Lørdag 24. august 2019
DØDELIG GRENSE: I raskt økende tempo hogges Amazonas-­regnskogen i Brasil ned og brennes for å rydde rom for jordbruk.FOTO: UESLEI MARCELINO, REUTERS/NTB SCANPIX
• Tenner på skog for å lage beitemark og dyrke soya • Miljøvernere kveles av Bolsonaro-plan
Derfor brenner regnskogen
Undersak

Etter­lyser press

I går truet Irland med å stemme mot EUs frihandelsavtale med Mercosur hvis ikke Brasil beskytter Amazonas. Også Frankrike har sagt at en ratifisering avhenger av at Brasil overholder tidligere klima- og miljøforpliktelser.

Nå kan og bør også Norge bruke Eftas forhandlinger med Mercosur til å presse Brasil til å ære Amazonas-avtalen med Norge.

Det mener samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo, Bård Harstad.

– En kopling til handel står igjen som nødvendig og effektivt, sier han til Klassekampen.

Han mener «dette vil være enda lettere for Efta», enn for EU, ettersom Eftas forhandlinger med Mercosur ennå ikke er signert.

Efta har denne uka vært i avsluttende forhandlinger med Mercosur, og Norge håper avtalen spikres i løpet av høsten.

Som Klassekampen har skrevet denne uka krever miljøorganisasjoner og en rekke politiske partier et norsk handelspress på Brasil.

Nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier handelsavtaler «ikke er stedet for å lage straffemekanismer».

Jair Bolsonaro
POLITISK: Amazonas-branner er ikke en naturkatastrofe. Krisa drives av storkapitalens pengejakt og Jair Bolsonaros høyreradikale prosjekt.

KLIMA

Brasils høyreradikale president, Jair Bolsonaro, sørger for at landjordas viktigste forsvarsverk mot klimaendringene står i brann.

I 2019 har det blitt registrert over 75.000 branner i Brasils Amazonas, en økning på 84 prosent siden samme tid i fjor.

Ifølge en rekke eksperter og observatører er brannene i all hovedsak et tilsiktet resultat av menneskeskapt profittjakt, som sørger for at Amazonas-regnskog nå forsvinner i et tempo forskere frykter blir irreversibelt.

I Mato Grosso, en av delstatene med flest branner, ser direktør for Amazonas-organisasjonen Instituto Centro de Vida, Renato Farias, at tiår med hardt arbeid for bærekraftig utvikling i regnskogen er i ferd med å rakne foran øynene på han.

– Vi ser at myndighetene ikke lenger spiller en grunnleggende rolle når det gjelder beskyttelse. Ulovlig avskoging som følges opp med branner er allerede en realitet i vår region, sier han til Klassekampen.

Fakta

Amazonas:

• Ifølge tall fra det brasilianske satellittbyrået INPE har over 3400 kvadratkilometer regnskog forsvunnet i Brasil siden Jair Bolsonaro tok over som president i januar 2019. Det er en økning på 40 prosent målt mot samme periode i fjor.

• I løpet av juni i år økte avskogningen med 80 prosent målt mot samme periode i 2018. Avskogingen skjer nå i et så høyt tempo at forskere frykter større deler av Amazonas, som holder på avgjørende mengder CO2, kan kollapse og gå over til savanner eller ørken.

Menneskeskapte branner

Tre uker med kraftig opptrapping av Amazonas-branner har skapt stor internasjonal oppmerksomhet.

FNs generalsekretær António Guterres er «dypt bekymret», mens Frankrikes Emmanuel Macron vil diskutere det han kaller en «internasjonal krise» på helgas G7-møte.

I Brasil forsøker den høyreradikale regjeringen til Jair Bolsonaro å fri seg fra ansvar for katastrofen.

Miljøminister Ricardo Salles, som har tette bånd til Brasils mektige jordbrukseliter, hevder brannene skyldes tørke, varme og vind.

Bolsonaro selv går enda lenger, og anklager NGO-er for å sette på brannene.

Forskere ved INPE, romfarts-instituttet som kartlegger brannene ved hjelp av satellittbilder, sier imidlertid til CNN at 99 prosent av brannene er menneskeskapte.

Ifølge den amerikanske NGO-en Amazon Watch er «det store flertallet av brannene påsatt».

Klassekampen har tidligere skrevet om hvordan Bolsonaros presidentskap har gitt Amazonas-lovbrytere økt selvtillit og tro på at de ikke vil straffeforfølges.

Avskogingen er en sentral del av utviklingsmodellen til Bolsonaro, som har holdt valgkampløfter til Brasils næringsliv og landbruks-eliter om å gjøre Amazonas til fritt vilt.

Slik skjer avskogingen

Avskogingen skjer ofte slik:

Først kappes de største trærne, og tømmeret selges. Deretter ryddes området, med traktor eller motorsag. Området tørkes, før det settes fyr på. Gress plantes for å lage beitemark for kveg som selges som biff.

Etter at området er omgjort til sletteland kan det brukes til storskala jordbruksproduksjon.

I Brasil er dette i stor grad soya, som eksporteres i store mengder til særlig Kina og Europa. Brasils soyaeksport har økt kraftig etter USA-president Donald Trumps handelskrig med Kina.

Bolsonaro vant presidentvalget i 2018 etter at en politisk motivert korrupsjonsetterforskning sendte storfavoritten Lula da Silva i fengsel. “Husk, at før Brasil brant, så ble det stjålet”, tvitrer forfatter Naomi Klein.

Diktatur-romantikeren har blitt støttet av de samme næringslivsinteressene som nå tjener penger på at skogen forsvinner.

– Vi kalles fiender

Angrepet på Amazonas er også del av Bolsonaros politiske kamp mot krefter som kritiserer hans autoritære høyreprosjekt. Flere aktører Klassekampen har snakket med den siste tida ser Bolsonaros Amazonas-angrep som del av hans forsøk på å kvele Brasils sivilsamfunn.

Det har han sørget for gjennom å bryte Amazonas-avtalen Brasil har med Norge. Norges Klima- og miljødepartement har dermed fryst utbetalinger til det såkalte Amazonas-fondet, som finansierer både offentlige institusjoner og frivillige organisasjoners arbeid mot avskoging. Norges pengestopp rammer blant annet Renato Farias sin NGO hardt. Han trekker fram prosjektstans og nedbemanning som konsekvenser.

– Vi bekymres over den uforståelige beskjeden fra regjeringen om at sivilsamfunnet er Brasils fiende. Det er vanskelig å forstå hvordan jeg og mine kollegaer som lever og jobber for positive bidrag i våre samfunn kan være landsfiender, sier Farias.

Bolsonaro omtaler gjerne miljøvernere som medløpere for utenlandske interesser, og møter internasjonal Amazonas-kritikk med blant annet påstander om «kolonialistisk mentalitet» og angrep på nasjonal suverenitet.

Farias sier han forstår at det er vanskelig for andre land å samarbeide med dagens regjering, men håper på fortsatt støtte til Amazonas-vern.

– Vi vil fortsette vårt arbeid, og dette er ikke tida for å slutte å hjelpe oss, sier han.

Mange mener Norge og andre land må trå til med langt tøffere økonomiske sanksjoner for å stagge angrepet på Amazonas (se sidesak).

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.