Onsdag 31. juli 2019
TILBUD FOR DEM SOM VIL MER : I 2021 får Universitetet i Bergen trolig sitt eget honours-program – et tverrfaglig studieprogram med tett oppfølging for «særlig ambisiøse studenter». FOTO: EIVIND SENNESET
Universitetet i Oslos eliteprogram kritiseres for å bryte med norsk studietradisjon. Nå kaster Bergen seg på.
Bergen følger etter Oslo
Undersak

Minister forsvarer «honours»

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) gir sin fulle støtte til studieprogrammer for talentfulle studenter.

– Hvis det er noe vi trenger mer av, så er det at universitetene prøver nye undervisningsformer og studieprogrammer. I så måte virker honours-programmet ved UiO spennende, blant annet med sin tverrfaglige kombinasjon av humaniora og realfag.

Til Klassekampen i går sa SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås at honours-programmet strider mot tanken om lik rett til utdanning.

– Jeg reagerer på SVs forsøk på å detaljstyre og hindre innovasjon og nytenkning ved universitetene. UiO har 28.000 studenter og får 5,69 milliarder kroner i overføringer. Et studieprogram som dette vil kun omfatte et fåtall av studentene og vil ikke få negative konsekvenser for det store flertallet, sier Nybø.

– Strider slike programmer mot likhetstanken?

– Nei. Dette er noe alle studenter kan søke på. Det handler mer om å tilpasse studietilbudet til studenter som er ekstra motiverte. Ulike studieprogram har også ulike kostnader. For eksempel koster det langt mer å utdanne en lege enn en advokat.

Kritikk av elite­studier biter ikke på Universitetet i Bergen. De planlegger eget honours-program. – Viktig for å utvikle kompetansen som trengs for å løse framtidas utfordringer, mener viserektor.

Utdanning

Med tilgang til egne lokaler og et «mentorteam» får de 20 første studentene ved Universitetet i Oslos (UiO) honours-program sin første skoledag om to uker. Det nye studie­programmet, som retter seg mot «spesielt ambisiøse» studenter med skyhøye karakterer, skal være et tverrfaglig studie med særlig blikk for «framtidas utfordringer».

I går skrev Klassekampen at SV og Senterpartiet er skeptiske til den kostbare satsingen, som de frykter at kan gå på bekostning av de øvrige studietilbudene.

Men den bekymringen deler ikke Universitetet i Bergen. Snarere lar de seg inspirere av søsterinstitusjonen i øst, og planlegger i 2021 oppstart av et liknende program.

– Vi mener slike programmer er viktig for å utvikle den kompetansen som trengs for å løse framtidas utfordringer, sier Oddrun Samdal, viserektor ved Universitet i Bergen.

Fakta

Honours-programmet:

• Nytt treårig bachelorprogram ved Universitetet i Oslo.

• Opprettet for særlig ambisiøse studenter. Har 30 flere studiepoeng enn normalt innbakt i graden.

• I programmet vil også studentene bli fulgt opp av et eget «mentorteam».

• I 2021 planlegger Universitet i Bergen oppstart av et liknende program.

• NTNU i Trondheim har ikke slike planer.

I pose og sekk

Like før sommeren leverte en arbeidsgruppe ved Universitetet i Bergen en rapport om programmet, og arbeidet fortsetter til høsten. Som i Oslo er honours-programmet her tenkt som et tverrfaglig samarbeid mellom de humanistiske fagene og realfagene.

Samdal avviser at et slikt utdanningstilbud vil gå utover det ordinære studie­tilbudet.

– Vi skal ha et godt tilbud til alle studentene. Det må være mulig å tenke langs to spor her: Vi må både sørge for at alle våre studenter får en undervisning som gir dem muligheter i arbeidslivet, men også tilby den gruppa som ønsker å legge ned en ekstra innsats, en mulighet for det, sier Samdal.

Bekymret for frivillighet

Ved Norges største universitet, NTNU i Trondheim, har de derimot ingen konkrete planer om å starte et liknende program. Anne Borg, viserektor for utdanning ved NTNU, forklarer hvorfor.

– Dette er en mer kostbar ordning enn tradisjonelle disiplinstudier, ment for et mindre antall studenter. For oss er bredden i utdanningene viktigst, det er den vi representerer, og vi er opptatt av å bruke ressursene våre slike at alle studente blir tatt godt vare på, sier Borg.

NTNU vil likevel følge med på erfaringene UiO gjør seg med dette programmet. Borg mener det er viktig å ta en grundig diskusjon om eliteprogrammene som nå er i ferd med å innta norske universiteter.

– Det spesielle med honours-programmet i Oslo er at det legges opp til at studentene tar 30 poeng ekstra utover ordinær bachelorgrad. Dette passer for studenter med stor kapasitet – ikke for alle vi ønsker å nå, sier Borg.

Hun spør seg hva det vil bety for hver enkelt student at universitet legger opp til studie­program med større arbeids­byrde.

– Kravet om 30 flere studiepoeng på dette programmet tenker jeg fort kan leses som et uttrykk for at vi forventer mer enn den poengrammen vi har i dag.

Viserektoren er også bekymret for det frivillige student­engasjementet.

– I Trondheim er vi berømt for studentfrivilligheten. Det legges ned enormt mange dugnadstimer. Krav til flere studiepoeng vil kunne gå utover denne frivilligheten, noe jeg vet studentene er opptatt av, sier Borg.

Frykter A- og B-lag

Av de ni universitetene Klassekampen har snakket med, svarer seks at de ikke har planer om eliteprogrammer.

– Det er ikke på dagsorden og har ikke vært diskutert på institusjonsnivå, sier Kristian Bogen, prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Ifølge Bogen dekker USN et område som har lavere andel i befolkningen med høyere utdanning enn i landet for øvrig. Universitetsledelsen har derfor jobbet bevisst med å rekruttere studenter fra familier hvor det ikke har vært tradisjon for å ta høyere utdanning.

Bogen mener det kan være en viss fare for at slike eliteprogrammer kan skape inntrykk av at studentene blir delt inn i A- og B-lag.

– Det er jo noe unorsk ved slike eliteprogrammer for studenter, det bor jo en liten sosial­demokrat i de fleste av oss, sier Bogen.

Han tror likevel at flere universiteter vil følge etter UiO i årene som kommer. Han ser heller ikke bort fra at også USN vil åpne for dette i framtida.

– Selv om slike programmer kun favner en håndfull studenter, vil tilbud som det UiO nå etablerer, utfordre noen oppleste og vedtatte kulturelle og tradisjonelle mønstre i Norge. Prinsipielt mener jeg det ikke er galt å etablere et mangfold av studie­tilbud som gir et løft til alle, også de superflinke studentene. Det hører også med til vårt samfunnsoppdrag, sier Bogen.

Ved Oslomet har sykepleier­studenter fått tilbud om en forskningsrettet spesialisering.

Prorektor for utdanning, Nina Waaler, sier satsingen er blitt møtt med mange av de samme motforestillingene som honors-programmet ved UiO.

– Vi tilbyr dette primært til sykepleierstudenter som vi ser er høyt motiverte og som har gode karakterer. Vi har også planer om å utvide dette til andre helseutdanninger. Samtidig er vi opptatt av likebehandling av våre studenter. Vi satser jo også på studenter som befinner seg på den andre siden av skalaen, og som trenger litt mer oppfølging og tilrettelegging.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.