Tirsdag 16. juli 2019
FRAMTIDIG MEDISIN? Forskerne om bord forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» samler prøvene fra havbunnen. Nå venter utallige analyser og dokumentasjon før ny medisin kan utvikles.
Forskningsekspedisjonen til Nordpolen kan gi grunnlag for nye medisiner:
Kreftkur på havets bunn
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.

Forskning

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Barentshavet

I framtida kan noen kreft­pasienter få medisin basert på dyr som lever på havbunnen utenfor Bjørnøya. Den omfattende prosessen med å gjøre funnet til kreftmedisin pågår. Kjemi fra dyret som fagfolk kaller en hydroide er testet på ulike kreftceller i laboratorium. Nå gjør man klart for ­dyreforsøk, samtidig som ­interessen fra den farmasøytiske industrien øker.

Samtidig som at forskere i hvite frakker jobber i sterile laboratorium ved Universitetet i Tromsø, arbeider deres kolleger med å skille ut interessante bunndyr fra gjørmelignende bunnmasser.

Forskningsskipet «Kronprins Harald» er på et treukers tokt mellom Nordkapp og Nordpolen, for å lete etter nye arter fra arktiske strøk. Funnene som gjøres skal til Marbank som samler og artssorterer, og så tar Marbio over for å lete etter interessante kjemiske forbindelser.

– Vår jobb er å analysere bioaktivitet i de ulike funnene, fra større skapninger som svamp, kråkebolle og sjøpølse, til sopp, bakterier og mikro­alger, sier professor Espen Hansen ved Marbio.

Fakta

Ferd til Nordpolen:

• Klassekampen har vært med da et norsk skip for første gang skulle seile til verdens nordligste punkt.

• «Kronprins Haakon» dro fra Tromsø 3. juli med 36 forskere om bord.

• Dette var styrkeprøven til Norges nye forskningsisbryter som kostet 1,5 milliarder kroner.

• Søndag morgen måtte skipet snu. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tykkere og tettere is enn forventet.

Fra tropene til polområder

– Kjemiske forbindelser fra arktisk hav kan bli ny antibiotika. De kan drepe kreftceller og kan ha gunstig virkning for hjerte- og karsykdommer, sier Espen Hansen.

– I tillegg kan forbindelser hentet fra organismer fra ­havet stimulere kroppens ­immunforsvar og dempe ­betennelser.

Hittil er råstoffet til de fleste av dagens medisiner hentet fra regnskog og tropiske strøk. Forskere har allerede dokumentert at individer som overlever og formerer seg på havbunnen i nord, i kulde, mørke, høyt trykk, med lite næring og omgitt av fiender, har motstandsstoffer som medisinindustrien trenger.

– Prosessen fra funn til ­medisin er lang og innholdsrik. Vi må blant annet dokumentere nøyaktig hvordan stoffene kan påvirke de enkelte lidelser, sier Hansen.

Forskere ved Norges arktiske universitet i Tromsø jobber tett med Havforskningsinstituttet som har ansvar for råvareinnsamling og Marbank. For å utvikle legemidler er tyske Max Planck Institutt en viktig samarbeidspartner, og de har lang erfaring med å utvikle ny medisin.

Funn i 2006

I 2006 var det prospekteringstokt ved Bjørnøya og blant de mange funnene var en hydroide, et dyr som lever i kolonier og likner litt på granbar – ikke ulikt en juledekorasjon.

– Vi fant en serie molekyler i dette dyret som tidligere ikke var beskrevet. Disse har egenskaper til å drepe celler målrettet, ikke bare drepe alle celler som deler seg, slik medisinen gjør i dag, sier Espen Hansen.

Han vil ikke garantere at dette blir ny kreftmedisin, men bekrefter at man nærmer seg å nå målet.

Fisker for forskning

Barentshavet ligger aldri helt stille. Om bord i et skip som stadig er i bevegelse samles det inn prøver fra overflata, vannsøyla og havbunnen. For hver bomtrål med gjørmeliknende masse som heises opp, står forskere klare med spent forventning. Når massene spyles og sorteres, er det mange kjente bunndyr, men også noen man må ta en nærmere titt på.

Noe man blant annet ser nærmere på er fisken uer. Denne har gift i piggene, men fra gamle fiskere vet man at i fiskens øye kan en hente motgift. Begge disse stoffene blir nå grundig studert av forskere i Tromsø.

Marinbiolog Robert Johansen arbeider for Marbank og kaller seg fisker. Han har de siste ti årene deltatt på minst 20 tokt til havs og har samlet og artsbestemt biologisk materiale langs hele norskekysten, Barentshavet og rundt Svalbard. Genbanken skal være tilgjengelig for alle, og forskere som ønsker det går låne av de innsamlede materialene. Nå skal Johansen og de andre norske forskerne inn i nye farvann.

– I Marbank har vi svært få prøver fra Polhavet og fra de virkelig store havdyr, sier han. I Barentshavet er det «varmt» atlantisk vann, mens det i store deler av Polhavet, under isen, er betydelig kaldere og en helt annet biologi, sier han.

Graver dypt

Forskerne vet ikke sikkert hva de vil finne på bunnen, som kan være inntil 4000 meter under båten. Men de forventer ulike bløtdyr som børstemark, skjell og snegler. Og her vil være bakterier, som ofte er reine fabrikker for å produsere interessante kjemiske stoffer.

– Vi forventer spennende funn i Polhavet. Vi skal klare å komme oss ned til bunnen også på de store havdypene med vår grabb, sier Johansen.

Marbank legger råstoff til rette for mer enn mulig medisin. Avdelingsleder Kirsti Lie Gabrielsen vet ikke hvor mange «innskudd» genbanken har, men er glad for hvert nye som kommer.

– Vi har så langt fra funnet og beskrevet alle. Jakta må fortsette, sier hun og er glad for den innsatsen universitetet gjør for å samle inn, såkalt bioprospektering.

– «Utlån» er etterspurt også blant dem som vil finne ny energi fra havet, som biodrivstoff fra tang og tare. Havet inneholder også råstoff til menneske-, dyre og fiskemat som det jobbes mye med, sier hun.

Det nye skipet «Kronprins Haakon» er blant verdens mest moderne forskningsskip og har ulike metoder for å samle prøver. Her er også ti laboratorier, ulike fryserom, trykktank for dykkere og et «hull» midtskips, en «moonpool» der instrumenter kan senkes ned i vannsøyla. Fartøyet kan gå i inntil to meter tjukk is og tilbyr instrumentering og bekvemmelighet som forskere til nå ikke har opplevd.

Målet for årets tokt mot nord var Nordpolen, der norske skip ikke har vært tidligere. Denne helga nådde skipet iskanten og skulle så ta seg inn i det islagte Polhavet der isforholdene skal være gunstig for ferdsel. Etter å ha møtt uventet tjukk is måtte skipet snu.

Fra Nordpolen skulle skipet gå rett sørover mot Svalbard og ti ganger ha stopp for å smale prøver. Av tekniske grunner ble planene endret (se sidesak).

rapp@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.
Fredag 9. august 2019
SKILLE: Jonas Gahr Støre (Ap) mener andelen heltidsansatte blir høyere når Ap har ordføreren i kommunen. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at han trolig har rett.