Onsdag 14. august 2019
DEN SVENSKE SYNDEN: I oktober 2015 ble tre personer drept på en skole i Trollhättan. Gjerningsmannen var inspirert av nynazistisk ideologi. Her holder medelever opp en plakat med påskriften «Lavin og Ahmed, vi vil savne dere og hvil i fred». – Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring på en spesielt ømfintlig måte, mener forfatter Bjarne Riiser Gundersen.FOTO: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB SCANPIX
Forfatter Bjarne Riiser Gundersen prøver i en ny bok å finne ut hva begrepet «svenske tilstander» betyr:
Voldens makt i debatten
Bjarne Riiser Gundersen
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.

TERROR

Lørdag ble Norge rammet av høyreekstrem terror mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Det er ennå for tidlig å se hvordan angrepet fra den innvandringsfiendtlige 21-åringen Philip Manshaus vil prege Norge og norsk debattklima, men kanskje kan Sveriges nære historie gi oss en pekepinn.

Liknende voldshendelser på 1990- og 2000-tallet har nemlig vært med på å prege det som ofte er blitt omtalt som et særskilt «svensk» debattklima, forklarer Bjarne Riiser Gundersen.

Han er forfatter av boka «Svenske tilstander – en reise til et fremmed land», som kom denne uka.

– Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn mange utenfor landet har vært klar over, sier Gundersen på telefon fra kontoret sitt i Volda, hvor han underviser i journalistikk.

Fakta

«Svenske tilstander»:

• Bok av journalist og forfatter Bjarne Riiser Gundersen, utgitt denne uka.

• Tar for seg framveksten av begrepet «svenske tilstander» i etterkant av flyktningkrisa i 2015.

• Gundersen reiser rundt i Sverige og intervjuer forskere, politikere, forfattere og journalister om hva som egentlig har skjedd med Sverige de fem siste årene.

• Han finner et land i diskusjon med seg selv om innvandring, ekstremisme og egen identitet.

Voldens spor

Sveriges erfaringer med høyre­ekstrem vold blir grundig omtalt i Gundersens bok:

Fra august 1991 til januar 1992 skjøt John Ausonius, «Lasermannen», elleve sivile med utenlandsk bakgrunn på gata i Stockholm. Ett av ofrene døde. Han uttalte at drapsforsøkene måtte til for at «innvandrere skulle vite at de var uønsket her».

Drøyt ti år seinere gikk Peter Mangs til skyteangrep på en rekke ofre med minoritetsbakgrunn i Malmö. Han ble dømt for to mord og fire drapsforsøk.

I 2015 drepte en Star Wars-utkledd 21-åring en lærer, en elevassistent og en elev på en skole i byen Trollhättan. Også han var inspirert av nynazistisk ideologi.

Sammen med en offensiv skinhead-­bevegelse på 1980- og -90-tallet har disse hendelsene satt dype spor i den svenske offentligheten, mener Gundersen.

– Sveriges erfaringer har gitt dem vektige grunner til å behandle spørsmål om innvandring og integrering på en spesielt ømfintlig måte utover 2000-tallet, sier Gundersen.

Krapp sving mot høyre

I boka «Svenske tilstander» drar Gundersen på en rundreise og snakker med politikere, forfattere, journalister og forskere i et forsøk på å forstå hva som har skjedd med Sverige de siste årene.

På kort tid gikk landet fra å ønske flyktninger velkommen til å innføre grense­kontroller på EU-grensa ved Øresund. Samtidig forvitret landets beryktede «tystnads­kultur»: Ved valget i 2018 ble migrasjon og integrering debattert med hissig energi.

Unntakstilstanden under flyktningkrisa i 2015 har skubbet både debatten og det politiske sentrum markant mot høyre, hevder Gundersen.

– Valgkampen i fjor foregikk i stor grad på Sverige­demokraternas premisser.

Tanken til de andre partiene var, ifølge Gundersen, at man ved å debattere innvandring ville ta luven av det nasjonalistiske partiet.

– I praksis skjedde det motsatte. Sverigedemokraterna benyttet anledningen til å gå enda lenger til høyre, ved å lansere ideen om «återvandring» – systematisk retur av innvandrere, sier Gundersen.

– Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet land som har gjennomgått like sterke endringer i mentalitet og politisk kultur som Sverige har gjort fra 2015 til i dag.

På Trumps agenda

Boka er imidlertid også et forsøk på å pirke borti og studere selve begrepet «svenske tilstander». Første spor av frasen finner Gundersen allerede i 1935, i en hemmelighetsfull notis i Aust-Agder Blad hvor det står at Henrik Ibsen skal ha vært interessert i å utforske «svenske tilstander».

Siden blir det brukt om alt fra svensk fraflyttingspolitikk til liberaliseringen av bokbransjen og nabofolkets friere alkoholomsetning.

Likevel har termen i dag festet seg som en advarsel: et skremmebilde på hva liberal innvandringspolitikk og neglisjering av integreringsproblemer kan føre til.

Fenomenet er globalt: Sverige trender i dag på høyreekstreme nettsteder, og Donald Trump er blitt kjent for sine referanser til Sverige.

– Det er viktig å vite at begrepet brukes som et propagandabegrep fra ytre høyre. Men det er også interessant, journalistisk sett, å undersøke sannhetsgehalten i det. Denne boka er et forsøk på å studere termen så nysgjerrig og forutsetningsløst som mulig, men også å åpne begrepet for nye innfallsvinkler.

– Hvilket annet innhold vil du fylle det med?

– Sylvi Listhaug har rett i at utviklingen i mange svenske forsteder er svært bekymringsfull. Men det blir vanskelig å forstå disse problemene hvis man ikke ser dem i sammenheng med svensk byplanlegging, bosettingspolitikk og boligpolitikk.

Han utdyper:

– Historien om dagens Sverige handler også om kraftig økonomisk liberalisering og verdens kanskje mest markedsrettede skolepolitikk. Dét er også «svenske tilstander».

torbjornn@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.