Mandag 19. august 2019
TILBAKE I BERGEN: De neste månedene kan Aurora oppleves live, på en rekke steder rundt om i Norge.
Uortodoks: Katy Perry, Billie Eilish og Chemical Brothers digger henne, selv om Aurora aktivt har motarbeidet å bli mer kjent.
Fra en annen verden
PÅKOBLET: «Åh, her vil jeg ha en konsert», utbryter Aurora til tekniker Arild Grindheim i Universitetsaulaen.
NATUR OG ØKOLOGI: Aurora har klimaangst, uten at hun har tenkt å slutte å fly jorden rundt av den grunn. «Min oppgave er å reise og snakke om dette», sier hun.
Ikke har hun drømt om å bli artist og ikke er hun så glad i musikk, men en voksende fanskare gjør at Aurora må stå på. Nå skal hun tilbringe et par måneder med norsk konsertpublikum.

Intervju

Mellom opphold i San Francisco og Los Angeles er Aurora tilbake i leiligheten i Bergen, byen der hun droppet ut av videregående for aldri å se seg tilbake. I stedet ble det konserter over hele verden og fans med godt over snittet intensitetsnivå. De kommer på flyplassen, de møter henne utenfor hotellrommet og gråter så tårene spruter på konsert. Det er hard kost for en artist som hele sin hektiske karriere har insistert på at hun ikke vil være en artist. Eller i alle fall ikke en stjerne. Og helst vil være i fred. Men Aurora har truffet noe i tidsånden. Hva det er, vet hun ikke helt selv.

– Jeg forstår det ikke. Jeg har aldri vært fan av noe selv og kan ikke relatere.

– Ser du noen fellesnevnere hos dem som er glad i musikken din?

– Masse raringer. Noen er bevisst på seg selv. Noen er rare uten å vite det. Jeg visste ikke jeg var rar. Jeg visste alltid jeg var annerledes. Men det var helt greit.

– Det har vært helt uproblematisk?

– Ble ertet en liten periode fordi jeg kledde meg rart. Men det var egne valg jeg tok. Jeg har alltid visst at verden er stor. Jeg leste bøker og det hjalp. Folk finner kanskje et sted i musikken min der det er trygt å være den de er. Verden tilbyr ikke en plass for følsomme, introverte og rare folk. Til og med i skolen får de mest høylytte best karakterer fordi de svarer mest i timen.

Fakta

Aurora

• Artistnavnet til Aurora Aksnes (23), fra Os utenfor Bergen. I 2012 ble hennes låt «Puppet» den mest spilte på NRK Urørt, og i 2014 ble hun for alvor oppdaget etter Bylarm-konserter som fikk toppkarakterer av flere medier.

• Skrev platekontrakt med selskapene Petroleum i Norge, Decca i Europa og Glassnote i USA, og har siden gjort seg bemerket gjennom festivaler, singler og konsertjobber i utlandet.

• Albumdebuterte i 2016 med «All My Demons Greeting Me as a Friend», mens hun i fjor høst slapp «Infections of a Different Kind (Step 1)», som i sommer ble fulgt opp av «Infections of a Different Kind (Step 2)».

I høst venter en lengre norgesturné. For en som er vant til elleville tilstander, er det sånn at hun merker at norske fans er litt mer preget av måtehold, eller er dette en myte?

– Åh! Jeg tror det blir deilig. Det blir hjemmekjært. Det er egentlig den første skikkelige norgesturneen. Vi er jo litt mer beskjedne her. Jordnære og mindre i ekstase. Og det er deilig. Folk skal bare være det de er på konsert, det er det beste med det hele. Jeg gleder meg til høsten kommer tilbake. Jeg elsker jo regn.

Uansett hva man spør om, så snakker Aurora i store bokstaver og med innlevelse, og hun tar seg tid til omveier. Det blir mange ord og man forstår aldri hvor setningen bærer. Hun framstår som utrolig fjern og samtidig veldig til stede. Blikket flakker ikke, men det skal ikke mer enn en flue eller et støvkorn i luften før fokus ledes dit hen. Hun kikker på det flygende objektet og nærmest ønsker det god tur videre. Bryter ut i sang eller sjekker ut hva slags materiale en vegg er laget av. Hun beskriver seg selv som en vims. Noe som bekreftes når hun først har glemt lommebok og senere finner ut at det samme gjelder nøklene til studioet i NRKs gamle lokaler i Kanalveien.

Etter at vi har snakket sammen på en kafé på Høyden blir Aurora lokket med av en tekniker for en titt i teknisk rom i Universitetsaulaen. Her åpenbarer Auroras tekniske interesse seg og hun spør og graver, og snakker, om klang, mikrofoner og utstyr med stor innlevelse.

I fjorårets dokumentar «En gang Aurora» møtte man en artist som var streng på å gjøre sin greie og ha kontrollen over hele den musikalske prosessen. Hun kranglet med management og framsto som kompromissløs. Aurora mener dokumentaren er veldig spisset og klippet, men likevel representativ.

– Hva tenker du er fordelene og ulempene med å skulle bestemme i alle ledd?

– Jeg har aktivt motarbeidet å bli mer kjent enn jeg er, underbevisst. Jeg synes det er skummelt. Det ligger en del låter på lager som dere aldri får høre. Låter som gjorde teamet veldig begeistret, omtrent i ekstase, og da tenkte jeg at «disse låtene kan jeg ikke gi ut akkurat nå». Jeg har jo aldri hatt lyst til å bli artist, men har levd ut mange andre sin drøm. Jeg hadde garantert nytt dette mye mer om jeg hadde drømt om det her da jeg var liten. På en måte føler jeg at jeg blitt snytt for å få en drøm oppfylt. Men så merker jeg, dag for dag, at det nok var rett for meg. Alt dette. Jeg begynner å elske det.

– Og dette mener du helt på ekte? Dette er ikke bare en del av den auroraske dramaturgien?

– Når jeg var liten likte jeg ikke mennesker. Ville være alene og i fred. Jeg er introvert med litt sosial angst og synes fortsatt alt sånt er vanskelig. Og når folk ser på meg på gata, da hjelper det faktisk å kle seg ekstremt. For da velger jeg liksom dette selv og prøver ikke å skjule meg. Et lite psykologisk triks for å hjelpe seg selv, også liker jeg å gjøre akkurat det jeg vil. Og se ut som jeg vil.

– Men hvorfor er du på disse turneene da? Når du har konstant hjemlengsel?

– Jeg vil lage musikk, selv om jeg ikke ville bli artist. Karrieren har vokst gjennom konserter, og mennesker, og musikken selv. Veldig organisk. Musikken min trengs både for min del og for verden sin del, og akkurat det er en viktig del av arbeidet. Å være i rommet. Og føle musikken. Føle med publikum. Lukte dem. De har sluppet musikken inn, i fine tider og sårbare tider, så da må jeg bare legge meg selv til side. Stå opp og stå på fram til jeg skal legge meg. Det er jo på grunn av dem at jeg er der nå jeg er nå. Sammen skal vi redde hele verden.

Det er mange som har lagt sin elsk på Aurora. For noen år siden Kate Perry og ikke for så lenge siden stjerneskuddet Billie Eilish. Men Aurora ser ikke ut til å være spesielt fan av noen, og heller ikke videre star struck over dem som elsker henne. Etter en stund med tenkning kommer hun likevel på at hun er veldig glad i Leonard Cohen.

– Jeg var veldig lei meg da han døde. Om jeg hengir meg til musikk vil jeg vite hva personen står for og klokheten. Jeg liker også Herborg Kråkevik, og Stephen Hawking var jeg veldig glad i. Hans verk er nesten som musikk.

Men det å få en mail av Tom Rowlands fra Chemical Brothers, er noe hun innrømmer var stas.

– Akkurat det var veldig gøy. Jeg er jo veldig fan. Eller, jeg hører ikke så mye på musikk. Og er ikke så glad i musikk. Men hvis jeg er på bråkete steder, så liker jeg å høre på Enya. Og heavy metal. For meg har de musikkformene noe av den samme effekten. Jeg liker også å gå ut på Landmark og danse edru. Jeg går på de barene der det går an, der jeg kjenner alle. Vil danse edru mest for å være i kontakt og danse skikkelig bra og bli sliten. Poenget var: DA liker jeg å høre på Chemical Brothers. Det var der den type musikk kom inn i mitt liv. Likedan med Underworld.

Rowlands lurte rett og slett på om Aurora ville komme hjem til ham. Så bodde hun hos familien hans ute på landet i England.

– Vi var i studio og koste oss, og jeg skrev to sanger for dem og én sang skrev vi sammen. Så produserte og improviserte vi. Veldig stort hus. Basketbane og jaktbane. Deres tomt var cirka like stor som hele Bergen. Men huset deres var også veldig jordnært og ekte. Jeg hadde glemt å bestille hotell, så jeg fikk bo på loftet hans med en stor edderkopp. Veldig koselig.

– Har du noen andre samarbeid på trappene?

– Det er ikke så mange jeg er interessert i å jobbe med. Vil bare jobbe med folk jeg synes er veldig kule. Kanskje noen metallband? Meg og Sigrid har jo snakket om å gjøre noe en dag. Jeg er også involvert i noen filmer nå. Men det kan jeg ikke si noe mer om nå.

Karrieren gjennom har det fra utsiden blitt diskutert hvor iscenesettelsen av Aurora starter og hvor den slutter. Hovedpersonen selv virker oppriktig overrasket over at spørsmål om iscenesettelse i det hele tatt dukker opp. «Når Aurora selv insisterer på sin sarthet og naivitet, aktualiserer det imidlertid også diskusjonen om hvor synlig innsatsen til den kvinnelige artisten er i en sammenheng hvor mennene rundt henne tilsynelatende gjør det meste av jobben», skrev Morgenbladets Jon Mikkel Ålvik om henne. Han mente også at hun representerer en «strømlinjeformet skjørhet». Den type kritikk virker å ha gått Aurora hus forbi, i stedet insisterer hun på at hun jo bare er seg selv.

– Hva ville de fra ungdomsskolen sagt om deg? At Aurora er seg selv lik eller at hun er blitt helt annerledes, tror du?

– For noen måneder siden møtte jeg noen tidligere skolekamerater på Kjartan Lauritzen-konsert. Kjempegøy. Og skummelt. Han har skumle fans. Jeg er så liten og blir slukt. Og de sa: Det er så bra du ikke har forandret deg! Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal forandre seg. Utvikle seg må man alltid, man er jo på en reise her i livet. Men de gode, frie og barnslige egenskapene må man holde godt på. Livet blir gøy da.

Naturen, økologi og dyriske instinkter står helt sentralt i hennes lyriske univers. Hun snakker engasjert om at vi må være mindre på skjerm og mer ute i skogen. Som kjent står vi midt i en klimakatastrofe. Hva tenker et miljøbevisst menneske som flyr kloden rundt hele året om sin egen rolle i dette?

– Kampene man må ta, er de man kan ta, når man kan ta dem. Jeg er ekstremt opptatt av miljøet, uten å skylde på folk som ikke gjør alt rett. Ingen gjør jo det. Nå ser jeg mer verdi i å reise rundt og synge og snakke om dette og inspirere folk. Jeg tror på styrken og potensialet til individet til å gjøre det lille de kan. I mitt eget liv handler det om å ikke spise kjøtt og å gå med brukte klær. Jeg har lenge følt på angsten. Skal vi bli generasjonen som reddet eller ødela kloden? Det det koker ned til, er vel at nå sitter noen og tjener mye på arbeid som skader verden og gjerne dyrene eller menneskene som er involvert. Det er på tide at de med makt ofrer litt for å hindre at verden blir ødelagt. Penger ødelegger alt, vi trenger ikke ha det sånn vi har det nå. Vi trenger ikke alle tingene. Vi har sviktet hverandre, dyrene, naturen, barna og barnebarna.

– Om kloden ikke koker over, hva planlegger du da?

– Det er mye gøy på gang og jeg har vært med på spill og filmer. Snart kommer ny video og jeg jobber med neste plate. Jeg har jo altfor masse låter. Egentlig holder jeg på med to album, men det andre skal ikke ut før om fem år. Har lyst å gi meg selv sjansen til å jobbe med noe i flere år. Dykke ned i detaljene og virkelig bare lage noe av det vakreste som finnes. Slike ting gir energi. Og med den energien så kan jeg jobbe til jeg dør!

musikk@klassekampen.no

Onsdag 21. august spiller Aurora på Meieriet i Sogndal, det er starten på en Norges-turné som tar henne til 19 steder på to måneder. I november er det flere store spillejobber i utlandet, før hun rett før jul gjør et knippe konserter i Norge.

Mandag 11. november 2019
Nordicana er i ferd med å bli et internasjonalt begrep. Det er en ­frodig og variert scene, ­anført av flere talentfulle norske artister.
Mandag 4. november 2019
Ute med nok en kritikerrost skive, som nå skal framføres på flere europeiske scener, og likevel regner ikke Jenny Hval seg lenger seg som musiker.
Mandag 28. oktober 2019
Hun ble deprimert av å synge sine egne sanger. Med sitt nye minialbum «Det går bra» vil Bendik motivere også publikum til å smile litt mer.
Mandag 21. oktober 2019
En vanskelig og ugjestmild prosess til tross, med en møysommelig jakt på de rette byggeklossene: Fredag er det endelig tid for Helge Sten sitt første Deathprod-album siden 2004.
Mandag 14. oktober 2019
Å være i rockeband krever at man kan kunsten å bli venner og vet hvordan beholde vennskapet. Dette ifølge de stigende stjernene i Big Thief, ute med sin andre prima indiefolkplate av året.
Mandag 7. oktober 2019
Høsten 1989 var det ­umulig å ikke knytte Neil Youngs «Rockin’ in the Free World» til murens fall og kjede­reaksjonen igangsatt da.
Mandag 23. september 2019
Kjemien mellom to mennesker, spontanitet, gjensidig respekt og faglig dynamikk. Mette Henriette skriver om sitt forhold til ECM og Manfred Eicher.
Mandag 23. september 2019
Historien om 100-årsjubilanten inneholder mer dissonans enn musikken til Oslo-Filharmonien – orkesteret som pleier den øvre middelklassens smak, i et land uten forstand på høykultur.
Mandag 16. september 2019
Petter Baarlis raffe riffing er kjernen av Backstreet Girls-soundet i trettifem blodslitte år, på veien og på plate. Nå er ny skive klar, og det er fortsatt full fart, fremad mot ei stjerne i det fjerne.
Mandag 19. august 2019
Ikke har hun drømt om å bli artist og ikke er hun så glad i musikk, men en voksende fanskare gjør at Aurora må stå på. Nå skal hun tilbringe et par måneder med norsk konsertpublikum.