Fredag 19. juli 2019
MÅ KLARE SEG MED FÆRRE: Siden 2012 har sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen mistet 43 av sine 96 redaksjonelt ansatte. Avisa har mistet like mange ansatte som en gjennomsnittlig amerikansk avisredaksjon de siste ti årene. FOTO: KJARTAN BJELLAND, FÆDRELANDSVENNEN
Antall ansatte i amerikanske avisredaksjoner er blitt redusert fra 71.000 til 38.000 i perioden 2008 til 2018.
Halverte staben på få år
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.

MEDIER

– Det er dramatiske tall, sier medieforsker Steen Steensen ved Oslomet.

Han viser til tallene fra tenke­tanken Pew Research Center som viser at antall ­ansatte i amerikanske avis­redaksjoner har falt med 47 prosent fra 2008 til 2018.

Mens det i 2008 var 71.000 ansatte i amerikanske aviser, er det om lag 38.000 som jobber i de samme avisene i dag.

Steensen mener den manglende evnen til å omstille seg til digitale medieflater, og konkurransen fra alternative medier, kan forklare de dramatiske tallene i USA.

– For amerikanske aviser er nok konkurransen mye tøffere. Heldigvis har ikke utviklingen i Norge vært så ekstrem, sier Steensen.

Fakta

Nedgang i ansatte journalister:

• Tall fra tenketanken Pew Reasearch Center viser at antallet journalister i de amerikanske redaksjonene er redusert med 47 prosent siden 2008.

• Fra 2013 til 2017 har de lokale og regionale avisene i Norge redusert antallet årsverk med 26 prosent.

• Sjefredaktøren i regionsavisa Fædrelandsvennen varsler om nedbemanninger også i årene som kommer.

Mistet nesten halve staben

Tall fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser også en betydelig nedgang i redaksjonelle årsverk i Norge. Størst er nedgangen i lokale og regionale aviser, som mellom 2013 og 2017 reduserte antall årsverk med 26 prosent.

Én av dem som har merket nedgangen, er sjefredaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad. Regionavisa for Sørlandet har gått fra å ha 96 redaksjonelle årsverk i 2012 til 53 årsverk i fjor.

– De fleste aviser jeg kjenner til, har redusert stabene med mellom 30 og 50 prosent. Det er ingen nyhet at det har vært betydelige nedbemanninger i de norske redaksjonene, sier Ljøstad.

Skal levere like mye

Han mener likevel det er gledelig at de redaksjonelle årsverkene i Fædrelands­vennen har vært stabile de fire siste årene.

– Vi har foretatt tøffe prioriteringer, men samtidig rustet oss slik at vi lager betydelig bedre digitale produkter i dag enn tidligere, sier Ljøstad.

– Det er grunn til å skryte av dagens journalister. De jobber hardere og grundigere enn noen gang.

Også medlemstallene til Norsk journalistforening (NJ) indikerer at det har vært en nedgang i antall norske journalister. Siden 2008 har fag­foreningen mistet nesten en fire­del av medlemmene.

NJ-leder Hege Iren Frantzen er bekymret for at nedgangen kan påvirke journalistenes mulighet til å gjøre en god jobb.

– Mediene skal levere like mye stoff i dag som de skulle for ti år siden. Samtidig skal det skje hurtigere, og i flere kanaler. Det kan føre til at journalistene ikke klarer å gjøre jobben som den fjerde statsmakt, sier Frantzen.

Hun frykter at det oppstår flere blindsoner som journalistene ikke får dekket i arbeidet sitt.

– I lokalpolitikken handler det for eksempel om at journalistene i mindre grad klarer å være til stede i kommunepolitikken, sier hun.

Frantzen understreker at den fallende medlemsstatistikken har flatet ut, og at hun er glad for at vi ikke er på nivå med USA i nedgangen i redaksjonelt ansatte. Hun mener at den høye organisasjonsgraden blant journalister i Norge gjør at bedriftene ikke kan ty til oppsigelser ved første anledning.

– Hvordan opplever dere at journalister snakker om framtidsutsikter?

– Mitt inntrykk er at vi er optimistiske. Det har vært tøft lenge, men journalistene er flinke til å tillære seg nye måter å presentere stoff på. Det var ikke negativt at journalistikken ble modernisert, men nå trenger vi nok journalister til å faktisk gjøre jobben. Det er jeg bekymra for at vi ikke har, sier Frantzen.

«Formidabel» vekst

Som følge av nedbemanningene har Fædrelandsvennen måttet finne en balanse mellom den langsomme journalistikken og den raske nyhetsjournalistikken.

– Vi har jobbet knallhardt for å være nettstedet folk går til når noe skjer på Sørlandet. Samtidig har vi bygd opp et miljø for undersøkende journalistikk og prioritert hardere på hvilke saker vi dekker i den daglige nyhetsjournalistikken, sier Ljøstad, som sier avisa har hatt en «formidabel» vekst i digitale abonnementsinntekter i det siste.

– Jeg er faktisk mer optimistisk enn jeg har vært på lenge, sier han.

Selv om redaktøren ser lyst på framtida til Fædrelandsvennen, tror han at det vil bli flere nedbemanninger i hele virksomheten, også i redaksjonene. Han mener likevel at det finnes en smertegrense for hvor små redaksjonene kan være.

– Hvis vi lykkes med ytterlige vekst i den digitale abonnementsøkonomien, vil dette gå bra. Men vi må ha store nok redaksjoner til å levere innhold folk vil betale for.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.