Mandag 15. juli 2019
MØTER SKEPSIS: Ursula von der Leyen må skaffe seg støtte fra 194 parlamentarikere før avstemmingen i EU-parlamentet i morgen, her i forkant av partihøringer i Brussel 10. juli. FOTO: JEAN-FRANCOIS BADIAS, AP/NTB SCANPIX
• Grønne og venstreradikale sier nei • Sosialdemokrater og liberale i tvil
EUs usikre lederkandidat
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.

EU

Etter harde forhandlinger i Brussel landet statslederne for EU-landene på et kompromissforslag til EU-kommisjonen, EUs «regjering», 2. juli:

Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen ble forslått som kommisjonspresident.

IMF sjef, franske Christine Lagarde ble nominert som sjef for den europeiske sentralbanken. Spanias utenriksminister Josep Borell er nominert til EUs utenrikstoppjobb.

Tirsdag denne uka skal nominasjonene stemmes over i EU-parlamentet. Da må den tyske forsvarsministeren få 376 av 751 stemmer. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det kun det konservative Europeans peoples party (EPP) med sine 182 mandater som hadde sagt de vil støtte von der Leyen.

Fakta

Valg til kommisjonen:

• Tirsdag 16. juli skal det velges ny president for EU-kommisjonen.

• Tyske Ursula von der Leyen er nominert, men har foreløpig ikke de 376 stemmene som kreves for å bli valgt.

• Så langt stiller kun von der Leyens gruppering EPP seg bak hennes kandidatur. De har 182 mandater.

• De grønne, sosialistene i GUE/NGL og høyrepopulistene i ID har gjort det klart at de vil stemme mot. De har til sammen 188 mandater.

• Sosialdemokratene, de liberale og den andre konservative grupperingen i EU-parlamentet har ikke konkludert hvordan deres 324 mandater skal stemme.

Kaotisk nominasjon

Nominasjonen av von der Leyen er kontroversiell blant annet fordi hun ikke var blant toppkandidatene til EU-valget. Ved forrige EU-valg i 2014, ble det etablert som prinsipp at partigruppene i EU-parlamentet skulle nominere en toppkandidat, og at medlemslandenes regjeringer så skulle nominere en kommisjonspresident blant disse.

Von der Leyen stilte ikke til EU-valget, og var heller ikke blant navnene som ble hyppigst nevnt i forkant. Forhåndsfavoritten Frans Timmermans ble blokkert av flere av landene i Øst- og Sentral-Europa, fordi han i sin rolle som visepresident for EU-kommisjonen har kritisert den demokratiske utviklingen i blant annet Ungarn og Polen.

Heller ikke den andre forhåndsfavoritten, den danske EU-kommissæren for konkurranse, Margrethe Vestager, fikk med seg et flertall av landene. Dermed åpnet det seg for det uventede valget av den tyske forsvarsministeren. Von der Leyen innrømmet selv i nominasjonshøringen med De grønne 10. juli at hun fikk vite at hun var kandidat til EUs toppjobb få dager før hun ble nominert.

Rødt og grønt nei

10. juli deltok Ursula von der Leyen på høringer hos partigrupperingene i EU-parlamentet. Der klarte hun ikke å overbevise De grønne (74 mandater) eller den sosialistiske grupperingen GUE/NGL (41 mandater).

Enhedslisten fra Danmark er med i sistnevnte gruppering i EU-parlamentet. Deres europarepresentant Nikolaj Villumsen viser til klimakamp når han forklarer hvorfor de stemte mot von der Leyen.

– For oss (GUE/NGL, journ.anm.) er det avgjørende å sette i gang med klimahandling før klimaendringene kommer ut av kontroll. Det avviste von der Leyen. Hun vil ikke heve EUs ambisjoner, og det er fullstendig uakseptabelt for oss, sier han.

Kritikken deles av De grønne som også skal stemme mot von der Leyen. Lederen for den grønne EU-gruppa, Ska Keller, kritiserte i von der Leyen i en facebookpost, 10. juli: « Vi hørte ingen konkrete forslag fra Ursula von der Leyen i dag, verken på rettssikkerhets eller klima».

Enhedslistens representant kritiserer også von der Leyens forslag på økonomiske spørsmål:

– Vi vil sette inn tiltak mot skatteparadiser og sosial dumping, men der har hun heller ikke tenkt til å handle. Det gjør at vi i NGL kommer til å stemme mot henne på tirsdag, slår Villumsen fast.

– Dette er et sted hvor EU-parlamentet har reell makt, og det er tragisk dersom Sosialdemokratene velger å bruke den makten til å stemme på en konservativ kommisjonspresidentlegger han til.

I nei-leiren finner vi også den høyrepopulistiske gruppa Identitet og Demokrati (ID, 73 mandater), hvor blant annet det italienske Lega og franske Nasjonal samling er med.

Klimakrav

Uten støtte fra GUE/NGL, ID og De grønne må kommisjonskandidaten få med seg liberale Renew Europe (RE, 102 mandater) og den andre konservative partigruppa European Conservatives and Reformist (ECR, 62 mandater). Dersom det går i boks, trenger von der Leyen støtte fra minst 24 sosialdemokrater for å nå grensa på 376 stemmer.

I går hadde ingen av partiene landet på om de vil støtte von der Leyen, men det er ventet at ECR vil stille seg bak den tyske forsvarsministeren. Både RE og sosialdemokratene S&D har fremmet skriftlige krav for å støtte kandidaturet.

For de liberale i RE er det viktigste å skjerpe EUs klimakrav fra von der Leyens forslag om 50 prosent kutt innen 2030 til 55 prosent. I tillegg ønsker RE å sikre deres danske førstekandidat Margrethe Vestager visepresidentposten i kommisjonen. Dette krav er det ventet at von Der Leyen vil gå med på.

Sosialdemokratenes krav er mer omfattende. I etterkant av høringen, som for dem var 9. juli, publiserte de en kravliste på fem sider. I tillegg til en mer ambisiøs klimapolitikk, ønsker S&D blant annet en europeisk plan for å bekjempe fattigdom og en minimumsskatt på 18 prosent for bedrifter.

De tyske medlemmene i S&Ds partigruppe er særlig skeptiske til von der Leyen, og flere har sagt at de vil stemme mot.

Den tyske EU-parlamentarikern Jens Geier gikk så langt at han sirkulerte et notat ved navn «Hvorfor Ursula von der Leyen er en utilstrekkelig og upassende kandidat» til sine partifeller. Der trekker han fram hvor dårlig stand det tyske forsvaret er i, og anklager fra 1980-tallet om at deler av von der Leyens doktoravhandling var plagiert.

Tysk skepsis

Von Der Leyen representerer det kristenkonservative partiet CDU i Tyskland, og har lenge vært trukket fram som en av forbundskansler Angela Merkels nærmeste i regjering. Før hun ble forsvarsminister i 2013, har hun vært arbeids- og sosialminister (2009 – 2013) og familieminister (2005 – 2009).

Til tross for solid erfaring har hennes arbeid som forsvarsminister blitt sterkt kritisert, blant annet av tidligere leder for de tyske sosialdemokratene, Martin Schultz. I en tweet fra 2. juli skriver han at «von der Leyen er vår dårligste minister. Det er tydeligvis nok til å bli kommisjonspresident».

Schultz er ikke alene om skepsisen i Tyskland. I en meningsmåling fra Deutchlandtrend, omtalt i den tyske avisa Deutsche Welle, svarer kun én av tre tyskere at de tror von der Leyen vil gjøre en god jobb i Brussel. 56 prosent mener hun vil gjøre en dårlig jobb.

martinu@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.