Tirsdag 30. juli 2019
VIL HA MER AV DET GODE: Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo ser gjerne at flere studenter blir del av et såkalt honours-program med strenge krav og tett oppfølging. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• SV og Sp er kritiske til eliteutdanning ved Universitetet i Oslo • – Vi ønsker flere slike tilbud, svarer rektor
Klar for flere eliteprogram
Undersak

Studenter uenige om eliteprogram

Da styret ved Universitetet i Oslo (UiO) i fjor vedtok opprettelsen av honours-programmet, var det med støtte fra studentrepresentantene i styret.

Leder av Studentparlamentet ved UiO Christen Andreas Wroldsen synes det er positivt at universitetet satser mer på tverrfaglighet og gir et tilbud til studenter som ønsker større faglige utfordringer.

Han viser samtidig til at mange i Studentparlamentet har vært kritiske til å prioritere et eliteprogram framfor breiere ordninger.

– Når programmet nå er på plass, håper jeg det vil få positive ringvirkninger og at det etter hvert vil bli enkelt for alle UiOs studenter å studere på tvers av fagretninger, sier Wroldsen til Klassekampen.

Leder av Venstrealliansen i Studentparlamentet ved UiO mener det nye studieprogrammet svekker prinsippet om lik rett til utdanning.

– Studieprogrammet i seg selv er kjempebra, med vekt på tverrfaglighet, mentorordninger og organisering i små grupper. Men det er ufordelaktig når det bare er en liten elite av studentene som får et slikt tilbud på grunnlag av veldig høye karakterkrav, sier Ezgi Kutal.

Også Kutal frykter for konsekvensene når universitetet må kutte i andre poster for å finansiere det nye programmet.

Hun viser til at UiO allerede har kuttet hardt i sine utgifter.

– Sensorer melder om at de knapt har kapasitet til å rette oppgaver på en forsvarlig måte og det er store mangler ved flere bygg, som lesesaler og auditorier.

Da er det dramatisk når universitetet virker mer opptatt av å etablere et eliteuniversitet enn å ta vare på egne studenter, sier Kutal.

SV frykter elitestudier ved Universitetet i Oslo vil gå ut over det ordinære studietilbudet. Men rektor Svein Stølen vil ha mer tilpasset undervisning for de flinkeste studentene.

utdanning

Om to uker begynner 20 ferske studenter på Universitet i Oslos nye honours-program. Den tverrfaglige bachelorgraden retter seg mot «særlig ambisiøse» studenter, hvor hver av dem følges opp av et «mentorteam» gjennom studiene. Hvert kull fordyper seg i et gitt emne, som for 2019-kullet er kunstig intelligens. Programmet var i år det vanskeligste studiet å komme inn på og tiltrekker seg studenter med de aller beste karakterene.

At Norges største universitetet oppretter et «eliteprogram» klinger ikke godt i ørene til Mona Fagerås, SVs utdanningspolitiske talsperson på Stortinget

– Jeg forstår virkelig ikke tankegangen bak dette elitestudiet. Det bryter på mange måter den norske studietradisjonen; lik rett til utdanning til alle, sier Fagerås.

Ved det såkalte honours-programmet skal studentene fordype seg i realfag eller humaniora, og Fagerås stiller spørsmål ved hvorvidt det er behov for parallelle studieprogram til allerede eksisterende studier.

– SV frykter at dette studiet skal gå ut over kvalitet og tilbud til de andre studieprogram. Skal kvaliteten på studiene bedres, bør alle studentene få bedre oppfølging og veiledning, ikke bare noen få.

Fakta

Honours-programmet:

• Nytt treårig bachelorprogram ved Universitetet i Oslo.

• Opprettet for de mest ambisiøse studentene. Har 30 flere studiepoeng enn normalt innbakt i graden.

• Årets opptak har 20 studieplasser, hvor den ene halvparten har fordypning i realfag, mens den andre halvparten fordyper seg i humaniora.

• Fordypningsemne for første kull er «kunstig intelligens».

• UiO ønsker flere slike studieprogrammer i framtida.

Vil ha flere slike program

Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, Marit Strand Knutsdatter, er positiv til koplingen mellom humaniora og naturvitenskap som ligger til grunn for eliteprogrammet ved UiO.

Hun er likevel bekymret for at satsingen skal gå på bekostning av studenter ved de ordinære studieprogrammene.

– Det er de samme professorene som allerede jobber ved UiO som skal gi studentene ved dette eliteprogrammet et utvidet tilbud. Og de har jo allerede begrenset med tid til rådighet for forskning, faglig oppfølging, og undervisning av de andre studentene, bemerker hun.

Dette er imidlertid bare begynnelsen for slike eliteprogrammer ved Universitetet i Oslo, skal vi tro rektor Svein Stølen. Han forklarer at de har flere slike honours-program på tegnebrettet.

– Dette er et tilbud til de mest ambisiøse studentene, som vil bli pushet litt ekstra og få ekstra oppfølging. På sikt ønsker vi at enda flere studenter inn på slike programmer, sier Stølen.

– Samfunnet endrer seg, og vi får nye utfordringer som må løses på nye måter. Da må også vi endre våre studietilbud, legger han til.

– Ikke elite

Stølen viser til undersøkelser fra Nederland hvor så mange som 20 prosent av studentene sier de ønsker at de ble stilt strengere krav til under utdanningen, og at de å ønsker å ta flere studiepoeng hvert semester. Dette gjenspeiles i at en tilsvarende prosentandel av nederlandske studenter er del av en eller annen form for honours-program, forklarer Stølen.

– Det er ingen grunn til å tro at dette ønsket ikke er like sterkt blant norske studenter som blant de nederlandske. Vi har derfor tro på at vi i framtida kan ha mange flere studenter i honours-programmer, sier han.

Opprinnelig ba Universitetet i Oslo regjeringen om fem millioner kroner for å få enda flere studenter inn på programmet. Det fikk de ikke. De involverte fakultetene har derfor måtte finne midler til satsingen i egne budsjetter.

I går kunne ikke UiO svare på Klassekampens spørsmål om hvor stort budsjettet er eller hvor pengene til eliteprogrammet blir hentet fra.

Rektor Svein Stølen beroliger kritikere med at Universitet har et utdanningsbudsjett på over 2,6 milliarder kroner.

– Innenfor den ramma bør vi ha mye rom for å eksperimentere og teste ut nye opplegg. Her vil vi også teste ut undervisning som vil påvirke andre programmer i framtida.

– Hva vil du si til dem som er bekymret for at elitestudiene skal gå ut over kvaliteten på det øvrige utdanningstilbudet?

– Det blir helt feil. Dette er 20 studieplasser av 28.000. Her utvikler vi metoder som vil komme alle til gode. Det er heller ikke noe nytt at det brukes mer ressurser på enkelte studier. Medisin og odontologi har for eksempel alltid kostet mer, sier Stølen.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.