Fredag 26. juli 2019
BRA FOR INDUSTRIEN: Stein Lier-Hansen tror det er misforståelser som har ført til den store Acer-motstanden. Han mener energimarkedspakkene er bra for industrien. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
Norsk Industri mener Acer ikke kan tvinge gjennom bygging av utenlandskabler:
Frykter ikke kraftpakke
UFORSTÅENDE: Mye av kritikken mot EUs energimarkedspakker er grunnløs, mener Norsk Industris Stein Lier-­Hansen. Organisasjonen er positiv til den nye EU-lovgivningen.

ACER

Den siste tida har Nei til EU, fagforeningen Industri Energi, Rødt og Senterpartiet gått hardt ut mot EUs fjerde energimarkedspakke, Rein energi-pakka.

Kritikerne frykter at pakka vil gi mye makt til EUs energibyrå Acer, og at det kan påvirke vilkårene til den kraftkrevende industrien i Norge.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, stiller seg uforstående til kritikken. På medlemslista til organisasjonen han leder, finner man Norges største bedrifter innen kraftkrevende industri.

– Det er en misforståelse at Acer kan overprøve norske myndigheter, sier han.

Et av hovedformålene med pakka er å kople energipolitikk og klimapolitikk. Slik skal EU nå sine ambisiøse mål om 40 prosent i utslippskutt innen 2030.

Pakka gir fordeler

Lier-Hansen mener pakka i det store og det hele er bra for industrien.

– Vi er for en bedre flyt av energi i EØS og antiproteksjonistiske systemer (systemer som forbyr at stater favoriserer eget næringsliv, journ.anm.), sier han.

Samtidig slår Lier-Hansen fast at det er en pakke med mange detaljer.

– Vi vil vurdere hvert forslag grundig og bidra til at de blir implementert på en fornuftig måte, sier han.

Norsk Industri-sjefen argumenterer for at Rein energi-pakka gir kraftkrevende industri store fordeler. Mens kritikerne har ropt varsko om at strømmen kan bli dyrere, mener Lier-Hansen at energimarkedspakkene vil ha stikk motsatt effekt.

– At krafta flyter fritt, er en fordel for alle. Det er flaskehalser, steder hvor overskudd av strøm ikke kan overføres til områder med knapphet, som gjør strømmen dyr, sier han.

– Men Norge har jo i lang tid tjent penger på flaskehalsene og brukt dem til å redusere nettleia?

– Jo friere flyten er, jo billigere blir varen. Det har vi sett i Norge de siste to årene. Krafta her har vært billigere enn i Kina.

Et av fortrinnene til kraftkrevende industri, er at strømmen i Norge ikke bare har vært billig, men at den har vært billigere enn andre steder.

Lier-Hansen understreker at norsk industri alltid vil ha en fordel i at de produserer så nærme kraftverkene. Man mister mye av strømmen når den sendes langt.

– Selv om norsk kraft om 50–60 år ikke skulle være billigere enn i resten av Europa, vil vi fortsatt ha et stort fortrinn i at produksjonsstedene ligger vegg i vegg med kraftverkene, sier han.

Den virkelige trusselen, mener Lier-Hansen, er underskudd i kraftmarkedet.

– Hvis vi skulle få tørrår i Norge, hvor kraftverkene produserer 20 til 30 prosent mindre enn normalt, vil fri flyt i kraftmarkedet gi oss billigere strøm enn vi ellers ville fått.

EU kopierer Norden

Lier-Hansen understreker at dette ikke betyr at vi må bygge flere utenlandskabler.

– De investeringene er allerede gjort. Det som i realiteten skjer, er at EU forsøker å kopiere det vi fikk til i Norden for 20 år siden, forteller han.

I Norge har Statnett, som har monopol på strømnettet, hatt et godt samarbeid med sine nordiske motparter. Samtidig har Norges vassdrags- og energidirektorat, som er regulerende myndighet for strøm, arbeidet tett med tilsvarende myndigheter i resten av Norden.

– Særlig mellom Norge og Sverige har vi hatt et spesielt velfungerende kraftmarked. Vi har stort sett fjernet hindringer som kun virker fordyrende, sier Lier-Hansen og legger til at strømprisene har vært svært gunstige til de siste to årene.

Han påpeker at Norge har nytt godt av fornybarinvesteringene i den nordlige delen av EU-systemet.

– Sol- og vindkraft er ferskvare, og vi har til og med fått betalt for å ta dansk vindkraft inn på strømnettet, sier Lier-Hansen.

Bestemmer ikke bygging

Organisasjonstoppen er ikke bekymret for at Acer skal gripe inn der de ikke bør.

– Acer har ingenting med om Norge velger å bygge flere utenlandskabler eller ikke, sier han.

Han mener diskusjonen så langt har vært for lite faktabasert.

– Jeg mener man i debatten har tillagt Acer kompetanse og myndighet de overhodet ikke har. De enkelte land er fortsatt suverene til å velge om de vil bygge mer utvekslingskapasitet med nabolandene, sier han.

I Rein energi-pakka ligger det inne at sentralnettoperatørene med jevne mellomrom rapporterer inn tiårsplaner til Acer. Disse følges opp av energibyrået.

– Acer vil ikke kunne pålegge Statnett å følge dem, men hvis vi har blitt enige med Sverige om at vi skal bygge en kabel, kan de sørge for at de forpliktelsene blir fulgt opp, sier Lier-Hansen, som avviser at det er et problem.

– Det kan uansett ikke være sånn at vi skifter energistrategi hver gang vi får en ny regjering.

Han mener kunsten er å melde inn planer som er fleksible nok.

– På den måten kan man endre planene dersom premissene forandres, sier Lier-Hansen.

Industri Energi avventer

Arild Theimann er spesialrådgiver i den samfunnspolitiske avdelingen til fagforbundet Industri Energi. De følger nøye med på utviklingen.

– Vi ser at EU har skjøvet på en del vanskelige problemstillinger. Hovedbekymringen er at vi skal miste kontroll over krafta vår, så vi følger med når EU går i gang med å behandle femte energimarkedspakke, sier han.

Theimann mener den tredje energimarkedspakka, som ble behandlet av Stortinget i november, utgjorde et større skritt i retning av mindre selvråderett over norske kraftressurser enn det Rein energi-pakka eventuelt vil gjøre.

– Det som er problematisk med pakkene, handler om kraftoverføring, sier han.

To kabler er nå under bygging, én til Tyskland og én til England. I tillegg er det stadig uklart hva som blir skjebnen til den foreslåtte Northconnect-kabelen til Skottland.

– I forbindelse med behandlingen av tredje energimarkedspakke, lovet regjeringen at de grundig skulle evaluere konsekvensene av de to kablene som nå er under bygging, forteller Theimann.

Han er fornøyd med at konsekvensene utredes grundig.

– Fram til det er gjort, har regjeringen forsikret at det ikke skal bygges flere utenlandskabler. De lovnadene stoler vi på.

håvardy@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Torsdag 22. august 2019
POLITI: Norske moskeer fikk ikke PSTs varsel om en økt trussel fra høyreekstreme. Politi­direktoratet sier at politidistriktene ble bedt om å «opprette dialog» med trossamfunnene.
Torsdag 22. august 2019
• Da Ap-leder Jonas Gahr Støre tirsdag ankom selve episenteret i distriktsopprøret som hjemsøker vårt land, Sandnessjøen, ble han møtt på kaia av rundt 60 bunadskledde aktivister. De fortalte at det koker i nord fordi så mange...
Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Onsdag 21. august 2019
• I en usedvanlig hard kommentar om Norges forhold til Russland advarer Kjetil Stormark i nettstedet aldrimer.no mot russisk påvirkning av norsk opinion. Kommentaren er skrevet i kjølvannet av den store russiske militærøvelsen utenfor Norge,...
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.