Torsdag 8. august 2019
LEVERER LANGT: Digitalsjef Hildegunn Soldal, forsideredigerer Alexander Fredriksen og frontredaktør Ida Anna Haugen i NRK er fornøyde med NRKs satsing på langlesning.
• NRK gjør suksess med langlesing på nett • Av de 100 mest leste sakene i år, er 35 dybdeartikler.
NRK vinner på langlesing
Undersak

– NRK ser mer ut som en nett­avis

Hele Sjøvaag, professor i journalistikk ved Universitet i Stavanger, ga like før sommeren ut boka «Journalism Between the State and the Market». Her sammenlikner hun mediesystemene i de skandinaviske landende.

– Hovedsidene til SVT og DR likner på NRKs nettsider slik de så ut på begynnelsen av 2010-tallet. Hos dem er det mer fokus på strømme­innhold, mens NRK ser mer ut som en nettavis.

Sjøvaag forklarer dette med at danske og svenske myndigheter har begrenset oppdraget til allmennkringkasterne (se hovedsak).

– Danske myndigheter gikk i fjorårets nye medieavtale hardt ut og begrenset detaljert hva DR kunne gjøre og ikke gjøre. Motivasjonen for denne reguleringen var at bransjen så på DR som en konkurrent.

Ifølge Sjøvaag gir ikke forskningen belegg for at det finnes en slik konkurranse. En rapport fra Reuters Institute sier heller det motsatte, påpeker hun.

– Her mener man at medie­systemer med høy mediebruk har en allmennkringkaster som er med å sette standarden og gir de andre mediehusene noe å strekke seg etter.

Den digitale virkeligheten har også gjort det vanskelig å skille journalistikk presentert i tekst, bilde eller video.

– Alt innhold er i dag sammenvevd. Å skille tekst fra lyd og levende bilder, slik de gjør i Sverige, virker som et kunstig og gammeldags skille. Det bør være opp til enhver redaksjon å avgjøre hvordan de presenterer stoffet sitt, mener Sjøvaag.

Historien om gameren Mats ble lest av 1,1 millioner nordmenn, og i sommer har NRK trappet opp satsingen på dybdeartikler. Kommersielle medie­hus anklager NRK for å gå dem i næringen.

Medier

Lesere av NRKs nettutgave kan i sommer ha lagt merke til at statskanalen satser på såkalte langlesingssaker. I sommer har NRKs nettredaksjon samlet disse sakene i en ny seksjon, i håp om at ferierende nordmenn har bedre tid til å fordype seg i portretter, temasaker og reportasjer. Featurestoffet har fått egen vignett og design.

– Sommerens forsøk har vist at langlesingssakene våre blir godt mottatt og at det er mange lesere innom. Men vi har ennå ikke konkludert om dette skal bli en permanent løsning eller om det blir mer sesongbasert, sier forsideredaktør i NRK Ida Anna Haugen.

Fakta

Langlesning på NRK:

• NRK har siden 2015 publisert såkalte langlesningssaker på sine nettsider.

• NRK omtaler selv disse artiklene som XL-saker. Dette er lengre reportasjer, portrettintervjuer og annet featurestoff.

• Denne sommeren har sakene fått nytt utseende og vignett.

• 35 av de 100 mest leste sakene på NRK hittil i år er XL-saker.

• I Sverige og Danmark er det lagt begrensninger på hva allmennkringkasterne kan publisere av slike saker.

«XL» på klikktoppen

Satsingen på langlesingssaker startet allerede i 2015, med bidrag fra NRKs redaksjoner og distriktskontorer over hele landet.

I likhet med andre mediehus har NRK utviklet et eget format for slike saker. Statistikken over antall sidevisninger viser at lang­lesingssakene blir satt pris på av leserne: Av de 100 mest leste sakene hittil i år på NRK.no, er 35 i kategorien «XL-saker», som de kalles internt på Marienlyst.

Noen av XL-sakene har tatt Norge med storm. Historien om den unge gameren Mats «Ibelin» Steen, som ble publisert i februar, topper lista, med hele 1,1 millioner sidevisninger. Utenriksavdelingens kavalkade for 2018 hadde riktignok flere visninger, men det var en bildekarusell.

Dette er noen av de andre XL-sakene som kommer høyt på NRKs toppliste i år:

Historien om et partnerdrap og en ettåring som ble forlatt med sin drepte mor (585.000 lesere).

Historien om en pasient som legene hadde gitt opp, men som googlet seg fram til helbredelse (455.000 lesere).

Historien om reketråleren «Northguider», som grunnstøtte midt i isødet i Barentshavet (437.000 lesere).

– Bader i offentlige penger

Men NRK er ikke alene om å satse tungt på digital historiefortelling. Seinere i høst vil VG lansere en «story lab», en egen redaksjon for langlesingssaker.

Også VG vet at slike saker er gull verdt. Bare i sommer har betalingstjenesten VG+ fått 12.000 nye abonnenter.

Ifølge VGs featureredaktør Jane Throndsen har digitale historier vært en av hovedårsakene til sommerens abonnementsvekst. Hun mener NRKs satsing på langlesingssaker er problematisk.

– Konkurranse er skjerpende og inspirerende. Men det er krevende for oss som er avhengig av betalende lesere, at det finnes en «giga site» som NRK som leverer alt innhold helt gratis, sier hun.

Hun viser til at NRK, med nærmere 3000 ansatte, har store ressurser til å satse.

– NRK sprer sine ressurser ut på alle mulige sjangere og går oss som trenger betalende lesere, i næringen. Det burde kanskje fått de som bestemmer, til å gå inn igjen i sine strategiske lønnkamre.

Digitalsjef i NRK Hildegunn Soldal mener langlesingssakene ligger godt innenfor statskanalens samfunnsoppdrag, slik det er definert av Stortinget.

– Det ligger veldig mye godt journalistisk arbeid bak disse langlesingssakene. Skal vi nå fram til vårt publikum, må vi bruke de plattformene og verktøykassa av virkemidler vi har til rådighet, med blant annet bruk av sterke bilder, video og grafikk, sier Soldal.

DR og SVT har restriksjoner

I Danmark og Sverige er allmennkringkastingskanalene DR og SVT blitt pålagt restriksjoner for hva de kan tilby leserne på nett.

Det såkalte medieforliket i Danmark, som ble vedtatt i fjor sommer av Folke­tinget, slår blant annet fast at DR ikke må konkurrere med private aktører «hvor det ikke tjener et klart public service-formål».

I Sverige har regjeringen foreslått i et lovforslag at SVT må være tilbakeholdne med å publisere «lengre artikler, uten kopling til et nyhetsinnslag eller et klipp (…)».

NRKs Hildegunn Soldal mener det er rom for alle mediehus som vil utvikle nye formater, uten at det skjer på bekostning av andre.

– Mediemeldingen som kom i vår er tydelig på at NRK skal levere innhold og nå fram til et bredt publikum. NRK har ansvar for å bidra til det store mediemangfoldet. Vi samarbeider også med andre aktører og sørger for at vi ikke går i strupen på kommersielle interesser, sier Soldal som selv har bakgrunn fra blant annet Dagbladet og Aller, hvor hun var utviklingsredaktør.

Tror på sameksistens

– Vi prøver ikke å kopiere noen andre. Jeg tror vi kan leve godt sammen. Nå går det også godt for VG+ og Dagbladet+, som vokser i abonnement og får stadig flere lesere, sier Soldal.

Også toppsjefene ved alle landets norske mediekonsern har advart mot at NRK får for frie tøyler til å tilby innhold på nett som de kommersielle mediehusene opplever at er i direkte konkurranse med deres egne satsinger.

I fjor høst gikk Per Axel Koch, konsernsjef i Polaris, sammen med blant annet Schibsted og Amedia om en kronikk i avisa Dagens Næringsliv hvor de oppfordret regjeringen om å begrense NRKs nettilbud.

– Vi lykkes digitalt med stadig flere abonnenter, men for oss er det da viktig at NRK ikke gjør det samme som oss med sine gratisprodukter. Vi er avhengig av at NRK gjør noe annet, sier Koch.

Krever begrensninger

Koch mener man i Sverige og Danmark har gjort det riktig, og ble skuffet over vårens mediemelding i Norge som ikke var tydeligere på ramma for NRK-oppdraget.

– Vi hadde ønsket sterkere begrensninger for hva NRK skal være. De har seks milliarder kroner i sikre inntekter i året. Det koker ned til at folk ikke bør få det samme innholdet gratis hos NRK, som det vi som lever av dette, produserer.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.