Torsdag 18. juli 2019
SOLNEDGANG I HERJET LAND: Houthi-militsen og Hadi-regjeringen fortsetter krigen om makta i Jemen, uten en endelig politisk løsning i sikte. Krigen har ført til den verste humanitære katastrofen i verden, ifølge FN. FOTO: MOHAMMED HUWAIS, AFP/NTB SCANPIX
Houthi-politiker stiller klare krav til en mulig fredsslutning i Jemen:
Koalisjonen må ut først
Mohamed al-Bukheiti
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.

Jemen

Søndag startet samtaler ledet av FN, der delegasjoner for Houthi-militsen i Jemen og den internasjonalt anerkjente regjeringen til president Abdo Rabbo Mansour Hadi deltok.

«Partene ble enige om en mekanisme og nye tiltak for å gjeninnsette våpenhvilen, som skal gjennomføres så snart som mulig», het det i en uttalelse fra FN på mandag.

Den sjiamuslimske Houthi-militsen gir svært sjelden intervjuer, men Klassekampen har snakket med Mohamed al-Bukheiti, medlem i Houthi-bevegelsens politiske ledelse.

På spørsmål om hvordan han vurderer Emiratenes nedtrapping, da de i forrige uke trakk store deler av sine bakkestyrker ut av Jemen, er han ikke i tvil.

– Maktbalansen på bakken har endret seg i houthienes favør. Våre militære evner har økt, og folket er blitt mer bevisst. Emiratene begynner å forstå at dette er en krig de ikke kan vinne. Saudi-Arabia må innse det samme, sier han på telefon fra Sanaa i Jemen.

Fakta

Houthi-bevegelsen:

• Klassekampen har snakket med Houthi-politikeren Mohamed al-Bukheiti.

• Houthi er en islamistisk sjiamuslimsk bevegelse dannet av Mohamed al-Houthi i 1992.

• Den består av Zaidi-sjiamuslimer, som står teologisk nærmest sunnimuslimene.

• De kjemper mot politisk og økonomisk marginalisering av sjiamuslimer i Jemen.

• Houthi-militsen deltok i opprøret i 2011, som avsatte president Ali Abdallah Saleh, men følte seg marginalisert igjen i det nye regimet.

• I 2014 avsatte de president Abdo Rabbo Mansour Hadi.

• I 2015 gikk en Saudi-ledet koalisjon til krig mot houthiene for å gjeninnsette Hadi.

Våpenhvile

Denne ukas delegasjonsmøter fant sted på et skip 30 kilometer utenfor Jemen.

Houthiene og president Hadis regjering inngikk i desember i fjor en våpenhvile i Sverige. Begge parter har siden det brutt våpenhvilen gjen­tatte ganger.

Ifølge avtalen skulle begge trekke seg ut av den strategiske havnebyen Hodeida og legge til rette for et FN-ledet styre av havna. Hodeida er inngangsporten til meste­parten av varene som fraktes inn til landet.

Begge parter er blitt beskyldt for å forhindre at mat og bistand når fram til de trengende, i det som FN har kalt «den verste humanitære katastrofen» i verden. Krigen har drept over 10.000 mennesker, hundretusener er drevet på flukt og millioner er truet av sultkatastrofe, ifølge FN.

Sterkere militært

Houthiene har siden 1990-tallet kjempet mot regimets marginalisering av sjiamuslimer i landet. Med støtte fra Iran har de vært i krig mot regjeringshæren og den Saudi-ledede koalisjonen siden 2015. Saudi-Arabia og Emiratene er de som i praksis fører krigen på vegne av koalisjonen. Mer enn fire år seinere har krigen ikke brakt landet nærmere en politisk løsning.

Al-Bukheiti sier houthiene ikke er i krig med noen, men at de «forsvarer landet mot en aggresjon fra nabolandene».

– Det blir ingen fred før Saudi-Arabia og Emiratene trekker seg helt ut, sier han.

– Du sier houthienes militære evner er større i dag. Iran anklages for å forsyne dere med moderne våpen. Stemmer dette?

– Vi spør ikke hvor Saudi-Arabia og Emiratene får sine våpen fra, men vi spør dem hvorfor de bruker dem mot Jemen, sier han.

– Men forsyner Iran dere med våpen?

– Det er vanskelig å smugle raketter til oss. Mesteparten av våpnene vi har, ble etterlatt av jemenittiske styrker i hovedstaden. Vi har selv videreutviklet en del våpen, som har ført til at vi nå angriper mål i Saudi-Arabia, svarer han.

De siste månedene er titalls blitt såret, og flere drept i angrepene mot Saudi-Arabia.

Steile fronter

Abdo Rabbo Mansour Hadi ble valgt som eneste kandidat i presidentvalget i Jemen i 2012. Han ble nominert unisont av landets politiske fraksjoner, inkludert houthiene. Avtalen mellom disse, brakte fram Hadis samlings­regjering.

Men i 2014 avsatte Houthi-militsen den internasjonalt anerkjente Hadi-regjeringen, drev Hadi ut fra hovedstaden Sanaa og kuppet makta. Det er den versjonen FN og det internasjonale samfunnet anerkjenner.

Men houthiene har en annen fortelling om hva som skjedde i 2014, få måneder før Saudi-Arabia på oppfordring fra Hadi-regjeringen startet krigen for å gjeninnsette ham.

– Vi drev ikke Hadi på flukt fra Sanaa. Vi ba ham bli sittende fram til nyvalg, men han ønsket å skape politisk vakuum og bringe landet ut i kaos, sier al-Bukheiti.

– Hadi-regjeringen hevder dere brøt avtalen dere inngikk i 2012?

– Det stemmer ikke. Avtalen betinget blant annet at alle fraksjoner skulle innlemmes i landets hær og politi. Det skjedde ikke under Hadi, på grunn av press fra andre land, sier han.

Dessuten ønsket Hadi, ifølge Bukheiti, å legge ut grunnlovsutkastet for en folkeavstemning «før politisk enighet rundt den var oppnådd».

– Vi kuppet heller ikke makta, ellers ville vi ha opprettet en Houthi-regjering med det samme. Vi ventet i tre år med å danne en slik regjering, sier al-Bukheiti.

– Hvilke krav stiller houthiene for en politiske løsning?

– Etter at Saudi-Arabia og Emiratene trekker seg helt ut, må jemenittene ha en dialog og bli enige om en rettferdig politisk løsning.

Med det mener han «en sentral forsoningsregjering, som speiler maktbalansen på bakken», og der «alle politiske fraksjoner er med».

Nettopp dette er den store floka i konflikten: Partene er uenige om hvordan denne maktbalansen på bakken er.

Iran står ikke aleine

USA har innført tøffe sanksjonene mot Iran, etter at Washington trakk seg ut av atomavtalen med Iran i fjor. I mai trappet USA opp sitt militære nærvær i Persiabukta. Analytikere frykter at Iran-støttede militser vil dra flere land i en krig mellom Iran og USA.

– Hizbollah i Libanon har sagt at Iran ikke blir stående aleine ved en militær konfrontasjon med Iran. Hva sier dere?

– USA og deres partnere er ansvarlig for angrep og aggresjon i Midtøsten. Vi har mye til felles med Iran, blant annet deres støtte til Palestina. Saudi-Arabia og Emiratene dilter derimot etter USA, sier han.

– Men hva vil dere gjøre om USA angriper Iran?

– La meg si det slik: Dersom USA og deres allierte setter regionen i flammer, vil vi marsjere inn til Saudi-Arabia. Starter man en brann, må man regne med å bli brent av flammene, sier al-Bukheiti.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.