Onsdag 21. august 2019
VETERAN: Irans utenriksminister Javad Zarif ledet den iranske delegasjonen under forhandlingene om atomavtalen. Nå driver han intenst diplomati for å redde avtalen og dempe det amerikanske presset mot landet. FOTO: ALEXANDER NEMENOV, AFP/NTB SCANPIX
I morgen skal Irans utenriksminister Javad Zarif møte statsminister Erna Solberg:
Dette må de snakke om
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.

Iran

Torsdag ettermiddag skal statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen møte Irans utenriksminister Javad Zarif i Oslo.

Zarif er på en rundreise gjennom Norden, der han også besøker Stockholm og Helsinki. Den erfarne iranske diplomaten jobber intenst for å motvirke USAs sanksjoner mot landet.

Zarif sa tidligere denne uka at Iran ønsker å dialog, men at tida er i ferd med å renne ut. Dette er temaene han trolig vil ta opp med Erna Solberg:

Fakta

Spenningen i Persiabukta:

• I fjor vår brøt USA ut av atomavtalen med Iran. Sanksjonene mot landet ble gjeninnført, med store konsekvenser for Irans økonomi.

• Konflikten eksalterte i april i år, med en rekke angrep på sivile tankskip i Hormuzstredet ved kysten av Iran. Stredet er viktig for verdens olje- og gasshandel. Det britisk-flaggede skipet «Stena Impero» er tatt i arrest av Iran her.

• Det iranske tankskipet «Grace 1» ble bordet og tatt i arrest i Gibraltar tidligere i sommer, men ble frigitt forrige torsdag. USA har utstedt arrestordre på skipet, som nå er på vei mot Hellas.

• USAs militæroperasjon

Den amerikanske militæroperasjonen i Persiabukta har foreløpig kun offisiell støtte fra Storbritannia, men andre land har sagt at de kanskje blir med.

Operasjonen er en del av USAs «maximum pressure campaign» mot Iran. Derfor nøler mange EU-land. Den forrige britiske regjeringen mente at det var vanskelig å bli med uten samtidig å støtte USAs kampanje mot Iran, men Boris Johnsons nye regjering har snudd.

Norge vurderer fortsatt USAs forespørsel om å bli med. Forespørselen kom for nesten to måneder siden, men etter det Klassekampen forstår, kan det ta lang tid før den norske regjeringen fatter en beslutning.

Iran motsetter seg den amerikanske militæroperasjonen i iranske nærområder. Landet er anklaget for å stå bak sabotasjeaksjoner i Hormuzstredet tidligere i år. To av angrepene var rettet mot norskkontrollerte tankskip. Iran avviser at landet står bak.

• Det tyske forslaget

Tyskland har foreslått en egen europeisk marineoperasjon i Persiabukta, uavhengig av USA. Forslaget ble lagt fram av den tyske utenriksministeren mandag denne uka, og skal diskuteres på europeisk nivå seinere i august.

Tyskland mener at europeiske land kan sikre sine egne skip i Hormuzstredet med fem fregatter, to korvetter og støttemannskaper, inkludert fly.

Det er ikke klart om Tyskland har støtte fra andre EU-land. Det er heller ikke klart hva Iran mener om det tyske forslaget.

• Sanksjonene

USA innførte de første sanksjonene mot Iran for 15 måneder siden. I mai i år strupet amerikanerne den iranske oljeeksporten. Det har hatt dramatiske konsekvenser for Irans økonomi. USA innførte også sanksjoner mot europeiske selskaper som handler med Iran. Handelen mellom EU og Iran er redusert med 75 prosent som følge av de amerikanske sanksjonene, uten at EU har sagt seg enig.

Iran krever at europeiske land klarer å få i gang handelen igjen, dersom atomavtalen skal holde.

En rekke norske selskaper hadde virksomheter i Iran før USA innførte nye sanksjoner. De aller fleste selskapene har siden trukket seg ut.

EU har forsøkt å sette i stand en mekanisme som skal gjøre det mulig å omgå de amerikanske sanksjonene, men mekanismen er ennå ikke i bruk. Det skyldes både at europeiske land vegrer seg for å trosse USA, og at europeiske selskaper er redde for å rammes av sanksjonene.

Det er ventet at mekanismen kan brukes til handel med medisiner og mat, men ikke olje.

• Atomavtalen

Iran forhandlet om en atomavtale i 13 år før den ble undertegnet i 2015. Avtalen opphevet økonomiske sanksjoner mot landet, mot at Iran stanser anrikingen av uran. Høyt anriket uran kan brukes i atom­våpen.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har inspisert de iranske atomanleggene i årene etter at avtalen ble inngått, og bekreftet at Iran holdt seg til avtalen.

Likevel brøt USA ut av atomavtalen under president Donald Trump i 2018, og gjeninnførte sanksjonene mot Iran.

Ett år etter at USA gjeninnførte sanksjonene, varslet Iran at landet igjen vil anrike uran. IAEA har fortsatt å inspisere de iranske atomanleggene, og bekrefter at iranske myndigheter nå bryter avtalen.

EU og Norge står fremdeles på atomavtalen og mener at den bør opprettholdes.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 29. februar 2020
ESKALERER: Tyrkias president bruker flyktninger som pressmiddel for å få europeisk støtte i Syria. Dette er en desperat handling, sier forsker.
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.