Torsdag 22. august 2019
GA BESKJED: Politidirektør Benedicte Bjørnlands direktorat informerte alle politidistrikt om trusselen om vold fra ytre høyre og ba dem opprette kontakt med moskeer i sine distrikt. 8FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
• Ingen moskeer fikk PSTs terror-advarsel • Direktorat ba politiet ta kontakt med moskeene
Legger skylda på nærpolitiet
Undersak

Krever svar om sikkerhet

Moskéangrepet i Bærum får sitt etterspill i Stortinget.

Justispolitisk talsmann i SV, Petter Eide (SV), krever svar fra justisminister Jøran Kallmyr (Frp) om hvorfor PSTs vurdering av farenivået ikke nådde fram til moskeene. Eide er bekymret for at muslimers tillit til politiet er svekket.

I går leverte han et skriftlig spørsmål til justisministeren hvor han krever svar på hvorfor moskeene ikke fikk vite at PST hadde oppjustert farenivået. Han ber om svar på hva statsråden har gjort og vil gjøre framover av sikkerhetstiltak for å trygge norske moskeer og andre aktuelle symbolmål mot høyreekstrem terrorangrep.

Justispolitiker Jan Bøhler (Ap) reagerer også.

«Dette er en svært alvorlig sak», skriver Bøhler i en SMS.

Han krever svar på hvorfor moskeer ikke ble varslet slik at de kunne vurdere tiltak.

POLITI: Norske moskeer fikk ikke PSTs varsel om en økt trussel fra høyreekstreme. Politi­direktoratet sier at politidistriktene ble bedt om å «opprette dialog» med trossamfunnene.

TERROR

Som Klassekampen skrev i går, ble ikke norske moskeer informert om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sommer konkluderte med at faren for høyreekstreme angrep mot moskeer hadde økt.

Allerede i mai påpekte sikkerhetstjenesten at de vurderte trusselnivået i Norge til moderat, blant annet på grunn av negativ utvikling i enkelte høyreekstreme miljøer. I månedsskiftet juni/juli informerte PST Politidirektoratet (POD) mer i detalj om utviklingen.

Klassekampen er kjent med at PST i sin oppdaterte vurdering oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Nå sier seksjonsleder i direktoratet, Jørn Schjelderup, at POD informerte politi­distriktene og ba om at det ble tatt grep. En rekke moské­ledere bekreftet overfor Klassekampen i går at de aldri fikk denne beskjeden.

Fakta

Høyreekstrem terror:

• I den årlige nasjonale trusselvurderingen publisert i februar i år, mente PST det var «lite sannsynlig» at høyreekstrem terror skulle ramme.

• I mai informerte PST Justisdepartementet, Politidirektoratet og politiet om at terrorfaren fra høyreekstreme hadde økt fra «lite sannsynlig» til «mulig». Det overordnede trusselnivået ble ikke hevet.

• 10. august ble Al-Noor-­moskeen i Bærum angrepet av en norsk 21-åring med høyreekstreme holdninger.

POD: Ba om tiltak

«Politidirektoratet har en god dialog med PST om gjeldende og nye trusselvurderinger gjennom hele året», skriver Schjelderup i en e-post, og presiserer:

«I månedsskiftet juni-juli mottok POD en oppdatert vurdering fra PST i tilknytning til det høyreekstreme miljøet i Norge og mulige hendelser gjennom sommeren. Trusselnivået ligger på Moderat, som er nivå 3 på en skala til 5. Den nye vurderingen ligger innenfor det samme trusselnivået».

Schjelderup gjør det klart at direktoratet har bedt politidistriktene om å opprette kontakt med ulike trossamfunn, for å vurdere tiltak.

«POD fulgte opp denne vurderingen overfor politidistrikt, særorgan og underliggende enheter og ba om at ulike tiltak ble planlagt og iverksatt», skriver han.

«Dette har gjennom sommeren blitt fulgt opp ved ukentlige videokonferanser og møter hvor temaet har blitt diskutert og erfaringer har blitt delt. Distriktene ble blant annet bedt om å opprette dialog med ulike aktører og trossamfunn, og vurdere behovet for å iverksette lokale tiltak».

Lørdag 10. august gikk 21 år gamle Philip Manshaus inn i Al-Noor-moskeen i Bærum med mål om å drepe muslimer. Før det hadde han drept sin egen lillesøster. I moskeen løsnet han flere skudd, men ble overmannet før han rakk å ta liv.

Peker på politimesterne

Siden tirsdag har Klassekampen vært i dialog med PST, Justisdepartementet, Politidirektoratet og en rekke politidistrikt med spørsmål om hvordan informasjonen fra PST ble behandlet.

Ingen av politidistriktene har enn så lenge kunnet svare på spørsmål om når de ble informert og hva de gjorde med informasjonen.

I e-posten fra Schjelderup påpeker han følgende:

«Det er politimesterne som er ansvarlig for å iverksette tiltak basert på overordnede føringer og det lokale utfordringsbildet. I denne konkrete sammenhengen er oppfølgingen på forebyggingssiden gjennom politikontakter og radikaliseringskontakt ett av flere sentrale grep».

Skjerpet vurdering

Siden Christchurch-angrepene på New Zealand i mars, der en høyreekstremist angrep to moskeer og drepte 51 mennesker, jobbet PST med å oppdatere sin vurdering av trusselen fra høyreekstreme miljøer. 12. august holdt nyslått PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, tidligere politimester i Oslo, en pressekonferanse om terrorangrepet i Bærum. Der røpet han også mer om bakgrunnen for at PST har skjerpet vurderingen av den høyreekstreme trusselen.

– Allerede i mai i år satte vi trusselnivået i Norge til moderat. Samtidig som tjenesten påpekte den negative utviklingen i enkelte høyreekstreme miljøer. Det er i hovedsak tre begrunnelser for den negative utviklingen slik vi ser det, sa Sjøvold, og utdypet:

– Internasjonalt er det etter hvert gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep. Og vi ser at det er i ferd med å utvikle seg en felles propagandaplattform som vi ikke tidligere har sett, for eksempel utarbeidelse av manifester og angrepsvideoer. Slik at vi ser framveksten av at ideologisk grunnlag for høyreekstreme.

Han viste til at det nå er flere høyreekstreme grupperinger på nett som oppfordrer til bruk av terror.

– Det viser også at det er høyreekstreme grupperinger som også har sympatisører her i Norge, som forherliger de aksjoner som er gjennomført. Vi har også registrert oppfordringer om å gjenta eller utføre lignende aksjoner her. Disse utviklingstrekkene har gjort at PST i sommer skjerpet vår vurdering av truslene fra de høyreekstreme i Norge. Det betyr ikke at trusselnivået har endret seg, men vi har gitt en skarpere begrunnelse for hvorfor det ligger der det ligger.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.