Lørdag 10. august 2019
HANDLING: I april arrangerte XR en «die-in» på Naturhistorisk museum i London. Hundrevis av mennesker lå som døde under skjelettene av utdødde dinosaurer og øgler. FOTO: TOLGA AKMEN, AFP/NTB SCANPIX
Gi verden en sjanse
Opprør: Tross dystopiene gir håndboka til Extinction Rebellion håp og kamplyst.

KOMMENTAR

«Det er hit vi skal flytte når verden går til helvete», sa samboeren min da vi teltet ved et lite fjellvann i Valdres i sommer. For nå er det ikke lenger noen tvil. Verden går til helvete hvis vi ikke gjør noe, alt vi kan, med en eneste gang. Aldri i menneskets historie har takten i artsutryddelser vært så rask som nå. Arter forsvinner trolig opptil hundretalls ganger raskere enn de har gjort de siste ti millioner årene.

Man skulle tro denne kunnskapen førte til at styringspartiene annonserte kursskifter. At de hadde fått med seg folket på historiens største dugnad for å redde livsgrunnlaget vårt og fremtiden til barna våre. Men det har ikke skjedd. Undergangen rykker nærmere.

Håp og kjærlighet ligger i skje med undergangen i «This is Not a Drill – An Extinction Rebellion Handbook», som ble hasteutgitt av Penguin like før sommeren. Her er bidrag fra indiske småbønder, en amerikansk brannmann, anerkjente forskere og britiske parlamentarikere, som deler sine opplevelser og kampstrategier i møte med klimaendringene. Mangfoldet i tekstene er bokas styrke, akkurat som bevegelsen den springer ut ifra.

Extinction Rebellion (XR) ble startet i 2018 av en liten gruppe britiske studenter og akademikere, men har raskt vokst. Bokutgivelsen skal fostre nye aktivister til et verdensomspennende opprør for å forhindre menneskelig utryddelse og økologisk kollaps. Det kan høres utopisk og naivt ut. Hvordan kommer man dit? Boka gjør et ærlig forsøk på å skissere opp noen mulige veier.

Den første delen av boka praktisk talt hamrer inn det eksistensielle ved krisen vi står i. Men den forsøker også å gi oss en vei ut. Når det politiske systemet svikter i den mest alvorlige situasjonen menneskeheten står overfor, selve utryddelsen, hvilke virkemidler står vi vanlige borgere igjen med? I følge XR er svaret opplagt: opprør.

Den 31. oktober 2018 erklærte XR opprør mot den britiske regjeringen, deretter startet demonstrasjonene. I snart ett år har XR brukt ikke-voldelig sivil ulydighet og vedvarende masse­demonstrasjoner til å sette dagsorden. I april gjennomførte XR en av de største sivil ulydighet-demonstrasjonene i Storbritannia noensinne, med menneskelige blokader av flere sentrale veier og plasser.

Til nå har rundt 1000 aktivister blitt fengslet og skal stilles for retten. Aktivistene har blitt en propp i systemet og dermed et problem for politiet og rettsvesenet. Men massefengsling av vanlige borgere er en bevisst strategi. Å bli et dilemma for beslutnings­tagerne gir innflytelse.

Det vies mye plass til å diskutere hvordan demokratiet har sviktet. Kapitalen rår, og makta er fjernt fra folket den er ment å tjene. I denne konteksten fremstår opprør som rimelig, men boka drøfter også mer langsiktige strategier for mer direkte demokrati, folkeavstemninger eller valgreform. Eksemplifisert med Storbritannias «vinneren tar alt»-stemmesystem, hvor hele én million mennesker stemte grønt i 2015, men hvor resultatet ble stusslige én grønn parlamentariker.

Den andre delen av boka lever mer opp til tittelen som håndbok. Den beskriver alt fra hvordan man blokkerer en vei (husk kake til sinte bilsjåfører), til hvordan man skal forholde seg til fengsling (ta med en god bok), før den går over i konkrete og realistiske forslag til endringer av det økonomiske systemet og utformingen av byene våre. Som leser blir jeg smittet av engasjementet, kunnskapen og kreativiteten til bevegelsen.

Jeg har jobbet mye med å skape gjennomslag for politisk endring. Det krever nitid og særs målrettet arbeid opp mot nøye utvalgte beslutningstagere. Man må kjenne det politiske systemet, forstå hvor beslutninger tas og når og hvordan man best påvirker utfallet. Min erfaring er at dette krever en dedikert gruppe som jobber strategisk og systematisk for å få det til. Derfor setter jeg spørsmålstegn ved om strategien og den løse organiseringen til XR vil lykkes. Veien fra oppmerksomhet til endring er lang, særlig når målet er så hårete. Vil de lykkes?

Likevel, når jeg leser den 52-årige tobarnsmorens fortelling om hvorfor hun med viten og vilje har latt seg arrestere i klimaets navn, kjenner jeg at det rykker i opprørstrangen min. XR gir sårt tiltrengt hast og energi inn i klimakampen. Mens jeg leser utgivelsen deres tar jeg meg i å føle at vi, både i miljøbevegelsen og som samfunn, i for lang tid har tatt til takke med kompromisser og lavt­hengende frukter i klimakampen. Ikke at vi har hatt så mye valg. Men tiden er virkelig inne for å kreve de store grepene.

I sommer har jeg sett Norge fra toget, bussen og bilen. Det har vært umulig ikke å legge merke til de enorme veiutbyggingsprosjektene som den blå-blå regjeringen har igangsatt. Enda mer ødelagt natur. Flere arter som dør. Tenk at et parti som Frp, som bare hadde 15 prosents oppslutning ved forrige stortingsvalg, har fått prege landet vårt så mye. Det er til å grine av. Eller kan nettopp det gi grunn til håp?

Der boka ser med pessimisme på styringssystemene i andre land, kjenner jeg meg optimistisk for mulighetene i det norske demokratiet. Når lille Frp har fått belønne privatbilisme, legge stadig mer natur under asfaltens tyranni og dele ut flere oljelisenser enn noensinne – hva da om vi andre kan gi 15 prosent oppslutning til et klimaparti? Det er også få land som har like høy grad av nærhet til sine folkevalgte som Norge. Her ligger det muligheter.

Til tross for alle dystopiene og truslene om dommedag som ligger under, sitter jeg igjen med håp og kamplyst når boka er ferdiglest.

Selv kan vi kanskje flytte til Valdres om alt går til helvete. Nordmenn er heldige sånn. Men de færreste har den muligheten. Denne utgivelsen er tydelig på at urfolk og de aller mest sårbare i samfunnene våre, taper mest i klimakrisa. Den verden jeg vil leve i, den skal være for alle. Da vil jeg heller gi verden en sjanse. Og da må alle, på sitt vis, bli med på klimaopprøret.

bokmagasinet@klassekampen.no

Anja Bakken Riise er leder i Fremtiden i våre hender.

Lørdag 10. august 2019
Opprør: Tross dystopiene gir håndboka til Extinction Rebellion håp og kamplyst.