Fredag 9. august 2019
MÅ LEGGE OM KOSTEN: FNs klimapanel skriver at verdens befolkning må legge om kosten for å nå klimamålene. Klimaforskerne anbefaler grove kornslag, belgfrukt, frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Den siste klimarapporten advarer om høy risiko for mat- og vannmangel. Her fra Chennai i India, der byens vannreservoarer har tørket inn. FOTO: ARUN SANKAR, AFP/NTB SCANPIX
Ulikhet, nasjonalisme, opprusting og konflikt gjør klimaendringene farligere:
Verden blir mer sårbar
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.

KLIMA

Økonomisk ulikhet og internasjonal konflikt gjør klimaendringene mye farligere. Fred og økonomisk rettferdighet ville derimot ha gjort klimaendringene lettere å leve med. Det er blant funnene i den siste rapporten fra FNs klimapanel.

Faren for alvorlig hungersnød blir høyere og slår inn langt tidligere dersom de økonomiske ulikhetene i verden ikke reduseres, skriver klimapanelet.

I det aller verste scenarioet slår faren for alvorlig matmangel inn allerede ved en global oppvarming på mellom 1,3 til 1,7 grader. Det er ikke lenge til, sier klimaforskeren Francesco Cherubini til Klassekampen.

– Verden har allerede blitt én grad varmere, og vi kommer til å nå dette kritiske nivået innen et tiår, eller deromkring. Det er en akutt situasjon, sier han.

Fakta

Klimarapport:

• FNs klimapanel la i går fram en rapport om landbruk og klima.

• Hovedkonklusjonene er blant annet at verden må legge om fra kjøtt- til plantebasert kost.

• Mennesker påvirker i dag over 70 prosent av den isfrie landjorda.

• Jordbruk, skogbruk og annen bruk av landarealer står i dag for 23 prosent av verdens samlede utslipp av drivhusgasser.

• Global oppvarming påvirker allerede nå den globale matvaresikkerheten. Mange steder i verden opplever bønder mer ekstremt vær.

Kilde: NTB

– Donald Trumps verden

Cherubini er professor ved program for industriell økologi ved NTNU i Trondheim og er en av forfatterne bak klimarapporten.

Han forklarer at FNs klimaforskere har tatt utgangspunkt i flere ulike scenarioer, altså modeller for hvordan verden kan utvikle seg. Scenarioene blir brukt til å undersøke både hvordan ulike samfunn påvirker klimaet, og hva slags effekter klimaendringene får på ulike typer samfunn.

I den siste klimarapporten setter forskerne spesielt to av scenarioene opp mot hverandre.

Det første scenarioet er det klart beste. Klimaforskerne har gitt det navnet «Bærekraftig utvikling.

Her er verden preget av internasjonalt samarbeid, flere får utdanning og befolkningsveksten er under kontroll. De økonomiske forskjellene minker, og forbruket blir mindre materielt.

I dette scenarioet er det ikke bare lettere å bremse klimaendringene, det blir også lettere å leve med et varmere klima. Her oppstår faren for alvorlig matmangel først mellom 2,5 og 3,5 graders oppvarming.

I klimaforskernes skrekk­scenario er verden derimot preget av internasjonale konflikter, opprusting og store problemer med internasjonalt samarbeid. Her er de økonomiske forskjellene store, og forbruket fortsetter å kreve store materielle ressurser. Scenarioet har fått navnet «Regional rivalisering».

– Dette er det vi kaller Donald Trumps verden, sier Cherubini.

Bruker nesten all jord

Den siste rapporten fra FNs klimapanel finner at landbruket ikke bare påvirker klimaendringene – landbruket er også svært sårbart for endringer i klimaet.

Cherubini forklarer at forskjellen mellom de ulike scenarioene kommer av flere ulike ting. I klimaforskernes skrekkscenario har ikke fattige, tropiske land tilgang på verdensmarkedet. Da klarer de ikke å kompensere for de negative klimaeffektene i sin egen matproduksjon.

Manglende internasjonalt samarbeid gjør det også mye vanskeligere å få i stand internasjonale avtaler som legger begrensninger på bruken av landjord.

– Uten internasjonalt samarbeid vil vi ikke ha mekanismer for å håndtere problemene, sier han.

– Alle ønsker seg mer

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero i Oslo sier at verden har kort tid på å nå det første og klart beste scenarioet.

– Dersom vi ikke begynner å kutte i de nærmeste årene er det usannsynlig at vi når det første scenarioet, sier han.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å vedlikeholde det samfunnet som vi har nå, i tillegg veit vi at vi må legge om det samfunnet for å få ned utslippene, sier Samset.

Han legger til at befolkningsøkning gjør problemene langt større.

– Det er et forvalterbehov; vi blir flere mennesker. Alle ønsker seg mat, sikkerhet og nok energi, det er vi enige om. Spørsmålet er hvordan vi organiserer oss for å få det til, sier han.

En Paris-avtale for landjord

70 prosent av all isfri landjord i verden er nå på en eller annen måte forvaltet av mennesker. Ulike former for landbruk tar opp mesteparten av arealet.

Bruken av landjord har svært mye å si både for kutt i klimautslipp og for mat- produksjonen i verden.

– Mange enkeltforskere, meg selv inkludert mener vi burde få en Paris-avtale for land, sier Samset.

Han mener Parisavtalen kan være et forbilde for en slik avtale. I Parisavtalen kom land med egne forslag, og samlet seg seinere for bli enige om en helhet. Det vil også vil fungere når det kommer til land, mener Samset.

– Vi vet hva vi trenger framover. Vi vet hvor mye mat vi trenger, hvor mye jord vi må verne, det ligger ganske fast. Så kan landene melde inn hva de kan avse til den og den biten, sier han.

Samset trekker fram skogplanting som et eksempel, og påpeker at det passer bedre i noen deler av verden.

– Planting av skog vil fungere bedre i Amazonas enn på Hardangervidda. Det er nødt til å bli en global enighet om hvilke landareal vi skal bruke til hva. Landjorda ikke er uendelig, og det går ikke å løse alle utfordringene og hver enkelt flekk som et isolert problem, sier han.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.