Onsdag 14. august 2019
DEN SVENSKE SYNDEN: I oktober 2015 ble tre personer drept på en skole i Trollhättan. Gjerningsmannen var inspirert av nynazistisk ideologi. Her holder medelever opp en plakat med påskriften «Lavin og Ahmed, vi vil savne dere og hvil i fred». – Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring på en spesielt ømfintlig måte, mener forfatter Bjarne Riiser Gundersen.FOTO: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB SCANPIX
Forfatter Bjarne Riiser Gundersen prøver i en ny bok å finne ut hva begrepet «svenske tilstander» betyr:
Voldens makt i debatten
Bjarne Riiser Gundersen
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.

TERROR

Lørdag ble Norge rammet av høyreekstrem terror mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Det er ennå for tidlig å se hvordan angrepet fra den innvandringsfiendtlige 21-åringen Philip Manshaus vil prege Norge og norsk debattklima, men kanskje kan Sveriges nære historie gi oss en pekepinn.

Liknende voldshendelser på 1990- og 2000-tallet har nemlig vært med på å prege det som ofte er blitt omtalt som et særskilt «svensk» debattklima, forklarer Bjarne Riiser Gundersen.

Han er forfatter av boka «Svenske tilstander – en reise til et fremmed land», som kom denne uka.

– Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn mange utenfor landet har vært klar over, sier Gundersen på telefon fra kontoret sitt i Volda, hvor han underviser i journalistikk.

Fakta

«Svenske tilstander»:

• Bok av journalist og forfatter Bjarne Riiser Gundersen, utgitt denne uka.

• Tar for seg framveksten av begrepet «svenske tilstander» i etterkant av flyktningkrisa i 2015.

• Gundersen reiser rundt i Sverige og intervjuer forskere, politikere, forfattere og journalister om hva som egentlig har skjedd med Sverige de fem siste årene.

• Han finner et land i diskusjon med seg selv om innvandring, ekstremisme og egen identitet.

Voldens spor

Sveriges erfaringer med høyre­ekstrem vold blir grundig omtalt i Gundersens bok:

Fra august 1991 til januar 1992 skjøt John Ausonius, «Lasermannen», elleve sivile med utenlandsk bakgrunn på gata i Stockholm. Ett av ofrene døde. Han uttalte at drapsforsøkene måtte til for at «innvandrere skulle vite at de var uønsket her».

Drøyt ti år seinere gikk Peter Mangs til skyteangrep på en rekke ofre med minoritetsbakgrunn i Malmö. Han ble dømt for to mord og fire drapsforsøk.

I 2015 drepte en Star Wars-utkledd 21-åring en lærer, en elevassistent og en elev på en skole i byen Trollhättan. Også han var inspirert av nynazistisk ideologi.

Sammen med en offensiv skinhead-­bevegelse på 1980- og -90-tallet har disse hendelsene satt dype spor i den svenske offentligheten, mener Gundersen.

– Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring og integrering på en spesielt ømfintlig måte utover 2000-tallet, sier Gundersen.

Krapp sving mot høyre

I boka «Svenske tilstander» drar Gundersen på en rundreise og snakker med politikere, forfattere, journalister og forskere i et forsøk på å forstå hva som har skjedd med Sverige de siste årene.

På kort tid gikk landet fra å ønske flyktninger velkommen til å innføre grense­kontroller på EU-grensa ved Øresund. Samtidig forvitret landets beryktede «tystnads­kultur»: Ved valget i 2018 ble migrasjon og integrering debattert med hissig energi.

Unntakstilstanden under flyktningkrisa i 2015 har skubbet både debatten og det politiske sentrum markant mot høyre, hevder Gundersen.

– Valgkampen i fjor foregikk i stor grad på Sverige­demokraternas premisser.

Tanken til de andre partiene var, ifølge Gundersen, at man ved å debattere innvandring ville ta luven av det nasjonalistiske partiet.

– I praksis skjedde det motsatte. Sverigedemokraterna benyttet anledningen til å gå enda lenger til høyre, ved å lansere ideen om «återvandring» – systematisk retur av innvandrere, sier Gundersen.

– Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet land som har gjennomgått like sterke endringer i mentalitet og politisk kultur som Sverige har gjort fra 2015 til i dag.

På Trumps agenda

Boka er imidlertid også et forsøk på å pirke borti og studere selve begrepet «svenske tilstander». Første spor av frasen finner Gundersen allerede i 1935, i en hemmelighetsfull notis i Aust-Agder Blad hvor det står at Henrik Ibsen skal ha vært interessert i å utforske «svenske tilstander».

Siden blir det brukt om alt fra svensk fraflyttingspolitikk til liberaliseringen av bokbransjen og nabofolkets friere alkoholomsetning.

Likevel har termen i dag festet seg som en advarsel: et skremmebilde på hva liberal innvandringspolitikk og neglisjering av integreringsproblemer kan føre til.

Fenomenet er globalt: Sverige trender i dag på høyreekstreme nettsteder, og Donald Trump er blitt kjent for sine referanser til Sverige.

– Det er viktig å vite at begrepet brukes som et propagandabegrep fra ytre høyre. Men det er også interessant, journalistisk sett, å undersøke sannhetsgehalten i det. Denne boka er et forsøk på å studere termen så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne begrepet for nye innfallsvinkler.

– Hvilket annet innhold vil du fylle det med?

– Sylvi Listhaug har rett i at utviklingen i mange svenske forsteder er svært bekymringsfull. Men det blir vanskelig å forstå disse problemene hvis man ikke ser dem i sammenheng med svensk byplanlegging, bosettingspolitikk og boligpolitikk.

Han utdyper:

– Historien om dagens Sverige handler også om kraftig økonomisk liberalisering og verdens kanskje mest markedsrettede skolepolitikk. Dét er også «svenske tilstander».

torbjornn@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.