Torsdag 1. august 2019
MER TIL ALLE: Leder for Norsk studentorganisasjon Marte Øien er kritisk til Universitetet i Oslos elitesatsing. – Vi mener alle studenter bør få et kvalitetsløft, ikke bare de få, sier hun. FOTO: SKJALG BØHMER VOLD, NSO
Norsk studentorganisasjon er svært kritisk til det nye honours-programmet ved Universitetet i Oslo.
Gir elitestudium stryk
Undersak

Kostnad: 1,5 millioner kroner

Ifølge en redegjørelse som Universitetet i Oslo har sendt til Klassekampen, vil honours-programmet koste 1,5 millioner kroner i året å finansiere. Det tilsvarer 75.000 kroner per student.

Ekstrakostnaden blir fordelt mellom Det humanistiske fakultet (HF) og Det matematisk naturvitenskaplig fakultet (Matnat). Samtidig har disse to fakultetene justert årets ramme for opptak av nye studenter for å gi plass til 20 nye studenter ved honours-programmet. Ved Matnat blir særlig Institutt for biovitenskap berørt, med et kutt på fem bachelor­plasser sammenliknet med fjorårets opptak.

– Vi har regnet ut hva det koster og har budsjettert med dette, også i forhold til hvor mye ekstra ressurser som kreves, sier rektor ved UiO, Svein Stølen.

Marte Øien i Norsk studentorganisasjon mener beregningen som UiO har lagt fram, ikke framstår som realistisk.

– Vi mistenker at de har funnet penger et annet sted enn ved bare å flytte på studieplasser. Vi er også bekymret for at ekstrakostnaden på 1,5 millioner vil føre til forskjellsbehandling av studenter på andre programmer, sier Øien.

UiO-rektor Svein Stølen tilbakeviser elite-stempelet som det nye honours-programmet har fått. Han viser blant annet til erfaringene fra Nederland, hvor 20 prosent av studentene velger et honours-program.

– Dette programmet vil få stor overføringsverdi til den generelle studieporteføljen. Blant annet vil vi få testet ut nye metoder for å følge opp, evaluere og undervise studenter. Dette er i tråd med vår ambisjon om å hele tida tenke nytt, eksperimentere og være progressive, sier Stølen.

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener Universitetet i Oslo skaper sosiale forskjeller og svekker læringsmiljøet med sin nye elitesatsing. – Vi vil ha et kvalitets­løft for alle, sier NSO-leder.

Akademia

12. august samles 20 forventningsfulle studenter ved Universitetet i Oslos (Uio) nye studieprogram «honours» for første gang på Blindern. Halvparten av studentene har valgt fordypning i humaniora og den andre halvparten i real­fag.

I år var honours-programmet for realfag det vanskeligste å komme inn på i hele landet, med en poenggrense på 61 poeng. Det gjør nåløyet like trangt som for medisin­studiene ved NTNU og UiO.

For Norsk studentorganisasjon (NSO), som er talerør for 240.000 studenter over hele landet, representerer det nye elitestudiet et brudd med det hevdvunne prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til høyere utdanning.

– Vi mener alle studenter bør få et kvalitetsløft, ikke bare de få. Når det først bevilges så mye penger og ressurser som her, så burde de blitt fordelt til alle, sier NSO-leder Marte Øien til Klassekampen.

Fakta

Honours-programmet:

• Nytt treårig bachelorprogram ved Universitetet i Oslo.

• Henvender seg til studenter som er «faglig ambisiøse, og som ønsker å kombinere faglig dybde med tverrfaglig kompetanse».

• Har 30 flere studiepoeng enn normalt innbakt i graden. Studentene blir fulgt opp av et eget mentorteam.

• Vil ifølge UiO koste 1,5 millioner kroner i året, som blir omdisponert fra universitetets egne budsjetter.

Protesterte i fjor

Da honours-programmet ble vedtatt opprettet i november i fjor, protesterte NSOs sentralstyre med å vedta en resolusjon.

«Norsk høyere utdanning skal utjevne forskjeller og sørge for kompetent arbeidskraft etter endt utdanning. Elitestudier vil utfordre disse prinsippene ved at høyere utdanning blir mindre tilgjengelig og store ressurser blir satt inn på dem som har minst behov for det fra før», heter det i resolusjonen.

Honours-programmet leder til en bachelorgrad. Studie­løpet krever større innsats enn det som er tilfellet for en vanlig bachelorgrad, med krav om 210 studiepoeng i stedet for 180.

Studentene får egne mentorer, blir delt inn i små grupper og får tilbud om tverrfaglig undervisning som tilsvarer ekstra ti studiepoeng per år.

Men med unntak av de ekstra studiepoengene, er det faglige opplegget akkurat det samme som for ordinære bachelorprogram, ifølge Øien.

– Vi reagerer særlig på at UiO oppretter et program for spesielt ressurssterke og ambisiøse studenter som går helt parallelt med tilsvarende studieløp. Vi kjenner ikke til eksempler på noe liknende i Norge i dag, sier Øien i NSO.

I går skrev Klassekampen at også Universitetet i Bergen planlegger et lignende eliteprogram med oppstart i 2021.

Blandet mottakelse

Fra politikerne på Stortinget har det nye honours-programmet fått blandet mottakelse.

Mens SV frykter at det vil undergrave tradisjonen med lik rett til utdanning, er Venstres utdanningsminister Iselin Nybø entusiastisk over universitetenes vilje til å utvikle nye undervisningsformer og studieprogram – også for de spesielt flinke studentene.

Et av argumentene fra støtte­spillerne er at det allerede finnes en rekke andre studier som er langt mer kostnads­krevende enn andre, for eksempel medisin og odontologi. Marte Øien i NSO mener det blir som å sammenlikne epler med pærer.

– NSO støtter opprettelsen av forskerlinjer og andre typer studieløp som er mer spesialiserte. Men honours-programmet går helt parallelt med allerede eksisterende studieløp, bortsett fra at de får mer økonomiske midler til rådighet og høyere kvalitet i undervisningen, sier Øien.

– Bør fokusere på frafall

I stedet for å satse på de flinkeste studentene, burde universitetet sørge for at flere studenter fullfører sine studie­løp, mener NSO.

En OECD-rapport fra i fjor viste at bare seks av ti norske studenter fullfører den akademiske graden de har påbegynt. I OECD-landene er det i gjennomsnitt åtte av ti som fullfører.

– Studentene på honours-programmet er så faglig sterke at de vil ha gode forutsetninger for å fullføre. For å få ned frafallsstatistikken ville det vært langt mer effektivt å gi bedre tilrettelegging og oppfølging til alle, i stedet for bare 0,07 prosent av studentene ved UiO, sier Øien.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.