Tirsdag 16. juli 2019
FRAMTIDIG MEDISIN? Forskerne om bord forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» samler prøvene fra havbunnen. Nå venter utallige analyser og dokumentasjon før ny medisin kan utvikles.
Forskningsekspedisjonen til Nordpolen kan gi grunnlag for nye medisiner:
Kreftkur på havets bunn
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.

Forskning

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Barentshavet

I framtida kan noen kreft­pasienter få medisin basert på dyr som lever på havbunnen utenfor Bjørnøya. Den omfattende prosessen med å gjøre funnet til kreftmedisin pågår. Kjemi fra dyret som fagfolk kaller en hydroide er testet på ulike kreftceller i laboratorium. Nå gjør man klart for ­dyreforsøk, samtidig som ­interessen fra den farmasøytiske industrien øker.

Samtidig som at forskere i hvite frakker jobber i sterile laboratorium ved Universitetet i Tromsø, arbeider deres kolleger med å skille ut interessante bunndyr fra gjørmelignende bunnmasser.

Forskningsskipet «Kronprins Harald» er på et treukers tokt mellom Nordkapp og Nordpolen, for å lete etter nye arter fra arktiske strøk. Funnene som gjøres skal til Marbank som samler og artssorterer, og så tar Marbio over for å lete etter interessante kjemiske forbindelser.

– Vår jobb er å analysere bioaktivitet i de ulike funnene, fra større skapninger som svamp, kråkebolle og sjøpølse, til sopp, bakterier og mikro­alger, sier professor Espen Hansen ved Marbio.

Fakta

Ferd til Nordpolen:

• Klassekampen har vært med da et norsk skip for første gang skulle seile til verdens nordligste punkt.

• «Kronprins Haakon» dro fra Tromsø 3. juli med 36 forskere om bord.

• Dette var styrkeprøven til Norges nye forskningsisbryter som kostet 1,5 milliarder kroner.

• Søndag morgen måtte skipet snu. Skipet gikk inn i isen nordøst for Svalbard på cirka 80 grader nord, og møtte tykkere og tettere is enn forventet.

Fra tropene til polområder

– Kjemiske forbindelser fra arktisk hav kan bli ny antibiotika. De kan drepe kreftceller og kan ha gunstig virkning for hjerte- og karsykdommer, sier Espen Hansen.

– I tillegg kan forbindelser hentet fra organismer fra ­havet stimulere kroppens ­immunforsvar og dempe ­betennelser.

Hittil er råstoffet til de fleste av dagens medisiner hentet fra regnskog og tropiske strøk. Forskere har allerede dokumentert at individer som overlever og formerer seg på havbunnen i nord, i kulde, mørke, høyt trykk, med lite næring og omgitt av fiender, har motstandsstoffer som medisinindustrien trenger.

– Prosessen fra funn til ­medisin er lang og innholdsrik. Vi må blant annet dokumentere nøyaktig hvordan stoffene kan påvirke de enkelte lidelser, sier Hansen.

Forskere ved Norges arktiske universitet i Tromsø jobber tett med Havforskningsinstituttet som har ansvar for råvareinnsamling og Marbank. For å utvikle legemidler er tyske Max Planck Institutt en viktig samarbeidspartner, og de har lang erfaring med å utvikle ny medisin.

Funn i 2006

I 2006 var det prospekteringstokt ved Bjørnøya og blant de mange funnene var en hydroide, et dyr som lever i kolonier og likner litt på granbar – ikke ulikt en juledekorasjon.

– Vi fant en serie molekyler i dette dyret som tidligere ikke var beskrevet. Disse har egenskaper til å drepe celler målrettet, ikke bare drepe alle celler som deler seg, slik medisinen gjør i dag, sier Espen Hansen.

Han vil ikke garantere at dette blir ny kreftmedisin, men bekrefter at man nærmer seg å nå målet.

Fisker for forskning

Barentshavet ligger aldri helt stille. Om bord i et skip som stadig er i bevegelse samles det inn prøver fra overflata, vannsøyla og havbunnen. For hver bomtrål med gjørmeliknende masse som heises opp, står forskere klare med spent forventning. Når massene spyles og sorteres, er det mange kjente bunndyr, men også noen man må ta en nærmere titt på.

Noe man blant annet ser nærmere på er fisken uer. Denne har gift i piggene, men fra gamle fiskere vet man at i fiskens øye kan en hente motgift. Begge disse stoffene blir nå grundig studert av forskere i Tromsø.

Marinbiolog Robert Johansen arbeider for Marbank og kaller seg fisker. Han har de siste ti årene deltatt på minst 20 tokt til havs og har samlet og artsbestemt biologisk materiale langs hele norskekysten, Barentshavet og rundt Svalbard. Genbanken skal være tilgjengelig for alle, og forskere som ønsker det går låne av de innsamlede materialene. Nå skal Johansen og de andre norske forskerne inn i nye farvann.

– I Marbank har vi svært få prøver fra Polhavet og fra de virkelig store havdyr, sier han. I Barentshavet er det «varmt» atlantisk vann, mens det i store deler av Polhavet, under isen, er betydelig kaldere og en helt annet biologi, sier han.

Graver dypt

Forskerne vet ikke sikkert hva de vil finne på bunnen, som kan være inntil 4000 meter under båten. Men de forventer ulike bløtdyr som børstemark, skjell og snegler. Og her vil være bakterier, som ofte er reine fabrikker for å produsere interessante kjemiske stoffer.

– Vi forventer spennende funn i Polhavet. Vi skal klare å komme oss ned til bunnen også på de store havdypene med vår grabb, sier Johansen.

Marbank legger råstoff til rette for mer enn mulig medisin. Avdelingsleder Kirsti Lie Gabrielsen vet ikke hvor mange «innskudd» genbanken har, men er glad for hvert nye som kommer.

– Vi har så langt fra funnet og beskrevet alle. Jakta må fortsette, sier hun og er glad for den innsatsen universitetet gjør for å samle inn, såkalt bioprospektering.

– «Utlån» er etterspurt også blant dem som vil finne ny energi fra havet, som biodrivstoff fra tang og tare. Havet inneholder også råstoff til menneske-, dyre og fiskemat som det jobbes mye med, sier hun.

Det nye skipet «Kronprins Haakon» er blant verdens mest moderne forskningsskip og har ulike metoder for å samle prøver. Her er også ti laboratorier, ulike fryserom, trykktank for dykkere og et «hull» midtskips, en «moonpool» der instrumenter kan senkes ned i vannsøyla. Fartøyet kan gå i inntil to meter tjukk is og tilbyr instrumentering og bekvemmelighet som forskere til nå ikke har opplevd.

Målet for årets tokt mot nord var Nordpolen, der norske skip ikke har vært tidligere. Denne helga nådde skipet iskanten og skulle så ta seg inn i det islagte Polhavet der isforholdene skal være gunstig for ferdsel. Etter å ha møtt uventet tjukk is måtte skipet snu.

Fra Nordpolen skulle skipet gå rett sørover mot Svalbard og ti ganger ha stopp for å smale prøver. Av tekniske grunner ble planene endret (se sidesak).

rapp@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.