Tirsdag 6. august 2019
HJERTESUKK: Et hjertesukk fra en selverklært «tidligere pappagutt» og en kritikk av selvopptatte besteforeldre ble publisert på NRKs nettsider uten at kronikkforfatternes identitet ble kjent for leserne. Presseekspert Trygve Aas Olsen og debattleder Liv Botheim i Bergens Tidende mener NRK senker terskelen for anonymisering vel lavt. SKJERMDUMP: NRK
NRK lot kronikkforfatter være anonym for å be pappagutter vokse opp. Presseekspert mener NRK legger lista for anonymisering for lavt:
Synes pappagutt burde stått fram
I forrige uke publiserte NRK anonyme kronikker av «Tidligere pappagutt (25)» og «Utslitt trebarnsmor». Presse­ekspert Trygve Aas Olsen mener NRK må reservere beskyttelsen til dem som virkelig trenger det.

medier

«Voks opp», var beskjeden en 25 år gammel mann forrige uke sendte til de såkalte «pappaguttene» han vokste opp med på Nesøya i Asker. Kronikken ble publisert på NRK Ytring søndag formiddag, uten at leserne fikk vite identiteten til «Tidligere pappagutt (25)».

Teksten ble publisert bare noen dager etter at «Utstlitt trebarnsmor» skapte debatt med sin kritikk av besteforeldre som er opptatt av selvrealisering og egentid. Også i dette tilfellet valgte rikskringkasteren å anonymisere kronikkforfatterens identitet.

Med det legger NRK lista for anonymisering for lavt, mener Trygve Aas Olsen, presseekspert og fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk (IJ).

– Problemet er at NRK med disse anonymiseringene åpner for at hvem som helst kan kreve anonymitet, sier han, og viser til at Vær varsom-plakaten sier at «kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres».

Fakta

Anonyme kilder:

• Forrige uke publiserte NRK Ytring to kronikker med anonymisert avsender.

• I pressens Vær Varsom-plakat står følgende om identifisering av kilder: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson».

– Legger lista for lavt

Olsen mener anonymisering må være forbeholdt skribenter som kan oppleve harde represalier ved å stå fram.

– Jeg tviler ikke på at det er beintøft for en tidligere pappagutt å kritisere sitt eget oppvekstmiljø, men det er ingenting i forhold til det mange andre står i. NRK må faktisk reservere beskyttelsen sin til dem som trenger det mest.

Hvilke konsekvenser kan det få for den offentlige debatten dersom mediene i større grad gir plass til anonyme kronikkforfattere?

Faren er at vi risikerer at usanne påstander kommer fram. Det er vanskelig å etterprøve uttalelser fra anonyme kilder, sier Olsen.

Også debattleder i Bergens Tidende Liv Skotheim konkluderer med at terskelen for anonyme innlegg tydeligvis er noe lavere hos NRK enn i hennes egen avis. Hun mener anonymitet bør være forbeholdt temaer som virkelig krever det.

– Dersom terskelen senkes for lavt, kan det føre til at færre tør å stå for meningen sine, sier hun.

Det er spesielt valget om å anonymisere teksten til «Tidligere pappagutt (25)» debattlederen er uenig i.

– Det er snakk om en voksen mann på 25 år som kritiserer et miljø og noen verdier han fint kunne stått for uten å bli anonymisert, sier Skotheim og legger til:

– Da jeg var Si;D-ansvarlig (Aftenpostens debattsider for unge, red.anm.) i 2005, reiste en ung gutt fra Asker en stor debatt i Aftenposten om det kalde ungdomsmiljøet i Asker. Nettopp fordi han var så modig og tok omkostningene ved å stå fram med fullt navn, ble det en viktig debatt som fikk konsekvenser, sier hun.

Tar ikke selvkritikk

– Vi ønsker å publisere kronikker av folk med fullt navn, men det er ikke alltid det lar seg gjøre, sier Kyrre Nakkim, som er programredaktør i NRKs nyhetsdivisjon.

Han forklarer anonymiseringen av kronikkforfatter «utslitt trebarnsmor» med at teksten beveger seg inn i en konkret families interne utfordringer.

– Anonymiteten gjør at vi får belyst et interessant fenomen uten at det ender opp med å handle om en konkret familie, sier han.

Hvorfor trenger den tidligere pappagutten på 25 år den samme beskyttelsen?

– Han skriver om sitt eget oppvekstmiljø. Det ville vært såpass belastende for ham og hans familie som fortsatt bor i lokalmiljøet, å stå fram, at vi måtte anonymisere for å få publisere teksten.

– Hva er det med denne teksten som er så viktig for offentligheten at dere går med på anonymisering?

– Det handler om at kronikkforfatteren rapporterer fra et miljø vi sjelden får innsideinfo fra, samtidig som han peker på en utfordring i samfunnet.

Men dere har vel hatt skribenter i mer utsatte posisjoner som har skrevet kronikker med eget navn som innsats?

– Ja, og jeg ser at det kan være grunnlag for å kritisere anonymiseringen i dette tilfellet.

Men du tar ikke selvkritikk på denne vurderingen?

– Nei, men jeg ser at avgjørelsen kan diskuteres, sier Nakkim, som understreker at det er tilfeldig at det kommer to anonyme kronikker fra NRK i løpet av en uke.

– Totalt sett har vi kanskje fem slike i året, sier han.

thomase@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.