Onsdag 21. august 2019
RYKKER UT: Bente Riise, leder av Tidsskriftforeningen, er kritisk til Kulturrådets nye honorarkrav. Nederst til venstre sitter Therese Bjørneboe, redaktør i Norsk Shakespearetidsskrift. Bildet er fra et høringsmøte hos Kulturrådet i fjor høst. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Kulturrådet forutsetter at tidsskriftene betaler skribentene sine over 10.000 kroner for et essay:
Tordner mot nye krav
Rolf Engelsen
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.

TIDSSKRIFT

– Det er ikke mange norske kulturtidsskrifter som har råd til å honorere i tråd med minstesatsene til Norsk Kritikerlag, sier Bente Riise, generalsekretær i Norsk tidsskrift­forening.

Den norske tidsskriftfloraen har lenge vært preget av magre økonomiske kår. I fjor kom rapporten «Kulturtidsskriftene», hvor det ble slått fast at bare 7 prosent av kulturtidsskriftene de siste årene har kunnet vise til driftsoverskudd hvert år.

I rapporten kom det fram at også så mange som 15 prosent av tidsskriftene har drevet med underskudd hvert år i flere år.

For å svare på utfordringene har Kulturrådet nå valgt å endre innretningen på støtteordningene for norske tidsskrifter. De gamle ordningene med produksjonsstøtte og innkjøpsordninger erstattes av en generell støtteordning for tidsskrift og kritikk. Søknadsfristen for denne nye ordningen år løper ut tirsdag 3. september.

Fakta

Kulturtidsskrifter:

• Det blir anslått at vi har omkring 130 ulike kulturtidsskrifter i Norge.

• Mange av disse får økonomisk støtte fra Kulturrådet.

• Nå har Kulturrådet endret innretningen på støtta til tidsskriftene. Det stilles blant annet nye krav til hvordan tidsskriftene honorerer bidragsytere.

Reagerer kraftig

Med den nye ordningen stilles det også helt nye krav til de som søker om støtte.

Det heter blant annet at det «i søknadens budsjett- eller økonomikommentar skal det framgå at tilskuddsmottager vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minstesatser og vederlagsordninger».

Mange av de norske kulturtidsskriftene vil måtte ta utgangspunkt i honorarsatsene til Norsk Kritikerlag, som blant annet opererer med en minstesats på 4900 kroner for standard kritikk og kommentartekster.

Et essay skal ifølge Kritikerlagets satser honoreres med 10.550 kroner.

Bente Riise i Tidsskrift­foreningen reagerer kraftig på de nye kravene.

– Hvis Kulturrådet mener alvor med dette kravet, må de bla opp med nye millioner i støttekroner til tidsskriftene.

Riise understreker at de er for en skikkelig betaling av frilansere og bidragsyterne.

– Men når vi ser på hvor mange anmeldelser og essays som trykkes i norske tidsskrifter, framstår Kultur­rådets nye krav helt urealistisk.

Therese Bjørneboe i Norsk Shakespearetidsskrift mener det nye honorarkravet vil ramme tidsskriftet hardt økonomisk.

– Jeg synes det er veldig bra at Kulturrådet bruker faste satser når de deler ut stipender til norske kritikerne, men dersom det blir et absolutt krav at også tidsskriftene skal honorere etter Kritikerlagets satser, blir vi nødt til å kutte drastisk ned på antall essays og anmeldelser.

Bjørneboe oppgir at tidsskriftet publiserer omkring 130 anmeldelser i året når man slår sammen papir- og nettutgaven.

Dersom vi legger Norsk Kritikerlags minstesats til grunn, vil de årlige honorarutbetalingene bare for anmeldelser ligge på over 600.000 kroner per år.

– Dersom de nye kravene fra Kulturrådet ikke kommer med en økning i tilskuddene, må vi redusere antallet anmeldelser. Det vil gå utover bredden og omfanget i teaterkritikken.

Skal utvise skjønn

Rolf Engelsen i Kulturrådet forteller at de nye søknadskravene er et resultat av at de også har et ansvar for kunstner­økonomien.

– Det betyr at vi skal bidra til at de som kritikere og skribenter, som leverer tjenester til tidsskriftene, skal kunne leve av sin profesjon.

Engelsen medgir samtidig at de nye kravene kan føre til problemer for enkelte av de norske kulturtidsskriftene.

– Derfor må vi vurdere fortløpende hvor strengt vi skal praktisere dette kravet. Det er ikke sikkert vi kan kreve at et tidsskrift som hittil ikke har honorert innsendte bidrag i det hele tatt, nå skal honorere etter Kritikerlagets satser. Her må vi kanskje møte hverandre et stykke på veien.

– Så dere vil bruke skjønn i vurderingen av søknadene?

– I Kulturrådet bruker vi skjønn hele tida, sier han.

– Kommer dere til å bevilge mer penger nå som støtteordningen er lagt om?

– Det er først og fremst et kulturpolitisk spørsmål, men vi har store forventninger til høstens statsbudsjett. Først da blir det klart om regjeringen bevilger øremerkede midler til tidsskriftene, sier Engelsen.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.