Tirsdag 30. juli 2019
PÅ VEI: Bildet viser en kombinert marinestyrke fra flere Nato-land på øvelse i Middelhavet. Flere av skipene på bildet er nå på plass i gulfen. FOTO: DEN AMERIKANSKE MARINEN/AFP/NTB SCANPIX
• Vuderer fortsatt norsk styrke i Persiabukta • Marinen hardt presset på hjemmebane
Kan svekke beredskapen
DILEMMA: Et substansielt norsk marine­bidrag til Persiabukta vil føre til lavere beredskap i norske nærområder. Det sier forsvarsforsker Ståle Ulriksen.

IRAN

USA og Storbritannia forsøker å samle hver sin marinestyrke i Persiabukta, men sliter med å skaffe allierte.

USA har i lang tid prøvd å samle en styrke som skal patruljere havområdene utenfor Iran. Styrken er en del av den amerikanske konfrontasjonen mot Iran, der myndighetene i USA legger det de selv kaller «maksimalt press» på landet.

Samtidig har britene lansert en egen, europeisk operasjon. Norge har fått forespørsel om å være med i begge operasjonene og vurderer nå mulige bidrag.

Det er foreløpig ikke klart hva slags styrker Norge vurderer å sende til Midtøsten, men den norske marinen har en rekke kapasiteter som kan være aktuelle.

Fakta

Høy sjø i Persiabukta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta.

• Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• USA og Iran har også skutt ned hverandres droner.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest som hevn for at britene oppbragte et iransk skip utenfor Gibraltar tidligere i juli.

Kan sende fregatt

Ståle Ulriksen er forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen og følger Sjøforsvaret tett. Han sier det i utgangspunktet er mye Norge kan stille med, men at det kan medføre problemer på hjemmebane dersom regjeringen bestemmer seg for et betydelig bidrag.

– Det er viktig for Norge å markere seg for britene og amerikanerne. En fregatt ruver i terrenget. Hvis du skal begynne å bidra skikkelig, må du sende en fregatt, eller kanskje en korvett, sier forsvars­forskeren.

Problemet er ikke båtene i seg selv, men mannskapet, mener forskeren. Den norske marinen sliter med mannskaps­mangel, samtidig som oppdragene er flere enn på mange år.

– Det er fullt. Det er travelt hele tida, sier han.

Forskeren sier Sjøforsvaret alt har strukket strikken langt. Marinen patruljerer langt oftere enn før i norske nær­områder. Blant annet ekskorterer det norske sjøforsvaret russiske krigsskip som seiler nær Norge.

Det er beredskap som må reduseres dersom Norge skal stille med et skikkelig bidrag til den britiske eller den amerikanske koalisjonen.

– Da må du si at russerne må seile på egen hånd, eller vi må patruljere mindre i nordområdene, sier Ulriksen.

Sør-Korea sender skip

USA har sendt forespørsler til en rekke allierte land, men har så langt fått en lunken respons. I går annonserte likevel Sør-Korea at de skal sende et krigsskip til Persiabukta for å delta i den amerikanske koalisjonen.

Sør-Korea sender et marine­fartøy som tidligere har jaktet pirater i Aden-bukta utenfor Somalia. Skipet kan bekjempe ubåter, fly og overflateskip.

Danskene vil bli med

Samtidig har den britiske regjeringen tatt initiativ til en egen, europeisk marinestyrke under britisk-fransk ledelse.

Denne marinestyrken skal i utgangspunktet gjøre det samme som styrken USA leder, men uten å være en del av den amerikanske kampanjen mot Iran.

Marineskipene skal eskortere sivile skip gjennom Hormuzstredet, stredet der flere tankskip har blitt angrepet de siste månedene.

Den danske regjeringen har stilt seg positiv til det britiske initiativet, men det er ikke klart hva danskene skal stille med.

Den danske forsvarsministeren Trine Bramsen sa fredag i forrige uke at den danske marinen var i stand til å delta «aktivt og effektivt i denne typen operasjon».

Reuters skrev i tillegg at Frankrike og Italia støtter det britiske initiativet, men uten å love militære bidrag.

«Viktig for Norge»

Statssekretær i Utenriks­departementet Audun Halvorsen skriver i en e-post til Klassekampen at Norge følger utviklingen i Hormuz­stredet.

«Fri navigasjon og sikker seiling er av stor betydning for Norge som en stor skipsfartsnasjon. Vi oppfordrer fortsatt alle parter til å unngå handlinger og uttalelser som bidrar til ytterligere opp­trapping», skriver han.

Han legger til at Norge er kontaktet både av britiske og amerikanske myndigheter.

«Hvordan Norge skal respondere på disse henvendelsene er til vurdering. Norge søker mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte».

«Deltar på møter»

Forsvaret skriver i en e-post til Klassekampen at norske offiserer deltar på «ulike møter», for å «skaffe oss informasjon om de ulike initiativene».

Forsvaret vil ikke si hvem som deltar på møtene, eller hvilke land som har invitert.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.