Onsdag 31. juli 2019
LAGELIG TIL: Sjøforsvarets korvetter i Skjold-klassen er en av flere mulige bidrag i en internasjonal koalisjon i Persiabukta. Fire av Forsvarets seks korvetter er i dag i praksis operative. Her er KNM Steil på vei ut fra marinens hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
Lærer på sjøkrigsskolen om en mulig norsk marinestyrke i Persiabukta:
– Kan bli krig på få minutter
KRIG: Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for en norsk marine­styrke i Hormuzstredet. Styrken bør være forberedt på full krig, sier lærer ved Sjø­krigsskolen.

IRAN

Regjeringen har ennå ikke bestemt om Norge i det hele tatt skal bli med i en internasjonal militær koalisjon i Persia­bukta.

Likevel får Klassekampen bekreftet at Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for et norsk militært bidrag.

Det er norske menn og kvinner som må være forberedt på harde tak, sier sjøoffiser og lærer ved Sjøkrigsskolen i Bergen, Tor Ivar Strømmen.

– Når vi går inn i en sånn operasjon, så må vi være forberedt på at det kan bli krig på få minutter. Det er ikke gitt at det fortsetter som en freds­operasjon, selv om det begynner som en fredsoperasjon, sier han.

Fakta

Spent i Persiabukta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta.

• Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• USA og Iran har også skutt ned hverandres droner.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest som hevn for at britene oppbrakte et iransk skip utenfor Gibraltar tidligere i juli.

• USA henvendte seg i slutten av juni til en rekke land, deriblant Norge, med forespørsel om å bidra i en militær koalisjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Bare Sør-Korea har enn så lenge svart positivt.

• Storbritannia iverksatte sist mandag militær eskorte for skip under britisk flagg.

• Den danske regjeringen har stilt seg positiv til britenes initiativ og vil søke støtte til deltakelse i Folketinget.

Dette kan Norge stille med

Kommunikasjonssjef og kommandørkaptein i Sjøforsvaret Torill Herland sier at ledelsen i Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for et norsk bidrag, men at det er regjeringen som bestemmer om og eventuelt hva Norge skal sende.

– Vi stiller der politikerne ber oss om å stille, sier hun.

Sjøforsvaret har en rekke våpentyper som kan bli del av en internasjonal marine­styrke. Dette er de mest aktuelle kapasitetene, sånn som Klassekampen forstår det:

Fregatter. Etter «Helge Ingstad»-havariet har Norge i dag fire fregatter, men bare tre av dem er i realiteten operative på kort varsel. Båtene er godt egnet til å eskortere sivile skip i Persiabukta på grunn av lang rekkevidde og våpen­systemer som kan beskytte mot mange typer angrep. Problemet er at fregattene allerede er mye brukt. Én fregatt deltar i Natos stående beredskapsstyrke. Hvis Norge skal sende en fregatt til Persia­bukta, betyr det at Forsvaret i realiteten bare har én operativ fregatt igjen under norsk kommando.

• Korvetter. Norge har seks korvetter, fire av dem er operative på kort varsel. Korvettene er svært raske og kan bekjempe andre skip, spesielt små­båter av den typen som iranske myndigheter til nå har brukt for å ramme skipstrafikken. Disse båtene har likevel kortere rekkevidde og er ikke like egnet som fregattene til å eskortere sivile skip.

Forsvaret kan også sende spesialsoldater, enten fra Forsvarets spesialkommando eller fra Kystjegerkommandoen. Begge disse marinestyrkene har egne småbåter som kan brukes til å borde fiendtlige skip, men er avhengig av å operere ut fra et større fartøy.

Mineryddere eller minedykkere. Forsvaret har egne mineryddere, skip som er spesiallagd for å oppdage undervannsminer. Selv om det skal mye til før Iran minelegger Hormuzstredet, har Iran trolig brukt miner i sabotasjeaksjoner mot tankskip tidligere i år.

Kan bli problem i nord

Sjøoffiser og lærer Tor Ivar Strømmen peker på en rekke konsekvenser av de ulike alternativene. Det er i utgangspunktet fregattene som er best egnet til å beskytte skipstrafikken i Hormuz­stredet, mener han.

Problemet er at det da blir få fregatter igjen i Norge. Fregattene er en av få deler av Forsvaret som kan oppdage og følge med på russiske ubåter. Og den russiske ubåt­aktiviteten i nord har økt kraftig de siste årene.

Korvettene mer sårbare

– Det mest alvorlige med å mangle fregatter er at vi da står med et vakuum i hele nordområdene. Det vakuumet vil briter, franskmenn og ikke minst amerikanerne fylle. Da mister vi selvråde­retten i nord, sier Tor Ivar Strømmen.

Strømmen sier også at korvettene kan egne seg til beskyttelse av sivile skip, dersom situasjonen ikke eskalerer.

– Korvettene er godt egnet, dersom du forutsetter at det ikke eskalerer. Korvettene våre har ikke luftvern, og vi må være klar over at fartøyene kan være mål i en krigs­situasjon, sier han.

Da har korvettene mindre sjanse til å overleve enn det fregattene har, mener han.

– Hvilken type oppdrag vi i utgangspunktet deltar i, er ikke spesielt relevant. Det kan være like formålstjenlig for Iran å angripe et norsk eller italiensk fartøy, som et amerikansk. Da får de fram budskapet sitt om at de er i stand til å stenge Hormuzstredet, men det vil ikke uten videre utløse et amerikansk motangrep, sier Strømmen.

Følger med på trusselen

To skip med norsk tilknytning har blitt utsatt for sabotasjeaksjoner i Persia­bukta. Alt i mai hevet Sjøfartsdirektoratet midlertidig sikkerhetsnivået for norske skip ved Hormuzstredet. «Vi opprettholder det økte sikkerhetsnivået, nivå 2, for norske skip i området, og vi anbefaler norske skip å redusere transitt i iransk territorialfarvann til et minimum. Vi følger situasjonen nøye og ­vurderer kontinuerlig behovet for en justering av sikkerhetsnivået i området», skriver kommunikasjons­rådgiver Kari Stautland.

innenriks@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Torsdag 22. august 2019
POLITI: Norske moskeer fikk ikke PSTs varsel om en økt trussel fra høyreekstreme. Politi­direktoratet sier at politidistriktene ble bedt om å «opprette dialog» med trossamfunnene.
Torsdag 22. august 2019
• Da Ap-leder Jonas Gahr Støre tirsdag ankom selve episenteret i distriktsopprøret som hjemsøker vårt land, Sandnessjøen, ble han møtt på kaia av rundt 60 bunadskledde aktivister. De fortalte at det koker i nord fordi så mange...
Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Onsdag 21. august 2019
• I en usedvanlig hard kommentar om Norges forhold til Russland advarer Kjetil Stormark i nettstedet aldrimer.no mot russisk påvirkning av norsk opinion. Kommentaren er skrevet i kjølvannet av den store russiske militærøvelsen utenfor Norge,...
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.