Fredag 23. august 2019
BUDBRINGER: Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var i Oslo i går, som en del av en tur til nordiske land. Her møter han Nupi-direktør Ulf Sverdrup på vei inn til seminaret.
Irans utenriksminister Javad Zarif sier at Norge må velge mellom USA og internasjonal rett:
– Vi kan stanse angrepene
Undersak

Søreide: Kritiske til USAs grep

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif møtte i går statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I etterkant av møtene holdt utenriksministrene Søreide og Zarif en pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo.

– Vi har vært svært kritiske til at USA har gått ut av atomavtalen og innført sanksjoner igjen, sa Søreide.

Hun sa at utenriksministrene hadde hatt en «grundig diskusjon» om skipsfarten i Persiabukta. Søreide gjentok at Norge fremdeles henter inn informasjon om den USA-ledede marinestyrken og at regjeringen ennå ikke har besluttet om Norge skal delta.

– Vi ser på flere ulike måter å sikre skipsfarten på. Det kan være sikkerhetspolitiske elementer, eller det kan handle om internasjonal rett, sa hun.

Den norske utenriksministeren understreket at Norge har store interesser i skipsfarten i Hormuz-stredet, og at fri navigasjon er viktig for Norge.

Den iranske utenriksministeren la på sin side vekt på at europeiske land har en forpliktelse til å oppfylle atomavtalen. Han advarte også mot å bli med i den USA-ledede marineoperasjonen i Hormuz-stredet.

– Marineoperasjonen er en svært fiendlig operasjon, sa Zarif.

STEILE: Iran står ikke bak angrepene på tankskip i Persiabukta, men kan likevel stanse dem. Det sier Irans utenriksminister Javas Zarif.

IRAN

Det var en bestemt utenriksminister som besøkte Norge i går. Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var tydelig i sin beskjed til Norge og andre europeiske land, da han i går formiddag var gjest på et seminar hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo.

Zarif sa blant annet at en marineoperasjon i Persiabukta vil gi mindre, ikke mer sikkerhet.

– Jo flere marinefartøyer som kommer inn i Persiabukta og Hormuzstredet fra utsida, jo mindre blir sikkerheten for sivile skip, sa utenriksministeren.

Fire tankskip ble tidligere i år angrepet i Persiabukta. To av dem hadde norsk tilknytning. Zarif avviste at Iran sto bak angrepene mot tankskip i området, men sa at de kunne stanse dem.

– Vi har mulighet til å forhindre disse angrepene. Vi er ikke involvert i dem, men vi kan forhindre dem. Men nå har vi ingen insentiver til å gjøre det, sa han.

Fakta

Atomavtalen:

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

• Avtalen gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram. Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

• Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.

• USAs president Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden innført sanksjoner mot Iran.

• Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.

Kilde: NTB

– Mobbingen må slutte

Iran krever retten til fortsatt å eksportere olje og andre varer og motsetter seg USAs sanksjoner mot landet.

Sanksjonene ble innført da USA gikk ut av atomavtalen med Iran. EU står fortsatt ved avtalen, men har foreløpig gjort lite for å forhindre at konflikten mellom Iran og USA tilspisser seg.

Amerikanske myndigheter har stanset all handel mellom USA og Iran, men også mye av handelen mellom Iran og resten av verden. Europeiske land lovet å fortsette handelen med Iran da USA brøt ut av atomavtalen i fjor, men har ikke greid å følge opp løftet.

Det skyldes blant annet at myndighetene i europeiske land vegrer seg for å trosse USA, sa Zarif.

– Europa må reise seg. En mobber vil ikke stanse før du sier at mobbingen må slutte, sa han.

Valget handler om USA-

EU har jobbet med en handelsmekanisme som skal gjøre det mulig for europeiske selskaper å gjøre forretninger i Iran, til tross for sanksjonene.

Mekanismen har fått navnet Instex og er drevet fra et kontor i det franske finansdepartementet.

Foreløpig har ikke ordningen fungert, særlig fordi svært få private selskaper i Europa vil ta sjansen på å rammes av USAs sanksjoner.

Sanksjonene er rettet direkte mot ledelsen i selskaper som handler med Iran og mot styremedlemmer i selskapene.

Zarif hadde likevel lite tålmodighet for argumentet om at Europa ikke klarer å få til handel, fordi næringslivet ikke tør.

– Europa har et valg. EU kan ikke bare si at dette er næringslivet, vi kan ikke bestemme. Dette er ikke bare privat næringsliv, dette er vår framtid, sa han.

– Vi ber ikke om at Norge eller andre europeiske land skal velge mellom USA og Iran. Da velger dere åpenbart USA. Vi sier at dere må velge mellom USA og folkeretten, sa han.

Den erfarne iranske diplomaten brukte også et argument som en rekke europeiske forskere og utenrikspolitikere har fremmet den siste tida.

Zarif stilte spørsmålet om hva Europa gjør hvis USA bestemmer seg for sanksjoner mot Kina og presser europeiske land til å følge de amerikanske sanksjonene.

– Dette handler om Europa er avhengig av amerikansk godkjenning av europeisk handel, sa han.

– Se på Saddam

Den iranske utenriksministeren la vekt på at Iran ikke ønsker krig, men at landet heller ikke kommer til å bøye av for USAs press.

Zarif sa i går at USA driver økonomisk krigføring mot Iran. Selv om USAs president Donald Trump ikke ønsker krig, jobber flere i den amerikanske administrasjonen for å tvinge den fram, sa han.

– Iran vil ikke gå til krig. Men ingen som har gått til krig mot Iran har vært fornøyde med utfallet. Se hvor Saddam Hussein er i dag. Vår preferanse er å ha gode relasjoner til alle, men vi selger ikke suvereniteten vår, sa han.

Zarif sa at løsningen på krisa er å inkludere Iran i sikkerhetsopplegget i Persiabukta. Det forutsetter at også Iran får selge olje på verdensmarkedet, sa han.

– Alle må ha rett til fri seiling på havet. Det er ikke mulig å ekskludere Iran og så ha trygg seiling i Persiabukta. Iran er landet med den lengste kysten mot dette havområdet.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 29. februar 2020
ESKALERER: Tyrkias president bruker flyktninger som pressmiddel for å få europeisk støtte i Syria. Dette er en desperat handling, sier forsker.
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.