Onsdag 31. juli 2019
LAGELIG TIL: Sjøforsvarets korvetter i Skjold-klassen er en av flere mulige bidrag i en internasjonal koalisjon i Persiabukta. Fire av Forsvarets seks korvetter er i dag i praksis operative. Her er KNM Steil på vei ut fra marinens hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
Lærer på sjøkrigsskolen om en mulig norsk marinestyrke i Persiabukta:
– Kan bli krig på få minutter
KRIG: Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for en norsk marine­styrke i Hormuzstredet. Styrken bør være forberedt på full krig, sier lærer ved Sjø­krigsskolen.

IRAN

Regjeringen har ennå ikke bestemt om Norge i det hele tatt skal bli med i en internasjonal militær koalisjon i Persia­bukta.

Likevel får Klassekampen bekreftet at Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for et norsk militært bidrag.

Det er norske menn og kvinner som må være forberedt på harde tak, sier sjøoffiser og lærer ved Sjøkrigsskolen i Bergen, Tor Ivar Strømmen.

– Når vi går inn i en sånn operasjon, så må vi være forberedt på at det kan bli krig på få minutter. Det er ikke gitt at det fortsetter som en freds­operasjon, selv om det begynner som en fredsoperasjon, sier han.

Fakta

Spent i Persiabukta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta.

• Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• USA og Iran har også skutt ned hverandres droner.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest som hevn for at britene oppbrakte et iransk skip utenfor Gibraltar tidligere i juli.

• USA henvendte seg i slutten av juni til en rekke land, deriblant Norge, med forespørsel om å bidra i en militær koalisjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Bare Sør-Korea har enn så lenge svart positivt.

• Storbritannia iverksatte sist mandag militær eskorte for skip under britisk flagg.

• Den danske regjeringen har stilt seg positiv til britenes initiativ og vil søke støtte til deltakelse i Folketinget.

Dette kan Norge stille med

Kommunikasjonssjef og kommandørkaptein i Sjøforsvaret Torill Herland sier at ledelsen i Sjøforsvaret jobber med ulike alternativer for et norsk bidrag, men at det er regjeringen som bestemmer om og eventuelt hva Norge skal sende.

– Vi stiller der politikerne ber oss om å stille, sier hun.

Sjøforsvaret har en rekke våpentyper som kan bli del av en internasjonal marine­styrke. Dette er de mest aktuelle kapasitetene, sånn som Klassekampen forstår det:

Fregatter. Etter «Helge Ingstad»-havariet har Norge i dag fire fregatter, men bare tre av dem er i realiteten operative på kort varsel. Båtene er godt egnet til å eskortere sivile skip i Persiabukta på grunn av lang rekkevidde og våpen­systemer som kan beskytte mot mange typer angrep. Problemet er at fregattene allerede er mye brukt. Én fregatt deltar i Natos stående beredskapsstyrke. Hvis Norge skal sende en fregatt til Persia­bukta, betyr det at Forsvaret i realiteten bare har én operativ fregatt igjen under norsk kommando.

• Korvetter. Norge har seks korvetter, fire av dem er operative på kort varsel. Korvettene er svært raske og kan bekjempe andre skip, spesielt små­båter av den typen som iranske myndigheter til nå har brukt for å ramme skipstrafikken. Disse båtene har likevel kortere rekkevidde og er ikke like egnet som fregattene til å eskortere sivile skip.

Forsvaret kan også sende spesialsoldater, enten fra Forsvarets spesialkommando eller fra Kystjegerkommandoen. Begge disse marinestyrkene har egne småbåter som kan brukes til å borde fiendtlige skip, men er avhengig av å operere ut fra et større fartøy.

Mineryddere eller minedykkere. Forsvaret har egne mineryddere, skip som er spesiallagd for å oppdage undervannsminer. Selv om det skal mye til før Iran minelegger Hormuzstredet, har Iran trolig brukt miner i sabotasjeaksjoner mot tankskip tidligere i år.

Kan bli problem i nord

Sjøoffiser og lærer Tor Ivar Strømmen peker på en rekke konsekvenser av de ulike alternativene. Det er i utgangspunktet fregattene som er best egnet til å beskytte skipstrafikken i Hormuz­stredet, mener han.

Problemet er at det da blir få fregatter igjen i Norge. Fregattene er en av få deler av Forsvaret som kan oppdage og følge med på russiske ubåter. Og den russiske ubåt­aktiviteten i nord har økt kraftig de siste årene.

Korvettene mer sårbare

– Det mest alvorlige med å mangle fregatter er at vi da står med et vakuum i hele nordområdene. Det vakuumet vil briter, franskmenn og ikke minst amerikanerne fylle. Da mister vi selvråde­retten i nord, sier Tor Ivar Strømmen.

Strømmen sier også at korvettene kan egne seg til beskyttelse av sivile skip, dersom situasjonen ikke eskalerer.

– Korvettene er godt egnet, dersom du forutsetter at det ikke eskalerer. Korvettene våre har ikke luftvern, og vi må være klar over at fartøyene kan være mål i en krigs­situasjon, sier han.

Da har korvettene mindre sjanse til å overleve enn det fregattene har, mener han.

– Hvilken type oppdrag vi i utgangspunktet deltar i, er ikke spesielt relevant. Det kan være like formålstjenlig for Iran å angripe et norsk eller italiensk fartøy, som et amerikansk. Da får de fram budskapet sitt om at de er i stand til å stenge Hormuzstredet, men det vil ikke uten videre utløse et amerikansk motangrep, sier Strømmen.

Følger med på trusselen

To skip med norsk tilknytning har blitt utsatt for sabotasjeaksjoner i Persia­bukta. Alt i mai hevet Sjøfartsdirektoratet midlertidig sikkerhetsnivået for norske skip ved Hormuzstredet. «Vi opprettholder det økte sikkerhetsnivået, nivå 2, for norske skip i området, og vi anbefaler norske skip å redusere transitt i iransk territorialfarvann til et minimum. Vi følger situasjonen nøye og ­vurderer kontinuerlig behovet for en justering av sikkerhetsnivået i området», skriver kommunikasjons­rådgiver Kari Stautland.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 29. februar 2020
• Den første uka av rettshøringen om utlevering av Wikileaks-grunnlegger Julian Assange til USA er over. Nå skal saken ha pause fram til nye rettsrunder i mai. Forholdene i domstolen Woolwich Crown Court utenfor London varsler imidlertid...
Lørdag 29. februar 2020
ESKALERER: Tyrkias president bruker flyktninger som pressmiddel for å få europeisk støtte i Syria. Dette er en desperat handling, sier forsker.
Lørdag 29. februar 2020
Oslomets campus på Kjeller kan bli flyttet inn til Oslo sentrum. Ordføreren i Lillestrøm kommune mener det gjennom flere år har foregått en «styrt avvikling» av studie­stedet.
Lørdag 29. februar 2020
RETT: Fire måneder etter at regjeringen slo alarm om justismord mot trygdede, sår EU tvil om hvorvidt Nav egentlig gjorde noe galt. Det tar Torbjørn Røe Isaksen med ro.
Lørdag 29. februar 2020
Samtykket: Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret gir et solid innblikk i Giskesaken, men legger for lite vekt på den politiske maktkampen.
Fredag 28. februar 2020
• Oslos rødgrønne byråd har innført det de kaller Oslo-modellen: et sett regler for kommunens byggeprosjekter som stiller strenge krav til bedrifter som leverer tjenester til kommunen, spesielt i byggebransjen. Modellen er byrådsleder...
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Fredag 28. februar 2020
STRID: Det ble stille da Trine Skei Grande tok Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som statsråder. Men på bakrommet kjemper fremdeles støttespillerne for å felle lederen.
Torsdag 27. februar 2020
UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.