Fredag 26. juli 2019
UERSTATTELIG: Teatersjef Bodil Kvamme ved Sogn og Fjordane Teater er redd for at skoler heller vil la elevene se filma versjoner av deres forestillinger, som «Translyria» (2019). FOTO: ESPEN NYTTINGNES, SOGN OG FJORDANE TEATER
Påtroppende teatersjef ved Riksteatret mener strømming utvanner teatret snarere enn å demokratisere det:
Redd det blir sovepute
Ved å strømme teater kan forestillinger nå ut til flere. Men teatersjefer ved regionteatrene frykter at strømmingen vil bli en lettvint, men dårlig erstatning for å sende skoleklasser i teatret.

TEATER

– Med et trangt skolebudsjett er det jo så klart enklere å strømme en teaterforestilling enn å forflytte elevene til teatret. Men da må de være klar over at de vil oppleve noe helt annet enn en teaterforestilling, sier Birgitte Strid, teatersjef ved Nordland Teater.

Klassekampen har denne uka skrevet om at strømming av teater er i ferd med å innta de norske teaterscenene. Tidligere i uka skrev Klassekampen at selskapet Applaus Scene vil la skoler og andre institusjoner vise filmopptak av teaterforestillinger for å gi flere mulighet til å oppleve scenekunst, uavhengig av økonomi og bosted.

Det er ikke Birgitte Strid udelt positiv til.

– Teater skal oppleves i et teaterhus. Filmet teater er rett og slett noe annet og kan ikke erstatte teatret, sier Strid.

Fakta

Strømming av teater:

• Teaterstrømming er på vei inn i de norske teaterscenene. Det innebærer at teaterforestillinger filmes og kan bli sett på internett.

• Foreløpig er det kun selskapet Applaus Scene som strømmer teaterforestillinger i Norge.

• Teateregissører og regionsteatrene avviser at deres forestillinger skal strømmes.

– Kan bli en sovepute

Også teatersjef ved Sogn og Fjordane teater Bodil Kvamme er bekymret for at strømming blir en billig og lettvint løsning for å få elever til å se teater. Hun er redd det kan bli en sovepute for skolene, men også teatrene og bevilgende myndigheter.

– Strømming av teater­forestillinger blir fort en ­enkel måte å slippe å oppsøke teatersalene på, sier hun.

Også teatersjef ved Rogaland Teater Glenn André Kaada skeptisk til strømming.

Han frykter at kvaliteten på teaterforestillingen forringes når den vises på film, selv om Rogaland Teater selv har strømmet en forestilling til utlandet.

– Vi ser jo fordelen ved at kunsten vår når ut til flere. Men kvaliteten på forestillingen blir betydelig redusert når den strømmes, og det må være et premiss når vi diskuterer dette, mener Kaada.

Tror det gir teater til folket

Direktør for Kulturtanken, og dermed også øverste sjef for Den kulturelle skolesekken, Lin Holvik er på sin side begeistret for muligheten til å vise teater utenfor scenen.

– Strømming av scenekunst er et tillegg til de tradisjonelle teaterforestillingen. Det vil bidra til at enda flere barn og unge får verdifulle kulturopplevelser, sier hun.

Den kulturelle skolesekken sender kunstnere på turné til skoleelever. Holvik mener strømming handler om å gjøre kunsten tilgjengelig for enda flere.

– All den tid mange barn og unge ikke har tilgang til profesjonelle teater og scenerom tror vi at strømming på sikt kan styrke scenekunstens posisjon i Den kulturelle skolesekken, sier Holvik.

Uenig med forgjengeren

Påtroppende teatersjef for Riksteatret Arne Nøst er uenig med både direktøren for Kulturtanken og sin forgjenger Tom Remlov, som overfor Klassekampen har vært tydelig på at han som nåværende direktør for Riksteatret ønsker mer strømming.

– Kall meg konservativ, men teatret har fungert i en god del hundre år med et publikum i salen. Selv med en 3D-filmvisning av en forestilling, får ikke publikum den samme opplevelsen som de gjør i teatersalen. Strømming er en snarvei jeg ikke har sansen for, sier Nøst.

I april neste år tiltrer han stillingen som sjef for teateret som turnérer til 70 faste spillesteder i hele Norge. Han har ingen tro på at strømming gir gode teateropplevelser. Han frykter også at kulturpolitikerne vil skyve argumentet om tilgjengelighet foran seg for å ty til strømming.

– Skulle våre lettskremte politikere foretrekke strømming etter hvert som det blir vanligere, må de forstå at det ikke er noe demokratisering av teatret, men en utvanning. Det kan være alternativ for folk som umulig kan komme til teatret, men aldri erstatte den gode teateropplevelsen.

Han får støtte fra Klassekampens teateranmelder Amund Grimstad, som fra 2013 til 2016 satt i juryen til Heddaprisen.

– Teaterstrømming er en vanvittig gavepakke til kulturpolitikere som vil spare penger, for da tror de at enda flere kan se teater, men du kan ikke det, for det er ikke teater du ser, bemerker han.

Grimstad frykter at strømming kan være en trussel for turneringsplikten.

– Så godt som alle teatre i Norge som får støtte, har turneringsplikt og bør dermed kunne komme seg til store deler av landet. Alle de mindre teatrene turnerer i dag. Det er sånn man gjør teater mer tilgjengelig, ikke ved strømming, sier Grimstad.

– Det er fristende å sitte i senga og se på teater, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt, legger han til.

rauandi@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.