Mandag 19. august 2019
BEKYMRET: Den stadig større russiske militære aktiviteten i nærheten av Norge bekymrer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han frykter en utvikling der Norge får stadig mindre kontroll over egne nærområder. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Forsvarssjefen advarer mot en utvikling der Norge mister kontrollen:
– Vi kan miste råderetten
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvar

Den største russiske marineøvelsen i manns minne, er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens beskrivelse av øvelsen som i forrige uke fant sted utenfor kysten av Nord-Norge.

Øvelsen fant sted utenfor norsk territorialfarvann, men i norsk økonomisk sone til sjøs. Selv om Russland ikke brøt noen formelle regler, ble den likevel kritisert av norske myndigheter.

Den massive russiske marineøvelsen var et tydelig tegn på militær opptrapping. Nå sier forsvarssjef Bruun-Hanssen at Norge må ruste opp selv. Alternativet er at Norge mister stadig mer kontroll, sier han.

– Vi må øke vår tilstede­værelse, på en slik måte at vi er troverdige i Natos øye. Dagens forsvar er for lite til det, etter den økningen vi har sett i russisk aktivitet, sier forsvarssjefen.

Forsvarssjefen beskriver den russiske militære opptrappingen som «stadig økende» og sier det skjer i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

Fakta

Russisk storøvelse:

• Den russiske marinen gjennomførte i forrige uke en stor militærøvelse i havet utenfor Norge. Det ble ikke skutt med skarpt på tross av forhåndsvarsel om missilskyting.

• Tre amerikanske og ett kanadisk overvåkingsfly var i Norge for å overvåke øvelsen. Det norske forsvaret har ikke selv nok operative overvåkingsfly eller mannskaper.

• Marinen er svekket etter at fregatten KNM Helge Ingstad gikk på grunn og sank i fjor.

– Troverdig avskrekking

Forsvarssjefen sier det lenge har vært norsk politikk å søke stabilitet i nordområdene. Det krever etter hans mening at Norge må klare å overvåke og patruljere norske havområder selv.

– Det fordrer et nivå for avskrekking som er tilfredsstillende i Natos øyne, i forhold til de interessene som Nato har i nordområdene, sier han.

Bruun-Hanssen sier det betyr flere våpen, og åpner for at det også kan bety flere skip i Marinen og flere fly i Luftforsvaret. Han understreker at Norge etter hans mening er for lite til å forsvare seg selv, men at Forsvaret kan stå for den «synlige avskrekkingen» i norske nærområder.

– Da må avskrekkingen være troverdig overfor dem vi ønsker å avskrekke. Hvis den ikke er det, vil andre stater innenfor ramma av Nato, mest sannsynlig USA, sørge for dette nærværet og den avskrekkingen, sier han.

– Kan miste råderetten

Det siste alternativet er en utvikling forsvarssjefen advarer mot. Han sier at det norske forsvaret i seg selv ikke vil provosere Russland.

– Vårt nærvær er selvfølgelig legitimt, men også i langt større grad akseptert. Vi står ikke i fare for å provosere vår nabo i øst, sier han.

Forsvarssjefen åpner for at Russland kan bli provosert dersom USA eller Storbritannia tar over for det norske forsvaret.

– Det er jo dem som mener at det vil provosere Russland, og at den provokasjonen vil lede til ytterligere reaksjoner og respons fra russisk side. Da kommer vi i en situasjon hvor vi stadig mister mer råderett over våre egne områder, hvor vi overlater mer og mer til Nato-alliansen, sier han og legger til:

– Dette er et politisk valg om hva man mener Norge skal være i stand til å gjøre.

Vil også styrke Hæren

Forsvarssjefen skal legge fram et såkalt fagmilitært råd 8. oktober. Der skisserer han fire ulike alternativer for den neste Langtidsplanen for Forsvaret. Bruun-Hanssen har tidligere sagt at forslagene vil spenne fra det han kaller en minimumsløsning til et robust norsk forsvar.

Der er det ventet at han også vil foreslå å styrke Hæren. Selv om Russland for det meste har trappet opp på havet og i lufta, innebærer den russiske strategien å blokkere havområdene som forbinder Norge med resten av Atlanterhavet. Bruun-Hanssen sa i forrige uke til NRK at det var dette den siste russiske militærøvelsen handlet om.

– Å havne bak en eventuell framskutt linje for det russiske forsvar, det bekymrer, for det gjør det vanskeligere med forsterkninger. Vi har en svært liten hær, og en kompensering for noe av dette er å styrke Hæren. Hæren må også styrkes for å ha evne til å reagere hurtig nok på den typen trusler som vi har sett utvikle seg i den siste tida, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 18. november 2019
LANGSIKTIG: ­Opposisjonen har kritisert regjeringens ABE-reform for å være en «brutal ostehøvel». Finansminister Siv Jensen (Frp) tror reformen er kommet for å bli.
Lørdag 16. november 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener han ser nye takter fra MDG etter et konstruktivt møte. En sluttdato for olja er ikke regjerings­ultimatum, sier MDG.
Fredag 15. november 2019
STRID: Ansatte ved politihøgskolen mener at styret må trekke seg dersom regjeringen tvinger gjennom studentkuttet ved politiutdanningen i Oslo.
Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».