Torsdag 1. august 2019
BLODIG: Både regjeringshæren og militante islamister har angrepet sivile i Syria. De siste ukene har myndighetene, med russisk hjelp, lagt store deler av Idlib i ruiner. FOTO: SYRIAN CIVIL DEFENSE WHITE HELMETS/AP/NTB SCANPIX
Siden april i år har offensiven mot Idlib i Syria jevnet 17 landsbyer med jorda:
Krever FN-gransking
Bashar al-Assad
OFFENSIV: FN-topp refser Sikkerhetsrådet for manglende handling etter drapene på hundrevis av sivile i Idlib i Syria.

Syria

29. april startet syriske myndigheter, med hjelp fra Russland, en offensiv mot Idlib – opposisjonens siste skanse i Syria. Siden da har 17 landsbyer blitt jevnet med jorda. Ifølge FN har minst 450 sivile blitt drept siden offensiven startet, og mer enn 400.000 mennesker er internt fordrevne. Et titalls sykehus og skoler er blitt bombet, i strid med Folkeretten.

– Dere i Sikkerhetsrådet har ignorert alle tidligere bønner. Dere vet hva som har skjedd i Idlib og har ikke gjort noen ting de siste 90 dagene. I mellomtida har overgrepene fortsatt rett foran øynene på dere, tordnet FNs koordinator for menneskerettigheter, Mark Lowcock, i sine tale i Sikkerhetsrådet tirsdag.

To tredeler av Sikkerhetsrådet er uenig. Nå har ti ambassadører levert et skriftlig opprop, levert personlig til FNs generalsekretær António Guterres, der de gjør det klart at generalsekretæren har makt og ansvar for å sette i gang en gransking av angrepene mot sykehusene og andre sivile installasjoner.

Fakta

Idlib-provinsen:

• En syrisk provins nord-vest i Syria. Den eneste under opprørskontroll. Opprørere fra andre provinser har blitt tvangsflyttet til Idlib.

• Ekstremistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) kontrollerer mesteparten av Idlib.

• I 2018 opprettet Russland og Tyrkia en demilitarisert buffersone.

• I april startet den syriske regjeringshæren en bakkeoffensiv, med omfattende russisk flystøtte.

• Minst 450 sivile er drept siden offensiven startet.

Disse kjemper i Idlib

Opprøret i Syria, som startet i 2011, utviklet seg raskt til en borgerkrig. Den frie syriske hæren (FSA) ble opprettet av tidligere offiserer i president Bashar al-Assads hær. Målet til opprørerne og deres utenlandske støttespillere var at FSA skulle bli landets nye nasjonale hær, uten tilknytning til islamistiske grupper. Slik ble det ikke.

Syria ble fort slagmark for en regional og internasjonal maktkamp, og militante islamister strømmet til landet. Det er uklart om, og hvor mye, det er igjen av FSA. Derimot florerer provinsen av militante islamistiske grupper.

Ekstreme grupper som Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som springer ut av den al-Qa’ida-tilknyttede Nusrafronten, dominerer situasjonen i Idlib. HTS skal ha rundt 15.000 krigere, ifølge Middle East Institute.

I tillegg til det som måtte finnes igjen av FSA, finnes også grupper som er mer tilknyttet Det muslimske brorskapet og Tyrkia, som Faylaq al-Sham og salafistiske grupper som Ahrar al-Sham.

Disse gruppene har tidvis kriget mot hverandre, men akkurat nå står de samlet i kampen mot Assads offensiv i provinsen.

Derfor er Idlib viktig

Russland gikk inn i krigen på president Bashar Assads side og har bidratt til å endre balansen på bakken i Assads favør. Iranske bakkestyrker var også helt avgjørende i Assads gjenerobring av opprørskontrollerte områder.

Regjeringen har gjenvunnet mesteparten av Syria og etter hvert som regjeringshæren vant nye områder, ble militante grupper forflyttet til Idlib.

Klarer Assad å sikre kontroll over provinsen, har han på sett og vis vunnet krigen en gang for alle.

Lykkes ikke uten Iran

I september i fjor ble Russland og Tyrkia enige om en nedtrappingsavtale, der målet var å senke volden i Idlib. Opprørerne trakk tilbake tunge våpen fra en tynn stripe langs grensa mellom Idlib og naboprovinsen Hama.

– Det er nå klart at målet med dette var å klargjøre veien for en bakkeoffensiv Damaskus lenge har ønsket, men som russerne ikke tillot. I april ga russerne grønt lys. Til tross for massiv bombing har regjeringshæren ikke lykkes med å rykke fram, sier Charles Lister, direktør for anti-terror og ekstremisme programmet ved Middle East Institute i en podkast.

– Iran deltar ikke med sine bakkestyrker, slik de gjorde i blant annet slaget om Aleppo. De var avgjørende for Assads seier der. Ved å forholde seg helt passive i kampen om Idlib, har Iran vist hvor avgjørende deres bakkestryker er i Syria, hevder han.

Kasakhstans regjering gjester den 13. Astana-konferansen i Nur Sultan i dag og i morgen. Russland, Iran, Tyrkia, Assad-regimet og opposisjonen deltar, men analytikere sår tvil om konferansen vil føre til en løsning i Syria.

amalw@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.