Onsdag 24. juli 2019
POSITIV: KrFs Knut Arild Hareide vil ikke konkludere, men sier det er «veldig positivt» at Storbritannia har tatt initiativ til en europeiskledet koalisjon i Persiabukta. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Regjeringen vurderer om den skal delta i fransk-britisk initiativ om koalisjon i Hormuzstredet:
KrF er positive til koalisjon
IRAN: Regjeringen bekrefter at den vurderer å bli med i fransk-britisk koalisjon i Hormuzstredet. KrF er positive, mens Rødt, SV og MDG advarer.

Persiabukta

Storbritannia vil danne en europeisk marinestyrke i Persiabukta for å sikre fri skipsfart og unngå «piratvirksomhet», uttalte utenriksminister Jeremy Hunt mandag.

Forslaget kom etter at den britiske regjeringen holdt et krisemøte om Irans beslagleggelse av den britiskeide oljetankeren Stena Impero fredag. Iran sier handlingen er en hevnaksjon for britenes beslagleggelse av den iranske oljetankeren Grace 1 utenfor Gibraltar 4. juli.

Den britiske regjeringen tok mandag ettermiddag kontakt med flere europeiske regjeringer for å invitere dem med i en slik koalisjon. Den norske regjeringen bekrefter at den har mottatt forespørselen.

Fakta

Konflikt med Iran:

• Konflikten mellom USA og Iran har eskalert etter at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner.

• Flere kommersielle skip har blitt angrepet i Hormuzstredet mellom Oman og Iran. USA beskylder Iran for å stå bak.

• USA har initiert en amerikanskledet koalisjon for å beskytte skipstrafikken, og Norge ble 26. juni spurt om å bidra.

• Fredag ble et svenskbritisk skip bordet av Iran. Det utløste krisemøte i den britiske regjeringen mandag.

Bekrefter invitasjon

«Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiagulfen», skriver statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet i en e-post til Klassekampen.

«Britene har varslet at vi vil få mer informasjon om et fransk-britisk ledet engasjement i Persiabukta. Det vises også til at Norge tidligere har fått en henvendelse fra USA om et engasjement i Persiabukta for å bedre sikkerheten for internasjonal skipsfart. Hvordan Norge skal respondere på disse henvendelsene er til vurdering», skriver Skogen.

Flere initiativ

USA har tidligere forsøkt å bygge en lignende koalisjon som den Storbritannia nå foreslår. Norge fikk 26. juni en forespørsel fra USA om å bidra i en slik koalisjon. Både SV, Rødt, KrF og Ap har vært kritiske til å bidra, mens framtredende politikere i både Høyre og Frp har åpnet for et slikt bidrag.

Det er usikkert hvordan den europeiske koalisjonen vil samarbeide med USAs egen innsats, men Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt understreket mandag at Storbritannia ikke vil delta i USAs såkalte maksimalt press-strategi mot Iran.

KrF positiv

– Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet. sier Knut Arild Hareide, KrFs medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Hareide har tidligere uttalt seg kritisk om en amerikanskledet koalisjon i området siden det vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Han påpeker at konteksten er at USA trakk seg fra atomavtalen og gjeninnførte økonomiske sanksjoner.

– Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide.

Han understreker videre at Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart.

– Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier Hareide.

– Kan ikke en europeiskledet koalisjon også bidra til å eskalere situasjonen?

– Det er riktig. Jeg har ikke konkludert, men jeg er mye mer åpen. Både sikkerhet og eskalering er reelle problemstillinger.

Han sier han ikke vil gjøre en vurdering av hvorvidt USA bør være med i en europeiskledet koalisjon. I tillegg understreker han at det er en sak FNs sikkerhetsråd bør diskutere.

– En militær eskorte trenger ikke nødvendigvis et FN-mandat. Men uavhengig av det, bør saken diskuteres i sikkerhetsrådet, sier Hareide.

Arbeiderpartiets utenriks- og forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt skriver i en sms til Klassekampen at de ikke har noe informasjon om initiativet utover det som har kommet fram i mediene.

«På generelt grunnlag er det avgjørende for oss at Norge handler i tråd med internasjonal rett og bidrar til å redusere spenningene i konflikten. Norge som skipsfartsnasjon har interesse av å sikre åpne verdenshav, men til grunn for Norges beslutning må det ligge klare mandater etter folkeretten», skriver Huitfeldt.

Hun kommer samtidig med en advarsel mot selv små, militære bidrag:

«Det er dessverre også en reell risiko for at denne konflikten raskt kan eskalere og at et militært bidrag som i utgangspunktet framstår lite og avgrenset, kan bli dratt inn i en større konflikt».

Rødt, SV og MDG mot

SV har tidligere gått mot en amerikanskledet koalisjon, og er også mot det britiske initiativet.

– Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier stortingsrepresentant Petter Eide (SV).

Han er opprørt over at utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har sagt at hun vurderer et norsk bidrag, uten at et FN-mandat trenger å være premiss.

– Den norske regjeringen må gjøre hva de kan for å roe situasjonen. Det gjør de ikke når de er åpne for et norsk bidrag uten FN-mandat, sier Eide.

Ber om diplomatisk bidrag

Han mener Norge bør se på muligheten for å bidra med diplomatiske ressurser framfor et militært bidrag.

Heller ikke Rødt støtter en koalisjon, selv om den ledes av europeiske land framfor USA.

– Britene er USAs nærmeste allierte, og de sier selv at operasjonen skal gjøres i partnerskap med USA. Samtidig som Trump åpent truer med å utslette Iran, vil det være galskap å sende norske styrker til iransk farvann, sier Seher Aydar, stortingsvara for Bjørnar Moxnes.

Hun mener det viktigste Norge bør gjøre i situasjonen, er å gi klar beskjed til USA om å respektere folkeretten og gjenoppta atomavtalen med Iran. Også Miljøpartiet de Grønne (MDG) er negative.

«Med den informasjonen vi i dag har, og gitt at denne operasjonen ikke har noe FN-mandat bak seg, er vi mot norsk deltakelse», skriver nasjonal talsperson Une Bastholm i en e-post.

andreash@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Mandag 30. september 2019
FORVIRRING: Fylkes­topper i MDG har ulike syn på hvilken dato det må bli stans i utvinningen av norsk olje- og gass.
Lørdag 28. september 2019
RØD: – Vi er på feil lag, sier Knut Arild Hareide om regjeringsdeltakelsen. Han mener KrF kan bytte side allerede etter 2021.
Torsdag 26. september 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn ­Eggum vil ikke kategorisk avvise MDG-samarbeid i 2021. Men da må partiet være villig til å fire på kravet om oljesluttdato.
Tirsdag 24. september 2019
OMSTILLE: Klima og omstilling blir en hovedsak for Ap fram mot valget i 2021, varsler Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.