Mandag 15. juli 2019
MØTER SKEPSIS: Ursula von der Leyen må skaffe seg støtte fra 194 parlamentarikere før avstemmingen i EU-parlamentet i morgen, her i forkant av partihøringer i Brussel 10. juli. FOTO: JEAN-FRANCOIS BADIAS, AP/NTB SCANPIX
• Grønne og venstreradikale sier nei • Sosialdemokrater og liberale i tvil
EUs usikre lederkandidat
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.

EU

Etter harde forhandlinger i Brussel landet statslederne for EU-landene på et kompromissforslag til EU-kommisjonen, EUs «regjering», 2. juli:

Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen ble forslått som kommisjonspresident.

IMF sjef, franske Christine Lagarde ble nominert som sjef for den europeiske sentralbanken. Spanias utenriksminister Josep Borell er nominert til EUs utenrikstoppjobb.

Tirsdag denne uka skal nominasjonene stemmes over i EU-parlamentet. Da må den tyske forsvarsministeren få 376 av 751 stemmer. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det kun det konservative Europeans peoples party (EPP) med sine 182 mandater som hadde sagt de vil støtte von der Leyen.

Fakta

Valg til kommisjonen:

• Tirsdag 16. juli skal det velges ny president for EU-kommisjonen.

• Tyske Ursula von der Leyen er nominert, men har foreløpig ikke de 376 stemmene som kreves for å bli valgt.

• Så langt stiller kun von der Leyens gruppering EPP seg bak hennes kandidatur. De har 182 mandater.

• De grønne, sosialistene i GUE/NGL og høyrepopulistene i ID har gjort det klart at de vil stemme mot. De har til sammen 188 mandater.

• Sosialdemokratene, de liberale og den andre konservative grupperingen i EU-parlamentet har ikke konkludert hvordan deres 324 mandater skal stemme.

Kaotisk nominasjon

Nominasjonen av von der Leyen er kontroversiell blant annet fordi hun ikke var blant toppkandidatene til EU-valget. Ved forrige EU-valg i 2014, ble det etablert som prinsipp at partigruppene i EU-parlamentet skulle nominere en toppkandidat, og at medlemslandenes regjeringer så skulle nominere en kommisjonspresident blant disse.

Von der Leyen stilte ikke til EU-valget, og var heller ikke blant navnene som ble hyppigst nevnt i forkant. Forhåndsfavoritten Frans Timmermans ble blokkert av flere av landene i Øst- og Sentral-Europa, fordi han i sin rolle som visepresident for EU-kommisjonen har kritisert den demokratiske utviklingen i blant annet Ungarn og Polen.

Heller ikke den andre forhåndsfavoritten, den danske EU-kommissæren for konkurranse, Margrethe Vestager, fikk med seg et flertall av landene. Dermed åpnet det seg for det uventede valget av den tyske forsvarsministeren. Von der Leyen innrømmet selv i nominasjonshøringen med De grønne 10. juli at hun fikk vite at hun var kandidat til EUs toppjobb få dager før hun ble nominert.

Rødt og grønt nei

10. juli deltok Ursula von der Leyen på høringer hos partigrupperingene i EU-parlamentet. Der klarte hun ikke å overbevise De grønne (74 mandater) eller den sosialistiske grupperingen GUE/NGL (41 mandater).

Enhedslisten fra Danmark er med i sistnevnte gruppering i EU-parlamentet. Deres europarepresentant Nikolaj Villumsen viser til klimakamp når han forklarer hvorfor de stemte mot von der Leyen.

– For oss (GUE/NGL, journ.anm.) er det avgjørende å sette i gang med klimahandling før klimaendringene kommer ut av kontroll. Det avviste von der Leyen. Hun vil ikke heve EUs ambisjoner, og det er fullstendig uakseptabelt for oss, sier han.

Kritikken deles av De grønne som også skal stemme mot von der Leyen. Lederen for den grønne EU-gruppa, Ska Keller, kritiserte i von der Leyen i en facebookpost, 10. juli: « Vi hørte ingen konkrete forslag fra Ursula von der Leyen i dag, verken på rettssikkerhets eller klima».

Enhedslistens representant kritiserer også von der Leyens forslag på økonomiske spørsmål:

– Vi vil sette inn tiltak mot skatteparadiser og sosial dumping, men der har hun heller ikke tenkt til å handle. Det gjør at vi i NGL kommer til å stemme mot henne på tirsdag, slår Villumsen fast.

– Dette er et sted hvor EU-parlamentet har reell makt, og det er tragisk dersom Sosialdemokratene velger å bruke den makten til å stemme på en konservativ kommisjonspresidentlegger han til.

I nei-leiren finner vi også den høyrepopulistiske gruppa Identitet og Demokrati (ID, 73 mandater), hvor blant annet det italienske Lega og franske Nasjonal samling er med.

Klimakrav

Uten støtte fra GUE/NGL, ID og De grønne må kommisjonskandidaten få med seg liberale Renew Europe (RE, 102 mandater) og den andre konservative partigruppa European Conservatives and Reformist (ECR, 62 mandater). Dersom det går i boks, trenger von der Leyen støtte fra minst 24 sosialdemokrater for å nå grensa på 376 stemmer.

I går hadde ingen av partiene landet på om de vil støtte von der Leyen, men det er ventet at ECR vil stille seg bak den tyske forsvarsministeren. Både RE og sosialdemokratene S&D har fremmet skriftlige krav for å støtte kandidaturet.

For de liberale i RE er det viktigste å skjerpe EUs klimakrav fra von der Leyens forslag om 50 prosent kutt innen 2030 til 55 prosent. I tillegg ønsker RE å sikre deres danske førstekandidat Margrethe Vestager visepresidentposten i kommisjonen. Dette krav er det ventet at von Der Leyen vil gå med på.

Sosialdemokratenes krav er mer omfattende. I etterkant av høringen, som for dem var 9. juli, publiserte de en kravliste på fem sider. I tillegg til en mer ambisiøs klimapolitikk, ønsker S&D blant annet en europeisk plan for å bekjempe fattigdom og en minimumsskatt på 18 prosent for bedrifter.

De tyske medlemmene i S&Ds partigruppe er særlig skeptiske til von der Leyen, og flere har sagt at de vil stemme mot.

Den tyske EU-parlamentarikern Jens Geier gikk så langt at han sirkulerte et notat ved navn «Hvorfor Ursula von der Leyen er en utilstrekkelig og upassende kandidat» til sine partifeller. Der trekker han fram hvor dårlig stand det tyske forsvaret er i, og anklager fra 1980-tallet om at deler av von der Leyens doktoravhandling var plagiert.

Tysk skepsis

Von Der Leyen representerer det kristenkonservative partiet CDU i Tyskland, og har lenge vært trukket fram som en av forbundskansler Angela Merkels nærmeste i regjering. Før hun ble forsvarsminister i 2013, har hun vært arbeids- og sosialminister (2009 – 2013) og familieminister (2005 – 2009).

Til tross for solid erfaring har hennes arbeid som forsvarsminister blitt sterkt kritisert, blant annet av tidligere leder for de tyske sosialdemokratene, Martin Schultz. I en tweet fra 2. juli skriver han at «von der Leyen er vår dårligste minister. Det er tydeligvis nok til å bli kommisjonspresident».

Schultz er ikke alene om skepsisen i Tyskland. I en meningsmåling fra Deutchlandtrend, omtalt i den tyske avisa Deutsche Welle, svarer kun én av tre tyskere at de tror von der Leyen vil gjøre en god jobb i Brussel. 56 prosent mener hun vil gjøre en dårlig jobb.

martinu@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.