Onsdag 14. august 2019
DEN SVENSKE SYNDEN: I oktober 2015 ble tre personer drept på en skole i Trollhättan. Gjerningsmannen var inspirert av nynazistisk ideologi. Her holder medelever opp en plakat med påskriften «Lavin og Ahmed, vi vil savne dere og hvil i fred». – Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring på en spesielt ømfintlig måte, mener forfatter Bjarne Riiser Gundersen.FOTO: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB SCANPIX
Forfatter Bjarne Riiser Gundersen prøver i en ny bok å finne ut hva begrepet «svenske tilstander» betyr:
Voldens makt i debatten
Bjarne Riiser Gundersen
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.

TERROR

Lørdag ble Norge rammet av høyreekstrem terror mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Det er ennå for tidlig å se hvordan angrepet fra den innvandringsfiendtlige 21-åringen Philip Manshaus vil prege Norge og norsk debattklima, men kanskje kan Sveriges nære historie gi oss en pekepinn.

Liknende voldshendelser på 1990- og 2000-tallet har nemlig vært med på å prege det som ofte er blitt omtalt som et særskilt «svensk» debattklima, forklarer Bjarne Riiser Gundersen.

Han er forfatter av boka «Svenske tilstander – en reise til et fremmed land», som kom denne uka.

– Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn mange utenfor landet har vært klar over, sier Gundersen på telefon fra kontoret sitt i Volda, hvor han underviser i journalistikk.

Fakta

«Svenske tilstander»:

• Bok av journalist og forfatter Bjarne Riiser Gundersen, utgitt denne uka.

• Tar for seg framveksten av begrepet «svenske tilstander» i etterkant av flyktningkrisa i 2015.

• Gundersen reiser rundt i Sverige og intervjuer forskere, politikere, forfattere og journalister om hva som egentlig har skjedd med Sverige de fem siste årene.

• Han finner et land i diskusjon med seg selv om innvandring, ekstremisme og egen identitet.

Voldens spor

Sveriges erfaringer med høyre­ekstrem vold blir grundig omtalt i Gundersens bok:

Fra august 1991 til januar 1992 skjøt John Ausonius, «Lasermannen», elleve sivile med utenlandsk bakgrunn på gata i Stockholm. Ett av ofrene døde. Han uttalte at drapsforsøkene måtte til for at «innvandrere skulle vite at de var uønsket her».

Drøyt ti år seinere gikk Peter Mangs til skyteangrep på en rekke ofre med minoritetsbakgrunn i Malmö. Han ble dømt for to mord og fire drapsforsøk.

I 2015 drepte en Star Wars-utkledd 21-åring en lærer, en elevassistent og en elev på en skole i byen Trollhättan. Også han var inspirert av nynazistisk ideologi.

Sammen med en offensiv skinhead-­bevegelse på 1980- og -90-tallet har disse hendelsene satt dype spor i den svenske offentligheten, mener Gundersen.

– Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring og integrering på en spesielt ømfintlig måte utover 2000-tallet, sier Gundersen.

Krapp sving mot høyre

I boka «Svenske tilstander» drar Gundersen på en rundreise og snakker med politikere, forfattere, journalister og forskere i et forsøk på å forstå hva som har skjedd med Sverige de siste årene.

På kort tid gikk landet fra å ønske flyktninger velkommen til å innføre grense­kontroller på EU-grensa ved Øresund. Samtidig forvitret landets beryktede «tystnads­kultur»: Ved valget i 2018 ble migrasjon og integrering debattert med hissig energi.

Unntakstilstanden under flyktningkrisa i 2015 har skubbet både debatten og det politiske sentrum markant mot høyre, hevder Gundersen.

– Valgkampen i fjor foregikk i stor grad på Sverige­demokraternas premisser.

Tanken til de andre partiene var, ifølge Gundersen, at man ved å debattere innvandring ville ta luven av det nasjonalistiske partiet.

– I praksis skjedde det motsatte. Sverigedemokraterna benyttet anledningen til å gå enda lenger til høyre, ved å lansere ideen om «återvandring» – systematisk retur av innvandrere, sier Gundersen.

– Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet land som har gjennomgått like sterke endringer i mentalitet og politisk kultur som Sverige har gjort fra 2015 til i dag.

På Trumps agenda

Boka er imidlertid også et forsøk på å pirke borti og studere selve begrepet «svenske tilstander». Første spor av frasen finner Gundersen allerede i 1935, i en hemmelighetsfull notis i Aust-Agder Blad hvor det står at Henrik Ibsen skal ha vært interessert i å utforske «svenske tilstander».

Siden blir det brukt om alt fra svensk fraflyttingspolitikk til liberaliseringen av bokbransjen og nabofolkets friere alkoholomsetning.

Likevel har termen i dag festet seg som en advarsel: et skremmebilde på hva liberal innvandringspolitikk og neglisjering av integreringsproblemer kan føre til.

Fenomenet er globalt: Sverige trender i dag på høyreekstreme nettsteder, og Donald Trump er blitt kjent for sine referanser til Sverige.

– Det er viktig å vite at begrepet brukes som et propagandabegrep fra ytre høyre. Men det er også interessant, journalistisk sett, å undersøke sannhetsgehalten i det. Denne boka er et forsøk på å studere termen så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne begrepet for nye innfallsvinkler.

– Hvilket annet innhold vil du fylle det med?

– Sylvi Listhaug har rett i at utviklingen i mange svenske forsteder er svært bekymringsfull. Men det blir vanskelig å forstå disse problemene hvis man ikke ser dem i sammenheng med svensk byplanlegging, bosettingspolitikk og boligpolitikk.

Han utdyper:

– Historien om dagens Sverige handler også om kraftig økonomisk liberalisering og verdens kanskje mest markedsrettede skolepolitikk. Dét er også «svenske tilstander».

torbjornn@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.