Mandag 15. juli 2019
MATT: Leder for Fotografihuset Erling Johansen sier han blir matt av at andre institusjoner føler seg truet av det planlagte Fotografi­huset på Sukkerbiten i Oslo. FOTO: SIV DOLMEN
Fotografihuset på Sukkerbiten i Oslo vil være «bredt og folkelig». Det er ikke konkret nok, sier fotografer.
Fotohus splitter miljøet
Undersak

– Bakstreversk holdning til kunst og kultur

Erling Johansen er leder for Fotografihuset. Han understreker at ingen trenger å bekymre seg for at fotografiet ikke vil bli tatt på alvor, og sier han blir matt av kritikken om at de tar penger fra andre kunstinstitusjoner.

– At vi skal kjempe mot hverandre på denne måten er mildt sagt merkelig. Vi synes alle andre kunsttiltak er flott, men at andre institusjoner nå føler seg truet og handler ut ifra det synes jeg er en bakstreversk tilnærming til kunst, kultur og formidling, sier han.

Johansen forteller at mer detaljerte planer for programmering og kuratering utvikles og synliggjøres framover, nå som de har funnet tomt.

– Kan du utdype hva dere mener med å være “bredt og folkelig”?

– Det handler om hvordan vi forholder oss til fotomiljøet innad og publikummet utad. Vi vil favne alle de fotografiske sjangerne, samt signalisere at vi også skal være et opplevelsessenter hvor ny teknologi bidrar til å nå ut breiere.

Fotografene Andrea Gjestvang, Helge Skodvin og Dag Alveng er alle positive til det nye Fotografihuset som nå er under planlegging i Oslo.

– Det er på tide at vi får et eget visningssenter for fotografi, og jeg håper de skaffer seg sterk fagkompetanse. Et slikt hus bør kunne stille ut nyskapende verk fra norsk og internasjonal fotokunst, samtidig som det har en folkelig appell, sier Gjestvang, som tidligere har jobbet som frilansfotograf for Klassekampen. Hun trekker fram den kjente fotomuseet Fotografiska i Stockholm som et forbilde å strekke seg etter. Det samme gjør Helge Skodvin.

– Fotografiska har blitt en dundrende suksess. Jeg vet om flere kolleger som reiser ens ærend til Stockholm for å besøke det museet, sier Skodvin.

Dag Alveng synes det planlagte Fotografihuset er en fantastisk mulighet på Norges beste tomt.

– Siden vi ikke vet hva programmet blir ennå er det viktigste nå å være positiv og gripe muligheten når Hav Eiendom vil satse på fotografi, sier han.

Morten Andenæs
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.

kultur

I 2023 skal det planlagte Fotografihuset stå klart på havnetomta Sukkerbiten, som ligger ved operaen i Oslo.

Huset skal ifølge nettsidene bli «en verdensarena for fotografi», og målet er å trekke 250.000 betalende besøkende årlig.

I et intervju med Klassekampen forrige uke hevdet leder Erling Johansen at prosjektet har hele fotomiljøets støtte. Også på Fotografihusets nettsider hevdes det at Fotografihuset «representerer hele det norske fotomiljøet».

Men flere kilder fra fotomiljøet som Klassekampen har vært i kontakt med, bestrider dette. Blant dem styreleder Morten Andenæs ved Fotogalleriet i Oslo.

– Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke veit hva er, sier Morten Andenæs.

Fakta

Fotografihuset på Sukkerbiten :

• I 2018 inngikk Hav Eiendom AS og Fotografihuset AS en intensjonsavtale om å etablere Fotografihuset på tomta Sukkerbiten i Oslo.

• Fotohuset har som mål å bli «en verdensarena for fotografi!», ifølge husets nettsted.

• På nettstedet hevdes det også at huset «representerer hele det norske fotomiljøet». Flere Klassekampen har snakket med, motsier dette.

Mangler tydelig program Fotogalleriet er et oslobasert visningssted som er viet fotobasert kunst. Andenæs sier de i utgangspunktet er positive til tiltak som åpner opp det fotografiske feltet.

– Men vi synes det er vanskelig å støtte opp under et prosjekt som ikke har vist tegn til konkret programmering.

Styrelederen reagerer på at det planlagte Fotografihuset annonserer at de har støtte, både offentlig og privat – midler som er sårt tiltrengt i andre deler av kunstlivet.

– Andre institusjoner som blant annet UKS, Melk, Tenthaus Oslo og oss selv er underfinansierte og har dårlig med produksjonsmidler. Så vidt jeg vet må de aller fleste visningssteder vise både til framtidig programmering og historikk før de får støtte.

Som et visningssted som har viet seg til fotobasert kunst i over 40 år, har styret måttet ta stilling til Fotografihusets ønske om å favne «bredt og folkelig».

– Når de sier de skal favne bredt er dette er en indirekte beskjed om at de visningsstedene som allerede finnes ikke favner bredt nok, sier han.

Frykter Fredriksen-modell

Også Christian Tunge ved visningsstedet Melk er kritisk til det nye Fotografihuset etter å ha vært på en presentasjon av prosjektet. Der skal grunnleggerne ha fortalt at de skulle være «innovative, spennende, freshe, moderne, og edgy».

«De ordene betyr ingenting. Det er derfor vanskelig å ta stilling til Fotografihuset», skriver han i en sms.

Han stiller også spørsmål ved hvordan huset skal finansieres.

«Det skal være en del offentlige midler, en del billettinntekter og en del private sponsorer. Går vi da i retning Fredriksen-modellen? Det tror jeg ikke byens innbyggere eller fotofeltet er tjent med», skriver han med henvisning til den omstridte avtalen Nasjonalmuseet nylig inngikk med døtrene til shippingmagnat John Fredriksen.

Neglisjerer historien

Nina Strand, fotograf, skribent og redaktør for tidsskriftet Objektiv, opplever heller ikke at hele fotomiljøet står bak prosjektet på Sukkerbiten.

– Alle er nysgjerrige på det, men jeg er ikke like sikker på at alt av store og små institusjoner kommer med sin støtte, sier hun.

Hun mener man i narrativet rundt behovet for huset kan få inntrykk av at det ikke har vært vist noe særlig fotografi i Norge før.

– Da glemmer man fort arbeidet til andre uavhengige visningssteder og vår stolte historie for å vise fotografi ved eksisterende institusjoner mener hun.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.