg kjente til familien og de unges interesse for kunst, sier hun.

– Hvor viktig var din rolle i arbeidet med å få til en dialog med Fredriksen-søstrene?

– Jeg tror de var så interesserte i dette at dersom det hadde vært Svein Aaser eller Audun Eckhoff som tok kontakt, så ville resultatet blitt det samme.

Helene Jebsen Anker var ikke alene om å ha en nær forbindelse til John Fredriksen. Da Svein Aaser tiltrådte som styreleder for Nasjonalmuseet i 2008, satt han fortsatt som styreleder for verdens største selskap innen fiskeoppdrett, Marine Harvest.

I dag heter selskapet MOWI, men hovedeier er fortsatt John Fredriksen.

– Det er korrekt at det var det forrige styret og den forrige direktøren som hadde den første kontakten med Fredriksen-familien for en slik avtale, sier tidligere styreleder Aaser.

– Jeg vil ikke si at vi kom langt, men vi etterlot et grunnlag for at noen andre kunne fullføre.

Aaser var også tidligere blitt betrodd viktige styreverv i Fredriksens forretningsimperium, blant annet i inkassoselskapet Aktiv Kapital.

Da Aaser gikk av som styreleder i Marine Harvest i 2010, oppga han som grunn at han ville bruke mer tid på jobben som styreleder i Nasjonal­museet og i Ski-VM 2011.

I en pressemelding takket John Fredriksen sin mange­årige styreleder for innsatsen og ga ham ros for å ha ført Marine Harvest et «kvantesprang» framover, ifølge E24.

– Jeg kjenner John Fredriksen, så absolutt, og har stor respekt for det han har utrettet, sier Aaser i dag.

– Hadde dine forbindelser til Fredriksen noen betydning for den innledende fasen i samtalene med Fredriksen-familien?

– Nei, dette var noe jentene styrte og noe de ønsket. Det var det inntrykket vi også fikk fra Audun Eckhoff. Vi sørget for at all kontakt gikk formelt og riktig for seg. Det var derfor Eckhoff som førte samtalene med Fredriksen-søstrene, i kraft av å være museets daglige leder.

– Hvem tok det første initiativet til disse samtalene?

– Da vil jeg være veldig vag og svare at jeg ikke husker. Ikke fordi det kan være problematisk, det lå jo en enorm oppfordring fra regjeringen om å søke eksterne bidrag til museet. I den sammenhengen var det naturlig å tenke i den retningen som vi valgte, sier Aaser.

Audun Eckhoff har ikke besvart Klassekampens henvendelser denne uka.

Aksjer i Fredriksen-selskap

Som stiftelse er Nasjonalmuseets styre underlagt stiftelseslovens regler for inhabilitet. Loven slår fast at styremedlemmer i en stiftelse ikke kan være med på å behandle eller avgjøre saker som kan gi personlige fordeler for seg selv eller nærmeste familie og venner.

For å være inhabil må man også ha en «fremtredende personlig eller økonomisk interesse i saken».

Klassekampen har bedt to av landets fremste eksperter på styreverv og inhabilitet vurdere om Svein Aaser og Helene Jebsen Anker var inhabile i de innledende rundene med samtaler om en samarbeidsavtale. Svaret fra begge er et nei.

– Ingen er generelt inhabile, sier professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI.

– Det er først i forbindelse med et konkret styrevedtak at spørsmålet om inhabilitet dukker opp. Om dette har vært behandlet på et lavere nivå, for eksempel ved at styret er blitt orientert om at administrasjonen arbeider med en slik avtale, så vil habilitetsspørsmålet neppe har noen betydning for dem som sitter i styret.

Klassekampen har også bedt de to ekspertene å vurdere om Aaser og Anker kan ha hatt økonomiske interesser av avtalen som skulle tilsi at de var inhabile.

Av aksjonærregisteret framgår det at Svein Aaser hadde aksjer i flere selskaper som var kontrollert av John Fredriksen i 2016, blant annet i Deep Sea Supply og Norwegian Property. Verdien av disse aksjene utgjorde om lag 2,2 millioner kroner til sammen.

Også på dette spørsmålet svarer ekspertene nei.

«Det er helt klart ingen inhabilitet. Loven krever at den det gjelder, må ha en ‘fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse’ i saken. Dette skal svært mye til, og det er antatt at særinteressen i tillegg må være i strid med stiftelsens interesser. Disse vilkårene er klart ikke oppfylt», skriver professor Geir Woxholt ved institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Heller ikke dersom det forrige styret hadde tatt stilling til avtaleutkastet som lå på hadde de to vært inhabile, mener Woxholt.

«Et annet spørsmål er om de burde ha trukket seg på grunn av den aktuelle relasjonen.»

– Det var bare sonderinger

Svein Aaser fastholder at hans aksjeposter i Fredriksen-kontrollerte selskaper ikke hadde noen betydning for Nasjonalmuseets dialog med Fredriksen-familien.

– Så lenge jeg satt i styret, var det kun snakk om sonderinger om en mulig samarbeidsavtale. Jeg møtte aldri Fredriksen eller hans to døtre for å samtale om dette, vi som var i styret levde på rapporter fra daglig leder, sier Aaser.

I referatet fra det ekstra­ordinære styremøtet 29. november 2016 står det om arbeidet med samarbeidsavtalen at «direktør og styreleder har også vært involvert».

«Det gjenstår noen få sentrale spørsmål som må avklares mellom partene», heter det også i referatet.

– Det ble ingen avtale, det er poenget. Jeg vet heller ikke hvordan utkastet som forelå i 2016, samsvarer med avtalen som til slutt ble inngått, sier Aaser.

– Du var på vei ut etter åtte år som styreleder. Hadde du et sterkt ønske om å få sluttført avtalen før du gikk av?

– Nei. Det ville uansett vært naturlig at det nye styret fullførte prosessen. Vi var ikke i nærheten av en slik avslutning, slik jeg oppfattet det.

– Eksklusiv relasjon

I 2006 ga Nettavisens sjef­redaktør Gunnar Stavrum ut «Storeulv», en uautorisert bok biografi om John Fredriksen. De siste 15 årene har den mediesky finansmogulen toppet Kapitals liste over landets rikeste nordmenn, med 113 milliarder kroner i formue.

«Han eier ikke alt, men han bestemmer alt. Mange er blitt rike på Fredriksen, men han er blitt enda rikere på dem», het det i forlagets omtale av «Storeulv».

Gunnar Stavrum er ikke i tvil om at Nasjonalmuseets nettverk og personlige forbindelser til John Fredriksen har vært avgjørende for å få samarbeidsavtalen i havn.

– Det er ikke bare for en hvilken som helst kunstinteressert å ta en telefon til Fredriksen eller døtrene hans for en samtale om dette. Det er det bare noen få personer i Norge som kan få til, sier Stavrum.

Han peker på særlig én person i styret som han tror har hatt en viktig rolle i den innledende fasen: Helene Jebsen Anker.

– Peter Anker og hans meklerselskap Platou hadde i mange år en helt vanvittig eksklusiv relasjon til John Fredriksen. Tenk å være den foretrukne mekleren til verdens største tankreder. Det er klart at de var veldig tette, sier Stavrum.

– Vil du betegne Peter Anker som en nær venn av Fredriksen?

– Det å bli invitert til Fredriksens julelunsj på Theatercaféen er et sikkert tegn på at du er blant Fredriksens aller nærmeste. Men det er alltid en kombinasjon av business og vennskap. Ut fra det du forteller meg, er jeg nokså overbevist om at det var Helene Jebsen Anker eller Svein Aaser som åpnet døra inn til Fredriksen-familien.

Stavrum er overbevist om at avtalen med Nasjonalmuseet aldri ville blitt noe av, dersom ikke John Fredriksen selv hadde godkjent den.

– Jeg hører ikke til dem som mener at Fredriksen ikke har hatt økonomiske motiver for denne samarbeidsavtalen, at målet for eksempel har vært å øke pengeverdien på kunstsamlingen. Dette er uansett ubetydelige pengebeløp for ham, det følelsesmessige har vært mye viktigere. Motivet har heller vært å få positivt omdømme for seg selv, for kunstsamlingen hans og ikke minst for å hedre minnet etter eks-kona.

Vil gi museet honnør

Fra sidelinja har Helene Jebsen Anker sett hvordan avtalen hun bidro til å framforhandle, har fått hard medfart fra flere hold. Kritikerne anklager blant annet Nasjonalmuseet for å gi Fredriksen for mye makt og innflytelse over museets kunstneriske program.

For tre uker siden rykket Anker ut i en kronikk i Aftenposten, hvor hun blant annet skrev at «både Nasjonalmuseet og familien Fredriksen fortjener honnør for samarbeidsavtalen».

– Det er mange mennesker som har jobbet med denne avtalen. Alle sider ved avtalen er nøye gjennomtenkt, og den gir museet en veldig god mulighet til å vise fram kunst det ellers ikke ville hatt tilgang til, mener Anker.

Klassekampen har også bedt Kathrine og Cecilie Fredriksen om å fortelle mer om den innledende fasen i samarbeidet med Nasjonalmuseet. I en felles uttalelse bekrefter søstrene at det forrige styret ved Nasjonalmuseet kontaktet dem med forslag om et samarbeid i 2016.

«Den første kontakten ble tatt av styremedlem Helene Anker Jebsen. Deretter hadde vi samtaler med styret og administrasjonen i ett års tid, som resulterte i samarbeidsavtalen som ble signert sommeren 2017», skriver søstrene.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.