Onsdag 17. juli 2019
VONDT: Helsefagarbeider Jørgen Aanerud er veldig glad i jobben i hjemmesykepleien, men lav arbeidsstilling og tunge løft gir ham smerter i ryggen. Når Klassekampen møter ham, er han hjemme fra jobb fordi ryggen sier stopp.
De yngste helsefagarbeiderne sliter med å få full jobb, mens de eldste har helseproblemer:
Kun en av tre jobber fullt
Undersak

Ap mener heltid er kommunenes ansvar

Behovet for helsepersonell øker i takt med den aldrende befolkningen. I 2005 satte Stoltenberg-regjeringen som mål å utdanne 4500 nye helsefagarbeidere hvert år. Man har ikke vært i nærheten av å nå målet, og i rekordåret 2018 tok 3486 personer fagbrev.

Minst tre grep må på plass for å gjøre yrket attraktivt, ifølge stortingsrepresentant, Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

– Vi trenger flere gode, faste stillinger. Mange kommuner og lokale folkevalgte må ta det ansvaret, sier han.

Flere kommuner presser gjennom bruk av midler­tidighet, ifølge Sandtrøen.

– Etter at man fra nasjonalt hold presset gjennom muligheten for å ansette folk på midlertidige kontrakter uten at det er behov for det, er dette blitt et lokalt tema.

Det tredje grepet handler om verdisynet innenfor eldreomsorgen, mener stortings­representanten.

– Skal vi ha best mulig eller billigst mulig eldreomsorg? Vi mener best mulig.

– Da trenger kanskje kommunene litt mer penger?

– Ja, det er det siste poenget, at kommuneøkonomien må styrkes, sier Santrøen som mener at to av tre i deltid er for mye.

– Mange med utdanning står utenfor arbeidslivet på grunn av helserelaterte plager. Er heltid et mål uansett?

Heltid er ofte avgjørende for å få ei lønn som er levelig. Det er underbemanning i sektoren, så mange blir utslitt av å jobbe, sier Sandtrøen.

Helsefagarbeidere jobber mest turnus, ifølge SSB. Forskning fra Universitetet i Bergen viser at å gå fra seinvakt til tidligvakt er mer skadelig enn nattarbeid.

– Er det noe med hvordan vi organiserer arbeidet i omsorgssektoren?

– Jeg ser kommuner hvor folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte sammen lager ordninger som gir en liten gulrot for å jobbe ekstra, flere helger for eksempel, og dermed får kabalen til å gå opp.

– Kveldsarbeid er slitsomt selv om man får ekstra betalt?

– Ja, dette kan være både dagarbeid og kveldsarbeid. Det er viktig å få den hel­heten til å gå opp. Over tid tror jeg det vil føre til at flere vil ønske å være en del av helse- og omsorgssektoren. Fulle, faste stillinger og gode arbeids­forhold er bra for arbeids­takerne og trygt for brukere, pasienter og pårørende, sier Santrøen.

UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.

arbeidsliv

Jørgen Aanerud har jobbet fem år i hjemmesykepleien på Søndre Nordstrand i Oslo. Først i mai i år fikk han en 70 prosent stilling.

– Etter lærlingtida jobbet jeg som ekstravakt og ba om å få noe fast. Da ga de meg 20 prosent. Det var ikke nok til å leve av, så jeg tok ekstra­vakter og måtte lappe på med en 20-prosentstilling i en annen jobb, sier han.

To av tre helsefagarbeidere jobbet deltid i 2016, ifølge en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Unge ny­utdannede vil gjerne ha faste, fulle stillinger, men sliter med å få dem. Nesten 80 prosent av 19-åringene i bransjen jobber deltid. Først når de blir 39, er sjansen større for å ha en heltids­stilling, ifølge rapporten.

Når vi møter Aanerud i en leilighet på Holmlia i Oslo, er det ikke lenge siden hver­dagen så helt annerledes ut.

– Før jeg fikk en større stilling, var det tre år i usikkerhet. Jeg levde til daglig under press og stress fordi jeg ikke visste om jeg fikk nok vakter til å betale husleia og andre regninger, sier han.

Stresset gikk utover helsa.

– Den psykiske belastningen gjorde at den fysiske belastningen ble større. Man ­sover dårligere og immunforsvaret svekkes så man blir syk, sier han.

Fakta

Deltid i helsefag:

• To av tre helsefagarbeidere jobbet i deltidsstilling i 2016.

• I 2016 sto 26 prosent av alle med helsefagarbeiderrelatert utdanning utenfor arbeidslivet, mange grunnet dårlig helse.

• Nærmere 80 prosent av nyutdannede 19-åringer jobber deltid.

• 10 prosent av helsefagarbeidere i alderen 45 til 59 år mottok 10 uførepensjoni 2016.

Full jobb for krevende

Én av fire med helsefag­arbeiderrelatert utdanning jobber ikke, og de fleste av disse mottar uførepensjon, ifølge rapporten.

En av rapportforfatterne, Othilde Skjøstad, sier at jobben er fysisk belastende.

– Det er mange tunge løft. Eldre jobber mer deltid, og mange av dem som ikke jobber, mottar helserelaterte ytelser. Det tyder på at det er noe helsemessig som gjør at de ikke jobber, og at man ikke klarer å stå i jobben fordi det er tungt, sier Skjøstad til Klassekampen.

Før Aanerud begynte som helsefagarbeider, hadde han sjelden vondt i ryggen. Nå betyr vintrene «konstant moderat smerte». Nå er han hjemme fra jobb fordi ryggen sier stopp.

– Når man over tid står i feil arbeidsstilling, vil jo ryggen ta skade av det, sier Aanerud.

– Vil du ha full jobb?

– Rent økonomisk vil jeg ha en full stilling for at jeg skal få ta opp boliglån og ha forutsigbarhet. Men jeg vil gjerne kunne jobbe til jeg når pensjonsalder. Den fysiske belastningen er for stor til at det går hvis jeg jobber 100 prosent, sier han.

Vil ha flere kolleger

Mye kunne vært løst hvis man ansatte flere, tror Aanerud som sier at det handler om grunnbemanning.

– Vi er nå seks team og noen av dem har det veldig bra. Men hadde vi fått inn fire til i turnusen, en på hvert av teamene som sliter, hadde mye vært gjort. Brukerne hadde blitt tryggere. De merker at vi er stresset, sier han.

– Kunne det vært bra for helsa til helsefagarbeiderne?

– Rent psykisk, ja, på grunn av stresset. Men det blir ikke nødvendigvis færre tunge løft. Brukerne blir jo ikke noe lettere fordi vi er flere på jobb. Men det er klart at da er det lettere å koordinere det slik at man ikke går til de samme brukerne så ofte og at man kan få en hvileperiode, sier han.

Kommunene trenger mer penger, mener Aanerud, så de kan ansette flere folk i det han mener er et givende yrke.

– Vi lærer mye om medisiner, ernæring og omsorgs­teknikker. Helsefagarbeidere får brei kompetanse og vi får hjelpe andre. Det er et utrolig fint yrke.

Strukturelt problem

Små deltidsstillinger lyses ut fordi arbeidsgivere sliter med å få turnusen til å gå opp, ifølge Othilde Skjøstad i SSB.

– Når arbeidsgiver regner sammen helger og kvelder og arbeidstimer per uke, er det lettere å lyse ut deltids­stillinger for å dekke opp den resten som blir igjen, sier hun.

– Dette er et strukturelt problem. Selv om arbeids­takerne vil ha fulle stillinger, får de det ikke, sier Skjøstad.

Mange tar helsefagarbeiderutdannelse fordi de hører at de får jobb, ifølge Aanerud i hjemmesykepleien.

– Og det er jo ikke en løgn. Det er en sannhet med modifikasjoner. Du får jobb, og hvis du tar en stilling her og der, kan du jobbe opp mot 150 prosent som nyutdanna, men det er vanskelig å få faste og fulle stillinger, sier Aanerud.

Han har liten tro på stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøens (Ap) forslag om å gi en gulrot for å få ansatte til å jobbe flere helger .

– Nei, overhodet ikke. Vi er sosiale, vi har vennskap og forhold. Det er ytterst får goder som erstatter det å kunne møte venner og kose seg en helg, sier han.

ainah@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.