Fredag 2. august 2019
TRUMP-SKVIS: Om britene skrinlegger sitt initiativ om å lede en militæroperasjon for å sikre skipsfarten i Persiabukta, er det bare det USA-ledete alternativet som gjenstår. Da må statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide ta stilling til om Norge skal med i en operasjon som er en del av president Donald Trumps kampanje om å legge maksimalt press på Iran. Her fra en tidligere pressekonferanse i Det hvite hus.FOTO: HEIKO JUNGE,NTB SCANPIX
Storbritannia vil ikke lenger lede en egen europeisk marinestyrke i Persiabukta:
Erna havner i USA-skvis
KUVENDING: Storbritannia er villig til å stille krigsskip under Donald Trumps kommando. – Det gjør det vanskeligere for Norge å bidra, sier KrFs Knut Arild Hareide.

IRAN

Den norske regjeringen har i sommer vurdert om Norge skal bli med i en styrke som skal sikre fri seiling i Hormuzstredet. To norskeide tankskip ble tidligere i år utsatt for angrep i disse farvannene, og både USA og Storbritannia har spurt om Norge vil bli med i militære operasjoner for å sikre skipsfarten.

I norsk offentlighet har henvendelsene blitt forstått som to ulike alternativer.

En rekke politikere fra regjeringspartiene har i sommer ment at Norge ikke bør delta i USAs operasjoner, men heller bli med i et opplegg ledet av Storbritannia.

Nå er bildet i ferd med å endre seg radikalt. Regjeringen i Storbritannia har de siste dagene sagt at landet ikke kan gjennomføre en militær operasjon uten USA. Britene skal også ha sagt seg villige til å sette sine egne styrker under amerikansk kommando.

– Dette gjør det vanskeligere for Norge å bidra, sier parlamentarisk nestleder i KrF, Knut Arild Hareide.

Fakta

Spent i Persiabukta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta.

• Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Stor­britannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest som hevn for at britene oppbrakte et iransk skip utenfor Gibraltar tidligere i juli.

• Både USA og Storbritannia har henvendte seg flere land, deriblant Norge, med forespørsel om å bidra i en militær koalisjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet.

• Nå signaliserer Storbritannia at landet er villige til å delta i den amerikanske militæroperasjonen i Persiabukta.

Johnsons kuvending

USA har i lang tid fulgt en strategi der landet har lagt det myndighetene kaller «maksimalt press» på Iran.

Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo bekreftet tidligere i sommer at militæroperasjonen i Persiabukta er en del av kampanjen.

Det er en politikk en rekke europeiske land har store problemer med. Flere frykter å bli dratt inn i en militær konflikt mellom USA og Iran. Den forrige britiske regjeringen tok for litt over en uke siden derfor initiativ til en egen, europeisk styrke. Det var før Boris Johnson ble statsminister i Storbritannia. Flere viktige EU-land var positive til å delta i militæroperasjonen. Den nye britiske regjeringen har likevel skiftet kurs.

Johnsons regjering sier nå at Storbritannia vil samarbeide med USA. Den tyske avisa Süddeutsche Zeitung melder også at representanter for den britiske regjeringen har deltatt på planleggingsmøter i Washington, D.C. Der skal britene ha sagt at de ønsker å delta i USAs «Operasjon Sentinel», i en ledende rolle.

– Samlet vurdering

Klassekampen har bedt Utenriksdepartementet om en kommentar til utviklingen.

«Vi ser med stor bekymring på situasjonen rundt Hormuzstredet. Bekymringen er todelt. Dels er situasjonen nå så spent at misforståelser og feilkalkuleringer kan føre til konfrontasjoner. Og dels dreier bekymringen seg om sikkerheten til norske og andre fartøy i området», skriver statssekretær Audun Halvorsen i en e-post.

Mer sier ikke departementet om de nye signalene fra den britiske regjeringen.

Forsvarsdepartementet opplyser at regjeringen nå behandler Storbritannias og USAs forespørsler om militær bistand under ett.

– Regjeringen vurderer de to henvendelsene samlet, sier kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet.

Knut Arild Hareide, som er KrFs medlem i utenriks- og forsvarskomiteen, ga i forrige uke uttrykk for en positiv holdning til en britisk-ledet operasjon, og dertil skepsis til USAs initiativ. Han omtaler utviklingen som «veldig beklagelig».

Bondeviks advarsel

– Vi har vært kritiske til en USA-ledet operasjon, fordi hele konteksten vil være eskalerende for konflikten mellom USA og Iran. Så var jeg åpen for initiativet fra Storbritannia. Det var en foreløpig vurdering, ikke en beslutning, og det er viktig for KrF at en lik operasjon demper, ikke eskalerer, konflikten. Derfor synes jeg at signalene som nå kommer, er veldig beklagelige, sier Hareide.

– Min bekymring er at vi bidrar til å eskalere konflikten, og det må det amerikanske lederskapet ta ansvar for, legger han til.

Hareide er klar på at utviklingen gjør det vanskeligere for Norge å delta.

– Bondevik har vært veldig tydelig i sin advarsel mot USAs initiativ – en advarsel som jeg tror de fleste i KrF støtter.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik advarte i et Dagblad-intervju sist uke regjeringen mot å støtte en USA-ledet operasjon i Persiabukta, og trakk paralleller til invasjonen av Irak i 2003.

Høyre-skepsis

Utviklingen blir tatt spesielt dårlig imot i Tyskland. Den tyske utenriksministeren Heiko Maas sa onsdag at det var uaktuelt for Tyskland å bli med i USAs kampanje mot Iran.

Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, var overfor VG mandag positiv til norsk deltakelse i en britiskledet operasjon. Utsiktene til at britene skrinlegger sitt eget initiativ for heller å gå med amerikanerne, gjør Elvenes mer reservert.

– Ideelt sett bør de allierte ha en felles tilnærming. Det amerikanske utspillet har vanskeliggjort det, med en kraftig ordlyd om maksimalt press mot Iran – med fare for at det høyner konfliktnivået, sier Elvenes, som legger til at han antar at regjeringen vurderer den amerikanske og den britiske henvendelsen «i sammenheng».

Han mener at norsk deltakelse uansett avhenger av hvilket mandat og hvilket formål et slikt oppdrag får. Det overordnede målet må være eskortering av skip i Persiagulfen og trygging av skipsfarten gjennom Hormuz­stredet, understreker han.

Formål, mandat og oppdrag må være godt forankret hos alle de alliert. sier Elvenes.

– Slik dette i utgangspunktet ble formulert av amerikanerne, er det noe Europa ikke kan stille seg bak.

Michael Tetzschner, Elvenes’ partikollega og første nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, er tydelig på at det overordnede målet må være å sørge for at havretten blir håndhevet og at prinsippet om fri ferdsel i internasjonalt farvann blir opprettholdt.

– Det amerikanske initiativet er omtalt som et ledd i å utøve maksimalt press mot Iran, som i denne konteksten er en problematisk inngang til saken. Og som Tyskland har distansert seg fra. Det må uansett være et avklart mandat som understreker at det er et forebyggende tiltak, og ikke et tiltak som kan ende i noe annet enn det, sier Tetzschner til Klassekampen.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 29. februar 2020
RETT: Fire måneder etter at regjeringen slo alarm om justismord mot trygdede, sår EU tvil om hvorvidt Nav egentlig gjorde noe galt. Det tar Torbjørn Røe Isaksen med ro.
Fredag 28. februar 2020
STRID: Det ble stille da Trine Skei Grande tok Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som statsråder. Men på bakrommet kjemper fremdeles støttespillerne for å felle lederen.
Torsdag 27. februar 2020
UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.
Onsdag 26. februar 2020
IMOT: En lov som hver enkelt står fritt til å tolke, er ikke mye til lov, sier Kjersti Toppe. Hun går mot forslaget om å la kvinner i samråd med lege vurdere abort etter uke tolv.
Tirsdag 25. februar 2020
GÅR FRI: Høyre kan ikke se at regjering­en har gjort noe galt i håndteringen av Nav-skandalen. Frp stiller seg bak konklusjonen når saken i dag avsluttes i Stortingets kontrollkomité.
Mandag 24. februar 2020
BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.
Lørdag 22. februar 2020
NORGE RINGER: De tror at et annet system er mulig. I USA. Disse unge nordmennene forteller amerikanere hvorfor de bør ha en sosialist som president.
Fredag 21. februar 2020
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.
Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.