Onsdag 14. august 2019
PREGET: Irfan Mushtaq er styremedlem i Al-Noor moskeen i Bærum. Da politiet kom til moskeen etter angrepet lørdag, fikk han spørsmål om det var ham selv som var den mistenkte.
• Irfan Mushtaq var med på å få kontroll på gjerningsmannen • Møtte statsministeren dagen etter angrepet
Føler seg sviktet av Erna Solberg
Undersak

– Tonen er blitt hardere

Terror

Statsminister Erna Solberg (H) er blitt forelagt kritikken fra Irfan Mushtaq, men hadde ikke mulighet til å la seg intervjue av Klassekampen fordi hun er på Sørlandet og driver valgkamp.

Hun svarer derfor skriftlig.

Solberg kommenterer ikke Mushtaqs påstand om at hennes regjering har bidratt til at presset mot muslimer i Norge har økt. Han trekker fram det muslimfiendtlige nettstedet Human Rights Service (HRS), som er under Frps vinger og får millionstøtte over statsbudsjettet.

Hun gir imidlertid uttrykk for at hun forstår at muslimer i Norge føler seg satt under press.

«Jeg er enig med Irfan Mushtaq i at det er blitt en hardere tone i samfunns­debatten og forstår at norske muslimer føler seg satt under et hardere press. Det har jeg mange ganger tatt avstand fra og advart mot. Slik verken kan eller skal vi ha det i Norge», skriver Solberg i en e-post via statssekretær Rune Alstadsæther.

Sprikende signaler

Solberg og regjeringen presses fra flere kanter og på flere områder i dagene etter terrorangrepet mot moskeen. Kravet om at støtta til HRS må strupes, kommer nå også fra statsministerens eget parti.

I tillegg er kravet om en egen handlingsplan mot islamofobi blitt framført fra blant andre Abid Raja, parlamentarisk nestleder i regjerings­partiet Venstre.

KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-statsråd Trine Skei Grande var begge ute kort tid etter angrepet og sa at de vurderer det. Men signalene fra de ulike regjeringspartienes statsråder spriker, så det er uklart hvordan regjeringen faktisk vil følge dette opp.

Frp-leder Siv Jensen har sagt at hennes parti ikke har konkludert, mens Solberg har åpnet for det samtidig som hun har sagt at hun «ikke har noen sterke følelser rundt hvorvidt det er behov for en egen handlingsplan».

Lover tiltak

Solberg peker på hva regjeringen gjør for at norske muslimer skal føle seg tryggere.

«Regjeringen gir støtte til kampanjer mot hatprat på nett og til undervisningsopplegg mot fordommer og ekstremisme i skolen. Handlingsplanen vi skal lage mot rasisme og diskriminering vil inneholde flere tiltak også mot muslimfiendtlige holdninger og blir viktig. Islamsk Råd Norge og andre organisasjoner for muslimer i Norge er invitert til å gi innspill til planen og jeg håper de vil gjøre det. Politiet og PST vil fortsette arbeidet med å trygge norske muslimer», skriver Solberg.

Politiet inviterer til møte

Oslopolitiet er blitt forelagt sitatene til Irfan Mushtaq hvor han beskriver hendelsesforløpet lørdag. Fungerende kommunikasjonssjef Unni T Grøndal skriver i en e-post til Klassekampen at de vil ta kontakt med Mushtaq og invitere ham til et møte.

Ifølge Grøndal har politiet en annen oppfatning av det som skjedde enn Mushtaq, men hun skriver at det er forståelig:

«Det er forståelig at han har en annen oppfatning av det som skjedde enn det politiet hadde da de kom til stedet. Han var mer kjent med situasjonen siden han var til stede, mens politiet måtte foreta forløpende situasjonsvurdering. Politiet måtte foreta taktiske vurderinger ut fra den informasjonen de hadde. Politiet oppfattet at det ble skutt på utsida av moskeen og at det var en uavklart situasjon inne. Uteområdet ble sikret, samtidig som andre tjenestepersoner tok seg inn i moskeen. Det viste seg seinere at det som ble oppfattet som skudd, var skarpe smell fra annen virksomhet i nærområdet, mulig bygningsarbeider.»

innenriks@klassekampen.no

SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.

TERROR

Lørdag ettermiddag klokka 16.04 får Irfan Mushtaq en telefon fra en snekker som gjør arbeid på en utleieleilighet Al -Noor-menigheten har i tilknytning til moskeen i Bærum. Han forteller at det foregår skyting i nærheten.

Mushtaq kaster seg i bilen. Da han nærmer seg, oppdager han en bil som står parkert, som han ikke kjenner fra før. En Nissan Leaf. Ifølge politiet kjørte Philip Manshaus stemoras bil til Al-Noor-moskeen.

– Så ser jeg et av våre medlemmer ute på veien, sier Mushtaq som er styremedlem og tidligere forstander i Al-Noor-moskeen.

– Han holder telefonen i hånda, og jeg ser at nødutgangsdøra vår i glass er knust. Da forstår jeg at noe alvorlig har skjedd, og at noen har brutt seg inn. Jeg kommer meg fort ut av bilen og går bort til medlemmet vårt som prøver å snakke med politiet i telefonen, men han har litt språkproblemer. Så jeg tar over, presenterer meg og hjelper politiet med å få oversatt det mannen sier. Han forteller at det er en hvit mann med pistoler som har skutt seg inn, og at vi har én person inne i moskeen.

Fakta

Erna Solberg dagen etter terrorangrepet:

• «Hat og muslimfiendtlige holdninger må vi bekjempe sammen. Vi slår ring om vårt muslimske miljø når de går til bønn i dag.»

• «Noen mener vi skal innskrenke ytringsfriheten, det er også farlig. Det er ikke sikkert at det å innskrenke ytringsfriheten betyr at det blir mindre terror.»

• «Det er vanskelig å si at det er en sammenheng. Men for dem som i utgangspunktet har en tendens til ekstreme handlinger, så kan ekstreme ord og det at det er en gjeng som applauderer, senke barrieren. Ingen kan si at ordene fører til handlingene.»

Kilde: Det øverste sitatet er fra Twitter. De andre er svar på spørsmål fra journalister om sammenhengen mellom hatefulle ytringer og vold.

Holdt terroristen nede

De var tre da gjerningsmannen skjøt seg inn gjennom bakdøra i glass. Moskeen hadde installert en kodelås til hovedinngangen, som gjør at den låses automatisk dersom den er lukket. Hadde terroristen kommet gjennom hovedinngangen, kunne han ha angrepet de tre mennene – som satt fordypet i koranen – bakfra.

Da han skjøt seg gjennom glassdøra, hørte og så de ham og fikk tid til å reagere. Den ene mannen forlot moskeen. De to andre overmannet gjerningsmannen. 65 år gamle Mohamed Rafiq fikk kontroll på ham, mens det andre moskémedlemmet gikk ut for å få hjelp.

Mushtaq nærmer seg moskeen via glassdøra. Han er HV-soldat og er bevisst på å ligge lavt i terrenget. Han får øye på patronhylser, han ser blodmerker og en lang gjenstand som ser ut som en rifle. Hele tida har han politiet på tråden og forteller hva han ser.

– Jeg spør når politipatruljen kommer. Politimannen ber meg vente og fortelle mer. «Har dere interne konflikter?» var et av spørsmålene han stilte meg. Jeg måtte pushe ham til å forstå alvoret, og jeg måtte be ham sende en ambulanse.

Når Mushtaq kommer så nærme moskeen at han kan se inn, ser han Rafiq sitte på toppen av gjerningsmannen. Han formidler dette til politiet, legger fra seg mobilen og går selv inn gjennom hovedinngangen til Rafiq som sitter oppå gjerningsmannen.

Mushtaq omtaler 65 år gamle Rafiq som «bestefar» og Manshaus som «terroristen».

– Jeg setter meg opp på hofta til terroristen og holder beina hans. Jeg ser på uttrykket til bestefar at han er glad for å ikke være aleine med ham lenger. Vi binder beina hans med et bønnesjal. Så får jeg politiet på telefonen igjen. Jeg sier at vi sitter på terroristen og har kontroll på ham, og at han lever.

Mushtaq sier at ingen fikk skuddskader. Terroristen hadde skader i bakhodet. Blodet på bønneteppet var hovedsakelig fra Manshaus. Fra der Mushtaq satt, kunne han se at 21-åringen hadde militærbukse, brunt belte med patroner, natogenser og skuddsikker vest, knebeskyttere og svarte skinnstøvler.

Måtte geleide politiet inn

Når Mushtaq ser blålys utenfor, konsentrerer han seg om å få Rafiq ut.

– Jeg tenkte at nå er politiet her. Nå er det viktig at de tar over, og at vi kommer oss ut. Det som overrasket meg, var at de var så ubesluttsomme og nølende når de skulle sikre bygget. Jeg åpner hoveddøra og legger en benk imellom, slik at den ikke skal låse seg. Så ser jeg at alle politifolkene er samlet i et hjørne av moskeen mot hovedinngangen.

Men til tross for at politiet var på plass, tok det tid før de tok kontroll over situasjonen.

– Jeg måtte rope fem-seks ganger: «Kom inn – ta over!» Så ser jeg noen forsiktige steg fra en av dem. Jeg skjønner ikke hva han venter på. Så kommer en politibetjent til som følger etter ham. Jeg måtte geleide ham inn i moskeen, forteller Mushtaq.

– «Legg dere ned på magen», sier politiet til oss. «Nei, jeg vil få denne mannen ut», sier jeg om bestefar.

– Så går jeg i retning utgangen mens jeg støtter bestefar. Ved døra der jeg har lagt benken, står en politibetjent med en pistol som han peker mot meg mens han sier: «Er du den mistenkte?»

– Og der står jeg mens jeg støtter en eldre mann med blod fra topp til tå. Det var nesten komisk, sier Mushtaq.

Skuffet over Erna Solberg

Dagen etter feiret den muslimske menigheten eid på et hotell i Sandvika. Der fikk de besøk av statsminister Erna Solberg. Mushtaq er skuffet over møtet.

– Vi i styret hadde en liten, privat samtale med henne. Vi prøvde å få henne til å forstå at over to regjeringsperioder har vi hatt en situasjon der det har vært et hardt press på muslimer, og at regjeringen selv har vært med på å bidra til dette presset. Alt som dukker opp av debatter om muslimer, er vinklet negativt. Etter at IS bygde seg opp, er det å være muslim blitt det samme som å være terrorist, sier Mushtaq.

Han forteller at Solberg spurte om hetsen bare var på sosiale medier, eller om den hadde spredd seg. Mushtaq sier han ble overrasket over spørsmålet, all den tid økende hatkriminalitet mot muslimer er veldokumentert.

– Det er ikke bare trolling på Facebook. Jeg fortalte statsministeren om en personlig erfaring. Mine barn er blitt kalt terrorister av medelever på skolen, og en av døtrene mine har fått en lapp med en drapstrussel. Så langt har retorikken spredt seg i hverdagen, sier Mushtaq.

Bør lære av New Zealand

Mushtaq mener regjeringen er nødt til å levere noe tilbake til det muslimske samfunnet. Hvis ikke vil de miste tilliten til regjeringen.

– Det har aldri har vært så vanskelig å være muslim som under Solbergs regjeringstid. Det er det mange muslimer som mener. Det hjelper lite når regjeringsmedlemmer selv går ut og snakker nedsettende om muslimer. Man har hatt så mye fokus på islam og muslimer, men man ser ikke hva man er med på å skape. De høyreekstreme kreftene får altfor stort spillerom. Et eksempel er at Human Rights Service fortsatt får støtte av regjeringen. Dette er med på å prege våre muslimske samfunn, sier Mushtaq.

Han sier at mange mener Solberg-regjeringen burde lære av responsen til regjeringen på New Zealand etter Christchurch-terroren.

– Regjeringsmedlemmene stilte seg opp med muslimene og viste at her står vi for fellesskap. Mens her i Norge er det litt sånn «vi får se hva vi gjør», sier Mushtaq.

– Vi trenger en handlingsplan mot islamofobi, og at regjeringen går i dialog med muslimske plattformer som Islamsk Råd Norge. Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord.

– Barn er redde

Mushtaq tør ikke å tenke på hvordan det hadde gått hvis angrepet hadde kommet dagen etter, på selve eid-dagen.

– Nå har vi en situasjon hvor barn er redde, fordi de tror vi er under angrep.

– Har moskeen fått trusler tidligere?

– Nei, da vi skaffet sikkerhetsutstyr etter terroren på New Zealand, var flere kritiske. Det kostet oss rundt 20.000 kroner, og det er mye penger for en frivillig organisasjon. Mange stilte spørsmålet om vi virkelig skulle bruke 20.000 på dette. Vi bor jo i Norge. Hva er sannsynligheten for at noe sånt skal skje? Vi kom til at vi måtte sikre våre medlemmer.

– Vil dere kreve mer sikring av moskeer generelt?

– Man kan sikre bygg fysisk, men det er viktigere å dyrke menneskeheten. Vi kan ha ulik tro og ulik kultur, forskjellig etnisitet og livssyn. Det vi har til felles, er at vi alle er mennesker. Vi må ikke bygge opp skiller og sette merke­lapper på hverandre.

– Hva sier du selv til egne barn?

– Det er tøft å være muslim. Vi må aksepter den tøffheten som er rundt oss og styrke oss sjøl. Jeg prøver å lære dem til å bli sterke individer, sier Mushtaq.

Han forteller at han selv opplevde rasisme på barneskolen, men at det barna hans opplever nå, er verre.

– Jeg ble kalt «brun bæsj». Det de opplever er verre, fordi det går både på hudfarge og religion. Det burde vært et lavterskeltilbud hvor man lettere kan melde ifra om slike ting.

Mushtaq sier at han ville anmelde den konkrete drapstrusselen dattera fikk, men skolen ville heller håndtere den selv.

Han er også full av lovord om Bærum kommune og det lokale politiet.

– Vi har en veldig god dialog og et godt samarbeid med politi og kommune lokalt. Kritikken min retter seg mot nasjonale myndigheter, sier han.

aseb@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
OPPGITTE: Lokale Abid Raja-støttespillere reagerer på behandlingen han får av regjeringspartnerne Høyre, Frp og KrF.
Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.