Fredag 23. august 2019
Russiske leger frykter stråleskader etter ulykke
Russisk helsepersonell som behandlet skadde etter eksplosjonen på en marinebase i Arkhangelsk, frykter at de selv ble utsatt for radioaktiv stråling.
Publisert: 23 August 11:18
Russisk helsepersonell som behandlet skadde etter eksplosjonen på en marinebase i Arkhangelsk, frykter at de selv ble utsatt for radioaktiv stråling.
Fem ansatte i det russiske atomenergibyrået Rosatom omkom i ulykken 8. august, som skal ha skjedd under testing av det president Vladimir Putin har omtalt som et nytt våpensystem. Seks andre ble sendt til sykehus med skader.
Russland har bekreftet at den radioaktive strålingen var opptil 16 ganger høyere enn normalt i byen Severodvinsk, rundt 50 kilometer øst for marinebasen, rett etter eksplosjonen.

Lav stråling i NorgeDet ble også målt radioaktivitet i luften i Finnmark i etterkant av en ulykken i Arkhangelsk, som ligger rundt 700 kilometer fra grensa til Norge.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge opplyste imidlertid at nivået var svært lavt og at strålingen ikke utgjorde noen fare for mennesker og miljø. De kunne heller ikke fastslå at strålingen hadde sammenheng med ulykken i Arkhangelsk.
Sensorene som måler radioaktivitet ved den russiske marinebasen ble ifølge Reuters slått av rett etter ulykken, og det spekuleres i om dette ble gjort for å skjule at strålingen der var langt høyere enn oppgitt.

Ikke advartLegene ved to sykehus i Arkhangelsk, som tok imot de skadde, hadde ikke beskyttelsesutstyr og frykter nå at de selv ble utsatt for radioaktiv stråling, ifølge BBC.
Legene anslår at minst 90 personer var i kontakt med de seks skadde, uten at det russiske forsvaret advarte om noen mulig strålingsfare. Nå sier de ifra, for å hindre at noe lignende skjer igjen.
Russiske og vestlige eksperter tror ulykken skjedde under testing av den atomdrevne krysserraketten 9M730 Burevestnik, av NATO døpt «Skyfall».
Putin har tidligere hevdet at den nyutviklede raketten vil få ubegrenset rekkevidde.
(©NTB)
Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.