Tirsdag 30. juli 2019
PÅ VEI: Bildet viser en kombinert marinestyrke fra flere Nato-land på øvelse i Middelhavet. Flere av skipene på bildet er nå på plass i gulfen. FOTO: DEN AMERIKANSKE MARINEN/AFP/NTB SCANPIX
• Vuderer fortsatt norsk styrke i Persiabukta • Marinen hardt presset på hjemmebane
Kan svekke beredskapen
DILEMMA: Et substansielt norsk marine­bidrag til Persiabukta vil føre til lavere beredskap i norske nærområder. Det sier forsvarsforsker Ståle Ulriksen.

IRAN

USA og Storbritannia forsøker å samle hver sin marinestyrke i Persiabukta, men sliter med å skaffe allierte.

USA har i lang tid prøvd å samle en styrke som skal patruljere havområdene utenfor Iran. Styrken er en del av den amerikanske konfrontasjonen mot Iran, der myndighetene i USA legger det de selv kaller «maksimalt press» på landet.

Samtidig har britene lansert en egen, europeisk operasjon. Norge har fått forespørsel om å være med i begge operasjonene og vurderer nå mulige bidrag.

Det er foreløpig ikke klart hva slags styrker Norge vurderer å sende til Midtøsten, men den norske marinen har en rekke kapasiteter som kan være aktuelle.

Fakta

Høy sjø i Persiabukta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta.

• Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• USA og Iran har også skutt ned hverandres droner.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest som hevn for at britene oppbragte et iransk skip utenfor Gibraltar tidligere i juli.

Kan sende fregatt

Ståle Ulriksen er forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen og følger Sjøforsvaret tett. Han sier det i utgangspunktet er mye Norge kan stille med, men at det kan medføre problemer på hjemmebane dersom regjeringen bestemmer seg for et betydelig bidrag.

– Det er viktig for Norge å markere seg for britene og amerikanerne. En fregatt ruver i terrenget. Hvis du skal begynne å bidra skikkelig, må du sende en fregatt, eller kanskje en korvett, sier forsvars­forskeren.

Problemet er ikke båtene i seg selv, men mannskapet, mener forskeren. Den norske marinen sliter med mannskaps­mangel, samtidig som oppdragene er flere enn på mange år.

– Det er fullt. Det er travelt hele tida, sier han.

Forskeren sier Sjøforsvaret alt har strukket strikken langt. Marinen patruljerer langt oftere enn før i norske nær­områder. Blant annet ekskorterer det norske sjøforsvaret russiske krigsskip som seiler nær Norge.

Det er beredskap som må reduseres dersom Norge skal stille med et skikkelig bidrag til den britiske eller den amerikanske koalisjonen.

– Da må du si at russerne må seile på egen hånd, eller vi må patruljere mindre i nordområdene, sier Ulriksen.

Sør-Korea sender skip

USA har sendt forespørsler til en rekke allierte land, men har så langt fått en lunken respons. I går annonserte likevel Sør-Korea at de skal sende et krigsskip til Persiabukta for å delta i den amerikanske koalisjonen.

Sør-Korea sender et marine­fartøy som tidligere har jaktet pirater i Aden-bukta utenfor Somalia. Skipet kan bekjempe ubåter, fly og overflateskip.

Danskene vil bli med

Samtidig har den britiske regjeringen tatt initiativ til en egen, europeisk marinestyrke under britisk-fransk ledelse.

Denne marinestyrken skal i utgangspunktet gjøre det samme som styrken USA leder, men uten å være en del av den amerikanske kampanjen mot Iran.

Marineskipene skal eskortere sivile skip gjennom Hormuzstredet, stredet der flere tankskip har blitt angrepet de siste månedene.

Den danske regjeringen har stilt seg positiv til det britiske initiativet, men det er ikke klart hva danskene skal stille med.

Den danske forsvarsministeren Trine Bramsen sa fredag i forrige uke at den danske marinen var i stand til å delta «aktivt og effektivt i denne typen operasjon».

Reuters skrev i tillegg at Frankrike og Italia støtter det britiske initiativet, men uten å love militære bidrag.

«Viktig for Norge»

Statssekretær i Utenriks­departementet Audun Halvorsen skriver i en e-post til Klassekampen at Norge følger utviklingen i Hormuz­stredet.

«Fri navigasjon og sikker seiling er av stor betydning for Norge som en stor skipsfartsnasjon. Vi oppfordrer fortsatt alle parter til å unngå handlinger og uttalelser som bidrar til ytterligere opp­trapping», skriver han.

Han legger til at Norge er kontaktet både av britiske og amerikanske myndigheter.

«Hvordan Norge skal respondere på disse henvendelsene er til vurdering. Norge søker mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte».

«Deltar på møter»

Forsvaret skriver i en e-post til Klassekampen at norske offiserer deltar på «ulike møter», for å «skaffe oss informasjon om de ulike initiativene».

Forsvaret vil ikke si hvem som deltar på møtene, eller hvilke land som har invitert.

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.