Lørdag 17. august 2019
BEKYMRET: En ansatt på børsen i New York. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Fall på amerikanske verdipapirer skaper global panikk:
Ny krise i emning
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?

ØKONOMI

Den siste tida har det kommet en rekke signaler fra verdens finansmarkeder som tyder på at en stor global økonomisk nedgangstid kan være like rundt hjørnet.

Ved sida av generelle børsfall falt rentene på amerikanske statsobligasjoner med løpetid på 30 år torsdag til under 2 prosent for første gang i historien.

Det skjedde dagen etter en annen hendelse som fikk finansfolk til å skjelve i dressbuksene: Da falt rentene på USA-obligasjoner med ti års løpetid til under nivået til obligasjonene med to års løpetid.

En lang rekke analytikere peker på at siden 1978 har alle slike såkalte inverteringer – der verdi på kortsiktige verdipapirer overgår verdi på mer langsiktige papirer – skapt økonomisk nedgangstid innen 22 måneder etter at de inntraff.

Fakta

Finanskrise-frykt:

• I 2008 utløste den amerikanske gjelds- og boligbobla en internasjonal finanskrise.

• Krisa fikk store konsekvenser for økonomier over hele verden, ikke minst i Europa.

• Skattebetaleres penger ble brukt til å redde banker, mens skadeskutte stater, ikke minst i eurosonen, ble tvunget til å gjøre store velferdskutt.

• Nå frykter mange at en ny internasjonal finanskrise kan ramme i løpet av kort tid.

Europeisk trøbbel

Forrige gang en slik invertering skjedde, var i 2007, like før den internasjonale finanskrisa førte til store økonomiske tap som mange stater og millioner av mennesker ennå ikke har reist seg fra.

I USA har veksten i årene etter finanskrisa vært ustabil og ujevnt fordelt til fordel for de rikseste. Lønninger gir samme kjøpekraft som for 40 år siden. Moderate vekstrater har blitt opprettholdt av lave renter, og selskapers gjeld har nådd nye rekorder.

Også fra Europa kommer det en rekke urovekkende signaler.

Ferske tall fra det som skal være kontinentets økonomiske lokomotiv, Tyskland, viser at EU-stormakten kan være på vei mot økonomisk tilbakegang.

Det er stor frykt knyttet til Italia, der statsgjelda fortsatt er på 135 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. I Storbritannia viser tall for andre kvartal at britenes bruttonasjonalprodukt faller for første gang siden finanskrisa.

Handelskrigen biter

Samtidig falt britenes statsobligasjoner på lignende vis som i USA.

«At langrentene befinner seg på såpass lave nivåer, er nettopp et uttrykk for at investorene ser for seg at det hele går mot et heller vissent vekstbilde. I lang tid framover», het det i Handelsbankens morgenrapport i går.

Bankens analytikere knytter ikke minst markedsuroen til blant annet «usikkerheten rundt handelskrigen mellom USA og Kina».

Finansanalytikeren Nouriel Roubini peker på at det stadig vanskeligere forholdet mellom USA og Kina bærer med seg store farer også for resten av verden.

«Mens de to partene driver fra hverandre, krymper rommet for kompromiss, og risikoen for en global nedgangstid i en allerede skrøpelig global økonomi, vokser», skriver han hos Project Syndicate.

Fem farlige trekk

Den britiske økonomen Grace Blakely trekker i The New Statesman fram fem utviklingstrekk som forklarer usikkerhet i dagens markeder:

Økonomiske ustabilitet i Kina, der stor gjeld blant selskaper og husholdninger skaper en farlig boble.

En internasjonal rentepolitikk med høyere renter, som blant annet kan bidra til uhåndterlige gjeldsbyrder i det globale sør.

Den uløste krisa i eurosonen, der veksten fortsatt er svært lav, både i land som Italia og Hellas, men også i Tyskland og Frankrike.

Turbulent internasjonal handelspolitikk, ikke minst med tanke på Donald Trumps handelskrig mot Kina.

Økende privat gjeld i den utviklede delen av verden.

Blakely er blant mange som peker på at nedgangstider ofte gir radikale politiske utslag. Hun peker på at det ikke er gitt at det bare er høyresida som kan vinne, men at dagens politiske klima også kan løfte fram politiske ledere som omtaler seg som sosialister, som Bernie Sanders i USA og Jeremy Corbyn i Storbritannia.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.