Tirsdag 23. juli 2019
FORESLÅTT REVET: I mars foreslo Bergen Høyre å rive byens rådhus. Også dette bygget er tegnet av Erling Viksjø, arkitekten bak Y-blokka. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
Y-blokka i Regjeringskvartalet er ikke det eneste modernistiske bygget som er rivingstruet her til lands:
Modernismen lever farlig
SKAL RIVES: Økernsenteret ruver langs en av hovedstadens mest trafikkerte motorveier. Men det 66 meter høye bygget fra 1969 skal etter planen rives. FOTO: WIKIMEDIA
BLE REVET: St. Olavs kirke fikk stå i Trondheim i knapt 40 år før den ble revet i 2014. FOTO: NED ALLEY, NTB SCANPIX
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.

Arkitektur

I Tyskland kan arkitektur­interesserte ta en «Grand Tour de Moderne» gjennom landets modernistiske arkitektur. Det samme kan man gjøre i brasilianske byer som Rio de Janeiro og São Paulo hvor landets brutalistiske betongarkitektur har blitt turistattraksjoner.

I Norge er derimot flere bygninger fra denne perioden rivningstruet. Y-blokka i regjeringskvartalet er et høyst aktuelt eksempel, men også Ladejarlen videregående skole i Trondheim og Økernsenteret i Oslo står i fare for å jevnes med jorda. Seinest i mars foreslo Bergen Høyre å rive rådhuset i byen – bygget er tegnet av Erling Viksjø, arkitekten bak Y-blokka.

Og det er ikke tilfeldig at bygg oppført etter andre verdenskrig lever farlig i 2019, skal vi tro Espen Johnsen, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi snakker ofte om en 40- og 50-årskrise i arkitekturen. Når byggverk har stått i noen tiår, er det en fare for at de ikke lenger blir verdsatt, sier Johnsen til Klassekampen.

Med andre ord finnes det til enhver tid et slags generasjonsopprør i arkitekturen. På 1970-tallet var det trehusbebyggelsen fra 1930-tallet som skulle bort, i dag er det altså de modernistiske blokkene fra etterkrigstida som er utsatt, skal vi tro Johnsen.

Fakta

Truet modernisme:

• Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo er ikke den eneste bygningen fra etterkrigstida som er rivningstruet.

• Økernsenteret og Landbrukskvartalet i Oslo, Ladejarlen skole og Siemensblokka i Trondheim er blant eksemplene.

Angrer på riving

I hovedstaden har det blitt tatt til orde for at både Labratoriebygningen på Ullevål sykehus og Munchmuseet bør rives. I en gjenreisningsby som Bodø, har mange modernistiske bygg blitt revet eller planlegges å rives. I Trondheim er, i tillegg til nevnte Ladejarlen videregående skole, også det såkalte Siemensbygget truet av riving. St. Olav kirke, tegnet av arkitektmentor Per Kartvedt (1949–2017), fikk bare stå i 41 år før den ble revet i 2014. Det mener byantikvar Mette Bye i Trondheim at var et feilgrep.

– Det var en virkelig perle. Den ble revet med det tekniske og funksjonelle som argument, noe vi nok kan angre på i dag, sier Bye.

«Rivingskrise»

Espen Johnsen ved UiO mener norsk etterkrigsarkitektur har vært i en «rivingskrise» gjennom store deler av 2000-tallet.

– Det er som om man glemmer ideene og prosessene som ligger bak byggene, sier han.

Mange av landets modernistiske bygg har nådd en alder hvor utgiftene til vedlikehold og oppussing er blitt så høye at riving og nybygg kan virke fornuftig. Samtidig har nye krav til klimavennlighet innhentet de store betongbyggene. Det forklarer Even Smith Wergeland, førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

– Samtidig er mange av disse byggene ikke så populære, eller de påstås å ikke være det. De er nok litt vanskelige å like, sier Wergeland.

Han er medforfatter av boka «Concrete Oslo» (2018) som tar for seg betongbyggene i hovedstaden, som ble oppført fra slutten av 1940-tallet til midten av 1970-tallet.

– Hvorfor er disse byggene så vanskelig å like?

– Fordi de spiller på små nyanser. Mange bruker begrepet østblokkarkitektur og tenker på det som masseproduserte bygg med enkle løsninger, men det stemmer som oftest ikke.

– Trenger kunnskap

Wergeland trekker fram «forhatte» brutalistiske bygninger som Realfagsbygget i Bergen og svømmehallen i Stavanger.

– Da jeg studerte kunst i Bergen, forsto jeg ikke hvorfor vi på en arkitekturvandring stoppet ved Realfagsbygget. Men jo mer du vet om det bygget, jo vakrere blir det. Jeg pleier å sammenligne slik arkitektur med samtidsmusikk. Begge deler gir ofte den som opplever det, motstand, og det tar tid å sette pris på det.

Wergeland mener nøkkelen til å få økt bevissthet om verdien til disse bygningene ligger hos myndighetene.

– Det tradisjonelle kulturminnevernet har ikke vært oppdatert på hvordan disse byggene kan tas vare på, tilpasses klimakrav eller brukes på en andre måter, sier Wergeland.

Espen Johnsen ved UiO mener Norge kan lære av hvordan land som Brasil og Tyskland omfavner denne ariktektoniske arven.

– Også i Finland ser vi at Alvar Aalto har blitt et stort turistprosjekt. Det er noe arkitekturturismen i Norge kan lære noe av, at også vi har masse å vise fram, spesielt hva gjelder moderne arkitektur fra 1920- og 1930- tallet, samt etterkrigsperioden.

Professoren viser derfor ofte kollegaer som kommer på besøk til Norge, byggverk fra denne epoken.

– De blir overrasket over den estetiske kvaliteten, men et bygg handler om mer en estetikk. Det handler også om selve konstruksjonen og innovativiteten.

– Hva har det å si for at vi river byggene fra etterkrigs­tida?

– Symbolbygninger som regjeringsbygget skulle samle oss og symbolisere en felles framtid – noe det gjør på en glimrende måte. Når regjeringen i dag bestemmer seg for å ikke se verdiene i å bevare et kulturminne, mister vi vår egen historie. Dette skjer også på et lokalt nivå, for eksempel på Ladejarlen skole i Trondheim. Dette oppleves som et lokalt tap for arkitekturhistorien, sier Johnsen.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.