Lørdag 20. juli 2019
TØFT: Sanksjonene rammer Iran hardt. I juni i fjor holdt butikker i hovedbasaren stengt i protest mot at den lokale valutaen stuper. FOTO: ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX
USA skal ha skutt ned iransk drone. Iran tok skip i arrest. USAs sanksjoner kveler Iran:
– Iran må forhandle
Ali Fathollah-Nejad
FASTLÅST: Iran har trappet gradvis opp sine reaksjoner på USAs sanksjoner, men det kan koste dem dyrt. – Irans eneste alternativ er å forhandle med USA, sier iransk forsker.

IRAN

– USAs strategi er å kvele Irans økonomi så sterkt at Teheran tvinges til forhandlinger på amerikanske betingelser. De har langt på vei lykkes med å kvele landet. Men strategien mangler insentiver for å bringe Iran til forhandlingsbordet, som å løfte noen av sanksjonene, sier Ali Fathollah-Nejad, som er forsker ved Freie universitet i Berlin og er tilknyttet Brookings Doha Center.

Det har gått ett år siden USA trakk seg ut av atomavtalen, som ble undertegnet i 2015. Etter det har de gjeninnført økonomiske sanksjoner mot landet.

På bakken i Iran merker folk sanksjonene fra USA på kroppen hver dag. Matvareprisen har gått opp med 50 til 100 prosent. På enkelte matvarer, som kjøtt, har prisen gått opp med 300 prosent sammenlignet med tre måneder tidligere, og det meldes om mangel på en rekke varer. Arbeidsledigheten har skutt i været, valutakursen på den iranske rijalen har stupt, og Det internasjonale pengefondet spår at den iranske økonomien vil krympe med 6 prosent.

– Iran har ikke andre alternativer enn å forhandle med USA. Ingen av landene ønsker krig, men USA har de økonomiske og politiske evnene til å opprettholde det økonomiske presset mot Iran, sier han.

Samtidig ligger det et innenrikspolitisk hinder for forhandlinger. Landets øverste leder Ayatolla Khamenei må gi grønt lys.

Fakta

Atomavtalen:

• Undertegnet i 2015 mellom USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Trådte i kraft i 2016.

• Avtalen begrenser atomprogrammet og gir internasjonalt innsyn mot en slutt på økonomiske sanksjoner.

• Mai 2018: President Donald Trump trekker seg ut. I november innføres de tøffeste sanksjonene noen gang mot Iran. Ett år seinere trekker Iran seg av deler av avtalen.

• I går kom meldinger om at USA har skutt ned en iransk drone i Persiabukta og at Iran har tatt et utenlandsk skip.

– I stedet snakker han om motstandskamp mot USA. USAs strategi har gitt «hardlinere» vind i seilene, framhever Fathollah-Nejad.

Iran trapper opp

I mai erklærte Iran at de ikke lenger forplikter seg til deler av atomavtalen. Teheran har overskredet avtalens grenser for lagret mengde anriket uran og økt anrikingsgraden til nærmere 4 prosent. Det er mer enn atomavtalen tillater.

– Iran truer med å reaktivere sitt kjernefysiske program som en reaksjon på de tøffe sanksjonene. Det kan slå tilbake på Teheran, sier Fathollah-Nejad.

USAs sanksjoner har rammet oljesektoren, Irans viktigste importvare, så hardt at landet i dag eksporterer 300.000 oljefat om dagen.

– Under sanksjonene rett før atomavtalen, som allerede den gang ble beskrevet som brutale, eksporterte landet én million fat om dagen, sier han.

Dette har satt Iran under et voldsomt press, og landet har valgt en gradvis opptrapping.

– Iran viser muskler og har vist både USA og nabolandene at en krig med Iran vil være en katastrofe, men strategien kan koste Iran dyrt, sier Fathollah-Nejad.

EU i knipe

Hittil har nemlig det internasjonale samfunnet og Europa støttet Iran og har kritisert USA for å trekke seg ut av atomavtalen og for å innføre sanksjoner mot Iran. Ifølge Det internasjonale atombyrået har Iran hele tida innfridd sine forpliktelser.

– Dersom Iran trapper opp sine reaksjoner for mye, kan de tape denne støtten. Derfor kan Teherans strategi slå tilbake på dem, sier Fathollah-Nejad.

EU står ganske «hjelpeløs» i konflikten, hevder forskeren videre. De har forsøkt å redde avtalen ved å opprette et betalingssystem kalt Instex, som skal gjøre det mulig for EU å unngå de amerikanske sanksjonene, men Iran hevder at så lenge iransk olje, som utgjør to tredeler av landets eksport, vil dette ikke kompensere Iran. Dessuten er det mange som tviler på hvor effektivt systemet vil være.

– Gitt USAs evner til å gjennomføre sanksjonene, vil europeiske bedrifter fortsette å være skeptiske til Instex. Uansett hvordan vi ser på konflikten, har Iran ingen andre alternativer enn å forhandle med USA, sier Fathollah-Nejad.

Bekreftet nedskyting

– Det amerikanske hangarskipet USS Boxer skjøt ned en iransk drone som truet sikkerheten til skipet og besetningen, sa USAs president Donald Trump under en pressekonferanse torsdag.

Dronen, som ifølge USA var rundt en kilometer unna hangarskipet, er den «siste av en rekke iranske provokasjoner», sa Trump.

Iran på sin side uttalte at de ikke hadde mistet noen droner. Viseutenriksminister Abbas Araghchi skrev på Twitter at USA «ved en feil kan ha skutt en av sine egne droner».

Meldingen om nedskytingen av den iranske dronen kommer få uker etter at Iran skjøt ned en amerikansk drone de hevdet befant seg i iransk luftterritorium.

Iran har tatt skip

Torsdag uttalte den iranske revolusjonsgarden ifølge flere iranske medier at den hadde tatt i arrest en utenlandsk oljetanker og besetningen på tolv som var om bord. Skipet skal ifølge revolusjonsgarden ha forsøkt å smugle én million liter iransk olje, melder BBC News Arabic.

Forrige uke forsvant en Panama-registrert, emiratisk-eid oljetanker i Hormuzstredet. Det er uklart om tankeren er skipet Iran har tatt i arrest. Hendelsene denne uka har ført til at spenningen i Persiabukta har økt ytterligere.

USA har bedt allierte være med i en felles styrke for å beskytte skipsfarten i Hormuzstredet. Til tross for å ha forsikret allierte om at det ikke er snakk om en militær koalisjon, har så langt Frankrike, Storbritannia og Kina stilt seg avvisende til forslaget, ifølge Reuters.

Norge har også blitt bedt om å delta, men har foreløpig ikke gitt noe svar.

«Vi avventer ytterligere informasjon om hva oppdraget innebærer, før vi tar stilling til det», skrev Forsvarsdepartementet forrige uke i en e-post til Klassekampen.

amal.wahab@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 26. juli 2019 kl. 10.05
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.