Mandag 29. juli 2019
LAGT I GRUS: Israelske styrker sprenger en bygning i den palestinske landsbyen Sur Baher, i Øst-Jerusalem, forrige mandag. FOTO: MAHMOUD ILLEAN, AP/NTB SCANPIX
• Protester mot husrivning i Øst-Jerusalem • Israel bruker arkeologi som våpen
Tar over byen bit for bit
PRESSES UT: Nedrivingen av hus i ­Øst-Jerusalem har som mål å sikre ­israelsk majoritet i hele Jerusalem, ­mener kritikere.

PALESTINA

Støvet har lagt seg etter at Israel i forrige uke reiv ned 100 leiligheter i den palestinske landsbyen Sur Baher i utkanten av Øst-Jerusalem-

Men sinnet har ikke lagt seg. I helga fortsatte demonstrasjonene mot nedrivingen.

Den israelske hæren har vurdert leilighetene som en «sikkerhetsrisiko», fordi de ligger for tett på den såkalte separasjonsbarrieren i det okkuperte Øst-Jerusalem.

Israels minister for intern sikkerhet Gilad Erdan mener palestinerne «lager sine egne lover» med «hundrevis av ulovlige strukturer», sa han til Galatz, den israelske hærens radiokanal.

Fakta

Øst-Jerusalem:

• Byen ble okkupert av Israel etter seksdagerskrigen i 1967.

• Byen er hjem for 370.000 palestinere og 209.000 jødiske bosettere.

• Bosettelsene er ulovlige i henhold til internasjonal lov.

• Separasjonsbarrieren skjærer av Øst-Jerusalem fra resten av Vestbredden. Den internasjonale domstolen erklærte muren ulovlig i 2004.

• Israels eksplisitte politikk er å holde det arabiske innbyggertallet i byen på 40 prosent. Frem til 2007 var målet 30 prosent.

• 126 palestinske bygninger er revet så langt i år. 203 personer er fordrevet fra sine hjem.

Kilder: B’tselem, OCHA og HRW

100.000 i fare

Hittil i år har 203 palestinere mistet hjemmene sine i Øst-Jerusalem, og 100.000 står i fare for å møte samme skjebne, ifølge FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

I slutten av juni møtte David Friedman, USAs ambassadør til Israel, og Jason Greenblatt, USAs spesialutsending for internasjonale forhandlinger, sterk kritikk fra palestinske selvstyremyndigheter.

Det var etter at de hadde slått seg gjennom en vegg i en underjordisk gang under åpningen av den omstridte «pilegrimsveien» fra den antikke Davids by til Tempelhøyden.

Davids by ligger i dagens palestinske bydel Silwan, rett sør for Tempelhøyden.

Arkeologiske utgravinger i området, som drives av den kontroversielle Ir David-stiftelsen, er anklaget for å være «et politisk verktøy for å legitimere den historiske fortellingen, og for å støtte, legitimere og utvide israelske bosettinger», som det heter i en ett år gammel rapport fra EU.

– Både nedriving av hus og arkeologi er måter Israel sikrer seg den jødiske befolkningens majoritet i byen, sier lektor i byplanlegning ved italienske Gran Sasso Science Institute, Francesco Chiodelli, til Klassekampen.

For to år siden utga han en bok om arealplanlegning i Jerusalem, etter ti års forskning på feltet.

– Langt vekk fra ideologisk og politisk krangling ville jeg ned i konfliktens materie. Hvis du ser på hvordan arealet endres, ser du hvordan Israel vinner konflikten dag for dag, sier Chiodelli om bakgrunnen for studien.

– Dette er ikke spesielt kontroversielt, og har vært godt dokumentert i over 50 år, sier han.

Får ikke tillatelser

Israel okkuperte Øst-Jerusalem i 1967. De utvidet da bygrensa til 70 kvadrat­kilometer, og bygget bosettinger på 38 prosent av området, ifølge en rapport fra den israelske organisasjonen Ir Amim.

Sammen med separasjonsbarrieren har dette ført til at de palestinske områdene er blitt lukkede enklaver, isolert fra resten av Vestbredden.

8,5 prosent av byen er øremerket for boliger for palestinerne, som står for 38 prosent av byens innbyggere, viser Ir Amims rapport.

Nedrivinger er som regel grunnet i manglende israel-utstedte byggetillatelser, som er nær umulig for palestinere å få, ifølge OCHA.

– Det er viktig å forstå at palestinerne ikke kan forlate byen. Dyrere huspriser i min hjemby Milano gjør at jeg kan flytte ut, og stadig pendle til byen. Men det er forbudt for palestinere under israelsk lov, forteller Francesco Chiodelli.

Stadig trangere kår fører til konstruksjoner uten nødvendige tillatelser, som koster i overkant av en kvart million, ifølge den israelske avisa ­Haaretz.

Kun åtte prosent av slike tillatelser gikk til palestinere, rapporterer avisa.

– Kontroll over fysiske områder er fundamentalt for demografisk endring, og konstruksjon av bygninger er nødvendige for å få til dette, sier Chiodelli.

Demografien går «feil» vei

Jerusalem-loven som ble vedtatt av Knesset i 1980, slår fast at byen skal være Israels hovedstad – «hel og udelelig».

Arkeologien er viktig for å forstå byens virkelige historie og gjøre den mer attraktiv for turister. Men denne politikken er kontroversiell i Israel, forteller Chiodelli.

– Bivirkningen er at det presser eiendomsprisene opp, og gjør det dyrere for israelere, sier han.

– I Vesten pleier vi å se Israels politikk mot Palestina som sammenhengende og målrettet. Dette er et eksempel på utilsiktede konsekvenser av koloniseringsprosessen.

En nylig publisert rapport fra den uavhengige, internasjonale konfliktløsningsorganisasjonen International Crisis Group (ICG), sier at flere israelere flytter ut enn inn av Jerusalem.

I 1976 var fordelingen per 100 innbyggere mellom israelere og palestinere i Jerusalem 74 til 26, mens den i dag er på 62 til 38. Hovedårsaken er at den palestinske befolkningsveksten overgår den israelske, ifølge ICG.

«Hvis den nåværende demografiske trenden fortsetter, vil Jerusalem være en jødisk minoritetsby innen 2045,» står det i ICGs rapport.

De advarer om den israelske regjeringens planer om å annektere byen som motsvar til denne trenden:

«Det kan sette en farlig presedens for (...) hvordan Israel kan annektere store deler av Vestbredden, mens de dytter palestinerne inn i Israel-­administrerte soner, hvor de har oppholdstillatelse, men ikke statsborgerskap,» skriver ICG.

Rammer kvinner hardest

I april godtok Israels høyesterett nedrivingen av 500 hjem i Silwan på grunn av manglende byggetillatelser, noe som ble fordømt av EUs representanter på Vestbredden.

Israels politikk i Øst-Jerusalem rammer palestinske kvinner hardest, mener Abeer Sayyad. Hun er en palestinsk arkeolog, og jobber på Tempelhøyden. Samtidig leder hun den eneste kvinneorganisasjonen i Silwan, hvor hun har bodd hele sitt liv.

– Vi lever allerede i et patriarkisk samfunn, der vold i hjemmet er et stort problem. Samtidig er vi under okkupasjon, sier Sayyad til Klassekampen.

Situasjonen har ført til at både politi- og helsevesenet i Silwan har kollapset, noe som er spesielt alvorlig for kvinner, sier Sayyad.

Samtidig er arbeidsløs­heten stor blant Silwans 20.000 innbyggere.

– Menn har ofte problemer med å finne jobber etter at de har vært i fengsel, og det gjør arbeidsbyrden enda større for kvinnene, sier Sayyad.

I tillegg er ofte vann og elektrisitet dyrere for palestinere enn i de omkringliggende bosettingene, og det forverrer en allerede vanskelig økonomisk situasjon, viser en rapport fra Human Rights Watch.

Ifølge Abeer Sayyad har Israels nye «lojalitetslov» fra mars i fjor økt usikkerheten. Denne loven kan frata palestinernes oppholdstillatelse i Øst-Jerusalem dersom de blir dømt for en kriminell handling.

palv@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.