Mandag 19. august 2019
PÅ AGENDAEN: Også under Arendalsuka sist uke var barne- og ungdomskultur tema for kulturminister Trine Skei Grande (V) og partikollega Guri Melby. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX
Regjeringen satser på kulturmelding som skal gjøre online-generasjonen til reflekterte borgere.
Politikk for nettbarna
Undersak

Ønsker ny kurs

Torstein Siegel

Daglig leder i Ung Kultur Møtes (UKM)

– Særlig tre områder er viktige for oss: For det første barn og unges medbestemmelse. Det er lagt ned et stort arbeid i å samle inn unges egne forventninger. Vi håper dette får reelle følger for innholdet i stortingsmeldingen. For det andre håper jeg dette blir en strukturmelding, som styrer alle som arbeider i feltet til større samarbeid, for eksempel gjennom tilskuddspolitikken. Det er mange aktører i feltet, noen har operert siden 1970-tallet, og til tross for lang, prisverdig innsats klarer kanskje ikke alle å tenke nytt lenger og har utspilt sin rolle. For det tredje bør en ikke bare sikte seg inn på politikk for dem som vil være barn og unge om 10–15-år, men tenke på hvilket kulturtilbud som skal møte dagens unge når de blir voksne om 10–15 år. Det betyr at de politikkområdene dagens 40–50-åringer har kjempet fram ikke nødvendigvis bør stå øverst på prioriteringslista.

Mari Moen Holsve

Nestleder i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU)

– På vegne av litteraturen er vi svært glade for denne kulturmeldingen. Barn og unge blir ikke tatt på like stort alvor som voksne lesere, til tross for at de unge er de viktigste leserne og framtidas voksenlesere. For NBU henger prioritering av kultur til barn og unge sammen med en politikk som gjør det mulig for en kunstner å produsere spesifikt for barn og unge. For oss som forfattere er også fellesarenaer som skolebiblioteket viktig, og en prioritering av kompetente litteraturformidlere, som vet å finne rett bok til rett leser til rett tid. Det er også viktig at litteratur for barn og unge er like tilgjengelig for barn og unge, samme hvem de er og hvor de kommer fra.

Dankert Monrad-Krohn

Sjef for Barnefilmfestivalen

– For oss som arbeider med filmformidling for barn- og unge, har omleggingen av forvaltningen vært en utfordring. For eksempel har ansvaret for film i skolen blitt overført fra Norsk filminstitutt til Den kulturelle skolesekken, uten at verken kompetanse eller penger har fulgt med. Det har ført til for mye vilkårlighet i prioriteringene. Vi er også spente på hvordan den forrige Kulturmeldingens lovnader om å overføre mer kulturmakt til de nye fylkeskommunene vil slå ut for en samlet, nasjonal filmkulturpolitikk. Slike problemstillinger knyttet til kvalitet i barne- og ungdomskulturen bør meldingen ta opp.

Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.

Kultur

Høsten 2020 vil Norge få sin aller første kulturmelding for barn og unge. Dette er en av de store satsingene til kulturminister Trine Skei Grande (V), som lover å se helhetlig på kunst og kultur «på barn og unges premisser».

Derfor har kulturdepartementet (KUD) lagt ned et stort arbeid med å samle innspill fra målgruppa, som omfatter alle fra barnehagealder til videregående skole.

I dag deltar kulturministeren på en innspillsseminar til stortingsmeldingen under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Der vil deltakerne bli presentert for en av de største forarbeidene til meldingen: «Barn og unges stemmer – kunst og kultur» (Busk).

Fakta

Kulurmelding for barn- og unge:

• Høsten 2020 vil Kulturdepartementet legge fram en egen melding for barne- og ungdomskultur.

• Departementet ba før helga om innspill til meldingen og holder 25. september en stor innspillskonferanse i Oslo.

• Kulturtanken, etaten for kunst og kultur i skolen, har alt kartlagt barn og unges forventninger til kulturmeldingen. Granskingen vil bli offentlig før innspillsmøtet.

• I dag møter kulturministeren film- og mediebransjen om den kommende stortingsmeldingen.

Hva vil de ha?

– Vi har snakket med barn og unge fra 3 til 19 år gjennom blant annet skolebesøk, men også i samarbeid med alt fra breddeorganisasjoner, som kulturskolene og ungdomsrådene, til spesifikke organisasjoner, som Dissimilis og Skeiv verdens ungdomsgruppe. Vi har hentet innspill fra alle landets regioner, forteller Jo Morten Weider.

Han er prosjektleder for Busk, en del av etaten Kulturtanken, som også administrerer Den kulturelle skolesekken.

Resultatet av Busk-undersøkelsen vil først bli lagt fram for statsråden i månedsskiftet september–oktober, men Weider kan fortelle at barn og unge også har vært involvert i selve utformingen av granskingen.

Medvirking er et sentralt stikkord for hele barne- og ungdomskulturmeldingen.

I en e-post til Klassekampen skriver kulturministeren at «vi ønsker blant annet å se på hvilke tiltak vi kan iverksette for å gi alle barn og unge tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Det inkluderer også å senke terskelen for deltakelse, i tillegg til å heve statusen og kvaliteten på det som skapes og formidles til barn og unge».

Helt andre medievaner

Én ting vi alt vet om unge og kultur, er at dagens 3- til 19-­åringer har helt andre medievaner enn foreldre­generasjonen hadde da de var barn.

Dette erkjenner også Grande som et viktig premiss for kulturmeldingen.

«De endrede medievanene preger selvfølgelig hverdagen til barn og unge. Ikke minst har det grunnleggende forandret mulighetene for å uttrykke seg gjennom kunst og kultur, delta i kulturaktiviteter sammen med andre og innhente kulturuttrykk. Den virkeligheten må reflekteres i meldingen», skriver Grande til Klassekampen.

Må ta dem på alvor

Nils Petter Strømmen i analysebyrået Kantar har kartlagt barn og unges mediebruk. Et budskap han har når han møter film- og mediebransjen i Haugesund i dag, er at de må ta målgruppa, og særlig ungdomsgruppa, på alvor.

– NRK Super er en kvalitetsprodusent som har hatt og har en svært sterk posisjon i barnegruppa, men en gang mellom ni- og elleveårsalderen glipper taket på publikum, og Youtube tar over.

Kantars ferske undersøkelse om barn og unges medie­vaner viser at siden 2010 har lineær-tv mistet over 70 minutter daglig oppslutning fra denne publikumsgruppa.

– Disse minuttene har hovedsakelig gått til internasjonale strømmetjenester og spill, forteller Strømmen.

I barnegruppa bruker 70 prosent Youtube ukentlig, og i ungdomsgruppa er tallet 90 prosent.

Nettopp i alderen ni til elleve år har også nesten alle norske barn (95 prosent) fått egen smarttelefon.

De fem viktigste kanalene for daglig mediebruk blant barn og unge er Snapchat, Youtube, Facebook, Instagram og Netflix. På sjetteplass kommer VG som den første norske kanalen.

– At barn, og særlig unge, velger bort norsk innhold, er likevel en sannhet med modifikasjoner, mener Strømmen.

– Det handler også om at norske mediehus i liten grad produserer relevant innhold for ungdomsgruppa og heller ikke møter dem på de plattformene der de er.

Her når verken norsk film eller tv fram.

Strømmen erkjenner at innholdsproduksjon for ungdomssegmentet er krevende i et lite språksamfunn.

«Ex» på strømmetoppen

– Det er selvsagt dyrt å produsere for en målgruppe på kanskje bare fem årskull, men det er også viktig. Om en ser på hva denne gruppa er særlig interessert i, er det såkalt selvpublisering på nett, og dette innholdet er ikke nødvendigvis det som best imøtekommer Kulturdepartementets målsettinger, sier Strømmen.

Han forteller også at selv om blime-dansen, NRK Supers vennskapskampanje, er den mest strømmede videoen det siste året, er 20 av de 30 mest populære videostrømmingene blant 12- til 17-åringer realityprogrammet «Ex on the Beach».

Kulturminister Trine Skei Grande har høye mål for barne- og ungdomskulturmeldinga og «ønsker at barne- og ungdomskulturen skal legge til rette for at barn skal utvikle seg til myndige, selvstendige og reflekterte borgere».

Grande skriver til Klassekampen at «å ruste barn til å bli kompetente mediebrukere» er viktig for å nå disse målene: «Det spørsmålet jobber vi med i flere ulike sammenhenger og vil bli omtalt i meldingen».

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.