Tirsdag 6. august 2019
VIL STRAMME INN: President Donald Trump tvitret mandag at han i etterkant av helgas masseskytinger vil ha bakgrunnsjekk før våpenkjøp – kombinert med innvandringsreform. FOTO: Brendan Smialowski, AFP/NTB SCANPIX
Hatkriminaliteten har økt de to første årene etter president Trump ble valgt:
Nører opp om hatet
Undersak

SAGT AV TRUMP:

Når Mexico sender sine folk, sender de ikke sine beste. De sender folk som har masse problemer. De tar med seg narkotika. De tar med seg kriminalitet. De er voldtektsmenn.

DONALD TRUMP I LANSERINGSTALEN FOR SITT KANDIDATUR, 16. JUNI 2015

Vi for­dømmer på sterkest mulig vis denne ekstreme utvisningen av hat, fordommer og vold på mange sider – på mange sider.

DONALD TRUMP I EN TALE ETTER EN HØYREEKSTREM SAMLING I CHARLOTTESVILLE AUGUST 2017, DER EN ANTIRASIST BLE DREPT AV EN HØYREEKSTREM

Hvorfor får vi alle disse folkene fra møkkaland som kommer hit? Vi bør få flere folk fra steder som Norge.

DONALD TRUMP UNDER ET MØTE OM INNVANDRERE FRA HAITI OG AFRIKA, JANUAR 2018

Hvorfor drar de ikke tilbake og ordner opp i de fullstendig ødelagte og krim­infiserte stedene de kommer fra?

DONALD TRUMP PÅ TWITTER, 15. JULI 2019. KOMMENTAREN VAR RETTET MOT FIRE MØRKHUDEDE DEMOKRATISKE KONGRESSREPRESENTANTER SOM ER STATSBORGERE I USA. TRE AV DEM BLE FØDT I LANDET.

FØLGER: Flere studier viser en klar sammenheng mellom oppslutning om president Donald Trump og økning i hatkriminalitet i USA.

USA

Søndag ble USA rystet av to brutale masseskytinger: I El Paso i Texas ble 20 drept og 26 skadet, mens ti ble drept og 26 skadet i Dayton i Ohio. Siden søndag har det vært fire nye skyteepisoder i USA, der to av dem har krevd liv.

Den høyreekstreme terroristen bak angrepet i El Paso begrunnet attentatet med frykten for å bli erstattet av kvinner, roboter og latinamerikanere. Massedrapene har utløst nye runder i våpen­debatten i USA, samt skarp kritikk av det Donald Trumps motstandere mener er rasistisk og oppmuntrende retorikk fra presidenten.

Fakta

Hatkriminalitet i USA:

• Rasistiske motiv lå bak de fleste tilfeller av registrert hatkriminalitet i USA i 2017, ifølge tall justisdepartementet la fram i november 2018.

• I 58 prosent av de 8437 rapporterte sakene var rase, etnisitet eller herkomst motivet. I 22 prosent av tilfellene var motivet religiøst.

• I begge kategorier ble det registrert en markant økning fra 2016, da Donald Trump ble valgt til president, til 2017.

• I 18 prosent av tilfellene var offerets seksuelle orientering, kjønn og kjønnsidentitet motivet bak hatkriminaliteten.

• Offisielle tall for 2018 finnes foreløpig ikke.

Økning i hatkriminalitet

2018 var fjerde året på rad med økning i hatkriminaliteten i USA. Trenden ser ut til å fortsette i år. Økningen i hendelser knyttet til etnisitet og religion har vært særlig sterk.

Det amerikanske justisdepartementet registrerte 4131 tilfeller av etnisk motivert hatkriminalitet i 2017, og 1564 tilfeller der religion var motivet. For den første kategorien var økningen fra 2016 på 18 prosent, for den siste var den nesten 23 prosent.

Antisemittiske holdninger har hatt særlig høy vekst. Tidligere i år meldte organisasjonen Anti-Defamation League i sin årlige rapport at antall antisemittiske hendelser har økt med 48 prosent siden 2016. Det er 5 prosent ned fra toppåret 2017.

Samtidig ble antall fysiske angrep mer enn doblet, fra 21 i 2017 til 59 i 2018. Elleve jøder ble drept i terrorangrepet mot synagogen Tree of Life i Pittsburgh 27. oktober i fjor.

Trump-effekten

En studie utført av Griffin Edwards ved Universitetet i Alabama og Stephen Rushin ved Layola-universitetet i Chicago viser en klar sammenheng mellom president Donald Trumps valgseier og økningen i hatkriminalitet i USA. Forskerne mener at Trumps valgseier har hatt større betydning for økningen i vold enn hva den generelle retorikken hans har hatt. Forskerne sier dette skyldes at valgseieren legitimerte retorikken i Trump-tilhengernes øyne og oppmuntret hatkriminalitet.

I valgdistrikt som stemte for den sittende presidenten finner de også en klart større økning i innrapporterte hatrelaterte forbrytelser enn i områder som stemte for motkandidaten Hillary Clinton.

Ayal Feinberg, Valerie Martinez-Ebers og Regina Branton – alle ansatt ved Universitetet i Nord-Texas – har i en annen studie funnet en klar sammenheng mellom Trumps valgkamparrangementer og økning i hatkriminalitet. ­Deres studie viser 226 prosent økning i hatkriminalitet i fylker president Trump hadde valgkamparrangementer i 2016.

Gir Trump ansvaret

Økningen i hatkriminaliteten tiltok etter Donald Trump ble president i USA. Etter terrorangrepet i El Paso har flere av kandidatene til det demokratiske presidentkandidaturet gått langt i å antyde at presidenten har skylda:

«Vi kan ikke fikse et problem om vi nekter å navgi det: hvit nasjonalisme. En ideologi oppmuntret av en president som nører opp om hat og som sender støttemeldinger til hvite nasjonalister», skrev Demokratenes tidligere visepresident Joe Biden på Twitter i går.

– Det er ingen tvil om at hvit nasjonalisme er tolerert av det høyeste nivået i vår regjering, sa Pete Buttigieg til Fox News søndag.

Venstresidekandidaten Bernie Sanders rettet direkte appell til Donald Trump på twittersida si.

«President: slutt med din rasistiske, hatefulle anti-innvandrerretorikk. Språket ditt skaper et klima som oppmuntrer voldelige ekstremister».

Trump uttrykte søndag sine kondolanser til ofrenes familier og innbyggerne i El Paso fra en flystripe i New Jersey.

Under pressekonferansen sa presidenten at «hat har ikke noe plass i landet vårt», og fortsatte med å si at hans administrasjon har «gjort mye innen våpenpolitikken».

Mandag foreslo Trump å innføre bakgrunnsjekker før våpenkjøp, men la til at dette bør koples med en «sårt tiltrengt innvandringsreform».

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.