Torsdag 1. august 2019
BLODIG: Både regjeringshæren og militante islamister har angrepet sivile i Syria. De siste ukene har myndighetene, med russisk hjelp, lagt store deler av Idlib i ruiner. FOTO: SYRIAN CIVIL DEFENSE WHITE HELMETS/AP/NTB SCANPIX
Siden april i år har offensiven mot Idlib i Syria jevnet 17 landsbyer med jorda:
Krever FN-gransking
Bashar al-Assad
OFFENSIV: FN-topp refser Sikkerhetsrådet for manglende handling etter drapene på hundrevis av sivile i Idlib i Syria.

Syria

29. april startet syriske myndigheter, med hjelp fra Russland, en offensiv mot Idlib – opposisjonens siste skanse i Syria. Siden da har 17 landsbyer blitt jevnet med jorda. Ifølge FN har minst 450 sivile blitt drept siden offensiven startet, og mer enn 400.000 mennesker er internt fordrevne. Et titalls sykehus og skoler er blitt bombet, i strid med Folkeretten.

– Dere i Sikkerhetsrådet har ignorert alle tidligere bønner. Dere vet hva som har skjedd i Idlib og har ikke gjort noen ting de siste 90 dagene. I mellomtida har overgrepene fortsatt rett foran øynene på dere, tordnet FNs koordinator for menneskerettigheter, Mark Lowcock, i sine tale i Sikkerhetsrådet tirsdag.

To tredeler av Sikkerhetsrådet er uenig. Nå har ti ambassadører levert et skriftlig opprop, levert personlig til FNs generalsekretær António Guterres, der de gjør det klart at generalsekretæren har makt og ansvar for å sette i gang en gransking av angrepene mot sykehusene og andre sivile installasjoner.

Fakta

Idlib-provinsen:

• En syrisk provins nord-vest i Syria. Den eneste under opprørskontroll. Opprørere fra andre provinser har blitt tvangsflyttet til Idlib.

• Ekstremistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) kontrollerer mesteparten av Idlib.

• I 2018 opprettet Russland og Tyrkia en demilitarisert buffersone.

• I april startet den syriske regjeringshæren en bakkeoffensiv, med omfattende russisk flystøtte.

• Minst 450 sivile er drept siden offensiven startet.

Disse kjemper i Idlib

Opprøret i Syria, som startet i 2011, utviklet seg raskt til en borgerkrig. Den frie syriske hæren (FSA) ble opprettet av tidligere offiserer i president Bashar al-Assads hær. Målet til opprørerne og deres utenlandske støttespillere var at FSA skulle bli landets nye nasjonale hær, uten tilknytning til islamistiske grupper. Slik ble det ikke.

Syria ble fort slagmark for en regional og internasjonal maktkamp, og militante islamister strømmet til landet. Det er uklart om, og hvor mye, det er igjen av FSA. Derimot florerer provinsen av militante islamistiske grupper.

Ekstreme grupper som Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som springer ut av den al-Qa’ida-tilknyttede Nusrafronten, dominerer situasjonen i Idlib. HTS skal ha rundt 15.000 krigere, ifølge Middle East Institute.

I tillegg til det som måtte finnes igjen av FSA, finnes også grupper som er mer tilknyttet Det muslimske brorskapet og Tyrkia, som Faylaq al-Sham og salafistiske grupper som Ahrar al-Sham.

Disse gruppene har tidvis kriget mot hverandre, men akkurat nå står de samlet i kampen mot Assads offensiv i provinsen.

Derfor er Idlib viktig

Russland gikk inn i krigen på president Bashar Assads side og har bidratt til å endre balansen på bakken i Assads favør. Iranske bakkestyrker var også helt avgjørende i Assads gjenerobring av opprørskontrollerte områder.

Regjeringen har gjenvunnet mesteparten av Syria og etter hvert som regjeringshæren vant nye områder, ble militante grupper forflyttet til Idlib.

Klarer Assad å sikre kontroll over provinsen, har han på sett og vis vunnet krigen en gang for alle.

Lykkes ikke uten Iran

I september i fjor ble Russland og Tyrkia enige om en nedtrappingsavtale, der målet var å senke volden i Idlib. Opprørerne trakk tilbake tunge våpen fra en tynn stripe langs grensa mellom Idlib og naboprovinsen Hama.

– Det er nå klart at målet med dette var å klargjøre veien for en bakkeoffensiv Damaskus lenge har ønsket, men som russerne ikke tillot. I april ga russerne grønt lys. Til tross for massiv bombing har regjeringshæren ikke lykkes med å rykke fram, sier Charles Lister, direktør for anti-terror og ekstremisme programmet ved Middle East Institute i en podkast.

– Iran deltar ikke med sine bakkestyrker, slik de gjorde i blant annet slaget om Aleppo. De var avgjørende for Assads seier der. Ved å forholde seg helt passive i kampen om Idlib, har Iran vist hvor avgjørende deres bakkestryker er i Syria, hevder han.

Kasakhstans regjering gjester den 13. Astana-konferansen i Nur Sultan i dag og i morgen. Russland, Iran, Tyrkia, Assad-regimet og opposisjonen deltar, men analytikere sår tvil om konferansen vil føre til en løsning i Syria.

amalw@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.