Torsdag 25. juli 2019
DÅRLIG STEMNING: Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif møtte sin britiske kollega Jeremy Hunt i Irans hovedstad i november i fjor. Da var stemningen langt bedre mellom de to enn den er i dag. FOTO: ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX
En maritim styrke i Persiabukta kan framstå som en blokade mot Iran, mener iransk ekspert:
Advarer mot Iran-styrke
VARSKO: Iran sier en internasjonal ­vaktstyrke i Persiabukta vil eskalere konflikten. Én enkelt handling fra USA kan trappe ned situasjonen, tror analytikeren Esfandyar Batmanghelidj.

IRAN

Storbritannias forsøk på å danne en internasjonal militær koalisjon for å sikre skipsfarten i Persiabukta vil bringe mer ustabilitet i regionen.

Sånn lød advarselen fra Irans førstevisepresident Eshaq Jahangiri i går, samtidig som Storbritannia fikk en ny statsminister i Boris Johnson.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif gratulerte Johnson på Twitter og understreket at landet ikke søker konfrontasjon.

«Men vi har 2500 kilometer med kystlinje i den persiske gulfen. Det er våre farvann, og vi vil beskytte dem», la han til.

Fakta

Hormuzstredet:

• Hormuzstredet ligger mellom Oman og Iran og forbinder Persiabukta med Indiahavet.

• Stredet er den viktigste åren for transport av olje fra Persiabukta til omverdenen. En tredel av verdens olje som transporteres med skip, går gjennom her.

• Dersom Hormuzstredet blir stengt, kan det få store konsekvenser for verdensøkonomien. Iran har flere ganger i årenes løp truet med å stenge stredet.

Kilde: NTB

Opptrapping

Tidlig i juli beslagla britiske styrker den iranske oljetankeren Grace 1 utenfor Gibraltar.

Da det britisk-registrerte skipet Stena Impero i forrige uke ble bordet av iranske styrker og brakt inn til havnebyen Bandar Abbas ved Hormuzstredet, ble også Storbritannia slept inn i konflikten mellom Iran og USA.

Det er foreløpig uklart hvordan britenes forslag om en militær sikring av skipsfarten i området vil koordineres med lignende forslag fra USA.

Det har de siste ukene ikke lykkes USA å danne en slik internasjonal koalisjon. Lørdag lanserte USA «Operation Sentinel», som trolig vil bestå av en militæreskorte av sivile skip og drone-overvåkning i området, og oppfordret igjen andre land til å delta.

Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt uttalte at koalisjonen ikke vil være en del av USAs såkalte «maksimalt press»-strategi mot Iran, men at den vil «utfylle» USAs innsats.

Sammen med sine europeiske partnere, Tyskland og Frankrike, forsøker Storbritannia stadig å manøvrere situasjonen slik at atomavtalen med Iran ikke kollapser, ifølge flere analytikere.

«Til tross for forsiktig støtte fra flere europeiske land foreligger det stadig ingen konkrete detaljer om hva planene vil bety for skipsfarten i området», skriver Richard Meade, ansvarlig redaktør i det maritime tidsskriftet Lloyd’s List, i en e-post til Klassekampen.

Ifølge Meade skyldes det trolig endringene i regjeringen.

«Mye vil avhenge av om Boris Johnson vil følge sin lederskapsrival Jeremy Hunts plan, eller går for en mer USA-fokusert plan», skriver han.

«Imens må britisk skipsfart navigere i en høyrisikosone med minimal støtte fra (krigsskipet) HMS Montrose», legger Meade til.

Én handling er nok

Konflikten i Persiabukta begynte i mai, da USA nektet å unnta tredjepartsland fra mulige sanksjoner dersom de kjøpte iransk olje.

Sammenliknet med samme periode i fjor, har den iranske oljeeksporten falt med mellom 70 og 90 prosent, ifølge analytikere.

– Problemet er at EU ikke har gjort nok motstand mot USAs sanksjoner, sier den iranske analytikeren Esfandyar Batmanghelidj til Klassekampen.

Han arbeider i Bourse & Bazaar, et konsulentselskap for samhandel mellom europeiske og iranske selskaper.

– Kina er det eneste landet som fortsatt kjøper iransk olje, i en åpen trasshandling mot USA. Dersom europeiske maritime styrker går inn og sikrer alle land fri skipsfart, samtidig som USA forhindrer Iran å eksportere deres olje, vil det se ut som en militær blokade av Iran, fortsetter Batmanghelidj.

Han mener en europeisk-ledet maritim styrke vil være bedre enn alenegang fra USA.

– Men Europa må være sensitive til hvilke meldinger de sender ut, og styrken må matches av andre tiltak for å vise at de står imot USAs håndtering av situasjonen, sier han.

Samtidig tror Batmanghelidj at å gjeninnføre unntak fra USAs såkalte sekundær-sanksjoner er den simpleste måten for USAs president Donald Trump å vinne tilbake tilliten og samarbeidsvilligheten fra det internasjonale samfunnet.

– Krisa i Persiabukta risikerer å gå over i en konflikt med globale konsekvenser. Trump kan med én enkelt handling redusere spenningene og igjen forplikte seg til et multilateralt samarbeid, sier Batmanghelidj.

Irans president Hassan Rouhani har gjentatte ganger sagt han er villig til å forhandle dersom USA fjerner sanksjonene. Trump har også uttalt en villighet til å forhandle, men er bundet av en administrasjon som legger urealistiske krav på Iran, vurderer Batmanghelidj.

Stor møtevirksomhet

Mens isfronten mellom USA og Iran består, dro Irans viseutenriksminister Abbas Araghchi for å møte Frankrikes president Emmanuel Macron i går.

Med seg i kofferten har Araghchi med seg et brev som svarer på Macrons krav om at Iran stopper videre anriking av uran, skriver Bloomberg News.

Fra den andre sida av Hormuzstredet, oljehandelens flaskehals i Persiabukta, drar Omans utenriksminister Yusuf bin Alawi til Teheran på søndag.

Samme dag møtes representanter fra atomavtalens resterende medlemmer, E3-landene, Kina og Russland, i Østerrikes hovedstad Wien.

Ifølge en uttalelse fra EU skal møtet «undersøkte alle aspekter av implementeringen av (atomavtalen)».

Møtet ledes av generalsekretær i Den europeiske utenrikstjeneste, Helga Schmid, på forespørsel fra samtlige parter.

palv@klassekampen.no

Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.